Ti år gammel hadde jeg min første sommerjobb med å ro ut til oppdrettsmerden for å fylle tørrfor i fôrautomaten. Arbeidsgiveren min var min far, Professor Harald Skjervold, som nylig var blitt introdusert for ideene om fiskeoppdrett av Morten Rømcke-Moe, direktør for Norsk Landbrukskjemi.
Forsøket i Skogsdammen skulle vurdere effekten av fargestoffet Cantaxantin i samarbeid med EWOS og Hoffmann La Roche, og ble ansett som vellykket. Fisken vokste tilfredsstillende, men smakte "myr og jord" grunnet dammens uegnede forhold. Fisken ble derfor flyttet til friskt saltvann i Drøbak og Oslofjorden, hvor den trivdes godt. Men utfordringer med fiskehelse, som vibriose, dukket opp, og Veterinærinstituttet ble involvert. Tradisjonelt ørretoppdrett var på den tiden basert på yngelproduksjon uten effektiv seleksjon av stamfisk. Min far, som hadde stor erfaring innen husdyravl, så potensialet for å bruke moderne avlsteknikker på fisk. Selv etter 3000 år med fiskeoppdrett var det ingen som tidligere hadde benyttet systematisk avl for forbedret matproduksjon på fisk.
Det mest oppsiktsvekkende ved de første avlsforsøkene var den store genetiske variasjonen blant fisken, som åpnet for betydelig avlsmessig fremgang. Med moderne avlsforskning kunne man oppnå genetisk fremgang på fisk som var mange ganger raskere enn for husdyr. Dette bidro til bedre vekst, mindre fôrforbruk og bedre fiskehelse.
Skogsdammen ble dermed utgangspunktet for en avlsrevolusjon innen fiskeoppdrett, som senere førte til etableringen av forskningsstasjonen på Sunndalsøra. Her kunne omfattende avlsforsøk gjennomføres, noe som la grunnlaget for dagens suksessfulle norske oppdrettsnæring.
Samarbeidet mellom forskningsmiljøene og næringsaktører var nøkkelen til suksessen, og det ble etablert solide forskningsprogrammer innen avl, ernæring og fiskehelse. Dette nære samspillet mellom kunnskap fra moderne landbruksforskning og praksis har vært essensielt for utviklingen av oppdrettsnæringen i Norge. Norsk fiskeoppdrett har vokst enormt siden de første forsøkene i Skogsdammen, og fortsetter å være en viktig del av norsk næringsliv og internasjonalt oppdrett. Prinsippene med systematisk avl benyttes i dag på nær en tredjedel av verdens oppdrett. Historien viser hvordan forskning og innovasjon kan skape helt nye næringer og bidra til bærekraftig vekst, noe som er viktigere enn noensinne i dagens samfunn. I 1973 vedtok Studienemda ved NLH å opprette et eget kurs i ”Oppdrett av fisk”, og det nåværende NMBU har siden utdannet et betydelig antall master og doktorgradsstudenter innen akvakultur.
Jeg håper denne suksesshistorien kan inspirere til fortsatt engasjement. Kompetanse fra forskningsmiljøene på Ås kan fortsatt gi vesentlige bidrag til større, og ikke minst, en mer bærekraftig matproduksjon fra fiskeoppdrett.