Niagara er en serie åpne bekker, vannfall og dammer med planter, benker og kunstinstallasjoner, og strekker seg fra Andedammen og ned mot Jordfagsbygningen på NMBU.
Bekkehagen ble bygd i perioden 1941-1945 under ledelse av professor Olav Leif Moen. Plantegningene var trolig utført av hagearkitekt Oddvin Reisæter.
Gjennom årene har Niagara forfalt og grodd igjen, men i nyere tid har den fått nytt liv som del av NMBUs åpne overvannssystem. Et arbeid har pågått siden 2016 med å åpne opp og forlenge vannføringen, og beplante anlegget etter den opprinnelige planteplanen. Steinene her kommer fra NMBUs geologiske samling av stein.
Niagara leder nå vannet fra Andedammen videre til dammen «Lille Årungen», ved Veterinærbygningen.
I restaureringen ville man gjenskape opprinnelig utforming og uttrykk i størst mulig grad. Bekken ligger i kulper med steinsettinger mellom hver kulp. Beplantningen er en kombinasjon av ulike fuktighetselskende stauder. Plantefargene er balanserte, med både sarte farger og noen sterke fargeklatter, og har et uttrykk som framstår moderne selv i dag. Gresspartiene i bekken har en visuell funksjon, men renser og fordrøyer også vannet.
For å tette bunnen av bekken, ble det etter mye utprøving valgt å legge leire over en duk.