«En ikke uvesentlig årsak til at bonden ennå ikke har fått bukt med ugraset, er visstnok manglende kjennskap til dets utseende og levevis, dets vedlikeholdelse og formering.»
Emil Korsmo (Modernisert norsk)
I Korsmos ugrashage kan du se de viktiges ugrasplanene i landbruket samlet på ett sted og i form av levende planter. Det gir deg mulighet til å følge planteutviklingen fra frosten slipper taket om våren til frosten tar tak om høsten, og vinterdvalen for de flerårige plantene.
For bonden var og er ugras en utfordring. Emil Korsmo var selv utdannet agronom og hadde god kjennskap til utfordringene med ugras i åker og eng. Rundt 1900, da Korsmo startet sitt kartleggings- og opplysningsarbeid, så han at enkelte åkerstykker ikke ble dyrket. Ugraset hadde tatt overhånd, og bonden anså det som bortkastet å holde jorda i hevd. De manglet kunnskap om hvordan ugraset skulle bekjempes.
Ugras bidrar til en mindre og dårligere avling, enten det er korn, poteter – eller gras til ku og hest. Korsmo kartla avlingstap og beregnet det i kroner og øre. Han gjennomførte plantestudier og beregnet hvor effektivt ugraset kan spre seg. Disse regnestykkene brukte Korsmo for å overbevise bøndene om betydningen av ugrasbekjempelse.
Skal ugraset bekjempes, er det viktig å gjenkjenne ugrasplanten og ha kunnskap om dens livsforløpet. Av den grunn utarbeidet Emil Korsmo illustrasjoner som viste hele planten både over og under jorda i ulike livsstadier, slik at den kunne gjenkjennes. Disse detaljerte tegningene ble trykt på plansjer som ble spredt til bønder i inn- og utland. Korsmos ugrasplansjer omfatter 138 planter fordelt på 90 plakater. Illustrasjonene har plantenavn på norsk, tysk, engelsk og fransk i tillegg til det vitenskapelige navnet.
For Korsmo var målet å bekjempe ugraset. Av den grunn valgte Korsmo å gruppere plantene etter andre egenskaper enn slektskap. Han var den første til å dele plantene inn i undergrupper basert på etter hvor lenge de lever, og hvordan de sprer seg. Om de er ett- eller toårige eller flerårige og om de formerer seg gjennom frø eller rot. Denne inndelingen finner du igjen i ugrashagen. Dermed kunne bonden iverksette egnede tiltak for å bekjempe ugraset. Ofte var dette mekaniske tiltak, som luking eller radrensing – jorda harves opp og ødelegger ugraset. Men noe av ugraset lar seg ikke fjerne så enkelt, noe Korsmo også konstaterte. Han tok også i bruk 1920-tallets kjemiske stoffer i sine forsøk på å bekjempe ugraset.
Korsmos arbeid ble ansett som svært viktig av myndighetene. For å føre arbeidet videre ble han ansatt som statskonsulent i 1913 og fikk et personlig professorat ved NMBU i 1920.
I dag inngår ugrashagen som en viktig del av undervisningen ved NMBU. Plantevitenskapstudenter, landskapsingeniører, grøntanleggstudenter og landskapsarkitekter bruker hagen i fag som om fatter plantekjennskap og platenes livssyklus.