Tunet som skolens kjerne
Arkitekt Peter Høyer Holtermann plasserte tunbygningene ved den høiere Landbrugsskole paa Aas etter storgårdsmønster med en sentralt plassert hovedbygning, Cirkus, med fløybygninger på hver side. Da lærestedet åpnet dørene i 1859 ble tunet anleggets kjerne. Tunet var gruslagt og hadde en gressflate med avrundet hjerteform i midten. Den sentrale plenen er vist på et kart fra 1862, laget av Christian Delphin. Tuntreet, en parklind (Tilia europaea), skal være plantet i 1864, det var da 5 år gammalt. Det ble plantet der midtlinjene på fløybygningene møttes.
Tuntréet har vært utsett for flere lynnedslag. Det vart i en periode vurdert å fjerna det, men det ble istedenfor montert støttestag i toppen. Disse er fortsatt på plass i krona. Til jul henger NMBUs arborister opp julekuler med belysning i det 34 meter høye treet.
Rundt 1900 ble tunbygningene ombygget etter arkitekt Ole Sverres planer. Cirkus ble forlenget i hver ende, mens fløybygningene ble utvidet mot øst. Overlærer Misvær vant konkurransen om parkplan i 1900, og hans forslag for tunet ble realisert.
Plenen ble utvidet og fikk en avlang hippodromform. Langs kantene var det avlange blomsterbed, men med en plenstripe mellom bedene og grusarealene. Dette er i store trekk slik anlegget framstår i dag. Ved utvidelsen av fløybygningene sto tuntreet ikke lenger i midtlinjen fra disse, så i stedet det ble laget en gangvei i den nye midtlinjen. Gangveien er hellelagt med rektangulære hugneheller i ulike formater. Hellene kan være fra rundt 1900 eller fra Moens tid (1924-51). Rundt 1900 ble det også lagt heller i forbindelse med inngangspartiene på Tunbygningene. I dag er det storgatestein og granittheller fra 1990-tallet ved Tivoli og Økonomibygningen. For å bøte på at tuntreet ikke sto midt på plenflaten, kompenserte Misvær med å plante en hengebjørk på motsvarende side. Bjørken ble senere fjernet av Moen, som nok mislikte det haltende forsøket på å skape en symmetri.
Langs fasadene var det lite plantinger, men på vestveggen på Tivoli var fra 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet dekket av villvin. Ved de østre hjørnene av fløybygningene ble rundt 1900 plantet grupper av trær og prydbusker, som en avgrensning av tunet og overgang til det mer landskapelig formede parkområdet ved Andedammen. Almetrærne i disse gruppene var trolig bevarte trær fra alleer som hadde vært der før fløybygningene hadde blitt forlenget mot øst.