Kongeveien førte fra Christinania (Oslo) til Frederikshald (Halden), derav navnet den Frederikshaldske kongevei. Veitraseen er fra før 1650 og her har mange konger reist: Christian V (1685), Frederik IV (1704), Frederik V (1749), men ikke minst Carl XII og hans svenske hær i 1716.
En historisk allé
Den Frederikshaldske kongevei er kantet av trær gjennom universitetsparken. Henrik Stoltenberg, sokneprest i Ås 1758-1801, plantet en allé over prestegårdens grunn. Alleen er bevart i Åsbakken og langs Syverudveien til Ås kirke.
Askealleen er trolig opprinnelig, mens alleen i Åsbakken muligens helt eller delvis kan være fornyet på 1800-tallet. Åsbakkealleen ble supplert med nye treplantinger i 2016-17 av Acer pladanoides fk Korsa. Frøkilde ble valgt fordi den er fra Korsegården i Ås og frøkilde gir en variasjon mellom trærne i alleen som var ønskelig i en historisk allé.
Stoltenberg fikk også bygget en mur på hver side av veien for at folk ikke skulle kjøre over jordene når veiene var sølete og vanskelige om våren og høsten. Murene er siden tatt bort. Mot syd fortsatte Kongeveien forbi sorenskrivergården Vollebekk, hvor Christian Magnus Falsen bodde da han laget sitt utkast til Grunnloven i 1814.
Forandring og utvikling
Kongeveien mistet mye av sin betydning da Drøbakchausseen (Drøbakveien) ble bygget rundt 1880. Da Urbygningen ble oppført rundt 1900 ble den nederste delen av Kongeveien ned til Vollebekk fjernet og alleen munnet da heller ut på nordsiden av Urbygningen.
I forbindelse med byggingen av Veternærbygningen (2013-2021) ble det ved en felles innsats av NMBU og Statsbygg lagt et nytt veisystem. Veien fra 1960-tallet ble i 2015 sløyfet og lagt i en ny trasé i en svak s-kurve anlagt med forbindelse til Åsbakken. Veiskjæringer ble tilbakeført til nærmere opprinnelig terreng og NMBU opparbeidet et bekkedrag med kulper langs den nye veien.