Bildet viser andedammen og vitenparken

Andedammen/Svanedammen

Andedammen, eller Svanedammen som den også blir kalt, ligger i hjertet av det fredede universitetsanlegget på NMBU. Et eksempel på 1800-tallets hagekunst, nå restaurert og klar for utforsking.

Dammen er kunstig anlagt og alderen er ikke kjent, men dammen var der før etableringen av lærestedet i 1859. Før holdt det til svaner på den lille øyen ute i dammen, men i dag er det ender som befolker dammen, det er derfor Andedammen er det navnet folk flest bruker.

Fra vanningsdam til parkanlegg

Trolig er dammen blitt laget som en vanningsdam på sorenskrivergården Vollebekk. Muligheten for å benytte dammen til slukkingsarbeid var direktør Dahls argument for å plassere tunet der det nå ligger.

I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble dammen omgitt av et parkanlegg i landskapsstil. Med sine frodige vannliljer, store gamle trær og livlige ender er dette et parkområde typisk for 1800-tallets hagekunst. Gartner Abel Bergstrøm innarbeidet dammen i det nye parkanlegget rundt 1860 og i 1940-årene. Professor Olav Moen fortsatte arbeidene med å anlegge nye promenadeveier, granittrapper og fastmonterte benker. Moen utvidet også dammen i vest mot bekkehagen Niagara.

På vestsiden av dammen er vegetasjonsformingen særlig gjennomtenkt. På den ene siden av grusgangen mot dammen vokser det store hengepiler som knytter an til vanntemaet, mens på andre siden er det tette vegetasjonsmasser av ulike bartrær. Disse danner en tydelig avgrensing av landskapsrommet. På vestsiden av bartrærne er en samling av Rododendron, bygget opp av Jozsef Batta (1928-92). Samlingen som ble plantet fra 1950 og fremover er ordnet etter botanisk slektskap og inneholder også andre vekster innen lyngfamilien (Ericacea).

Restaurering av dammen

Området ved Andedammen er restaurert av Parkenheten 2019-2022. Gangveier er istandsatt til bredde og kurvatur slik det var ved midten av 1900-tallet. Store problemer med erosjon av damkant er løst ved etablering av flettekant med stolper og flettede hasselgreiner som kantavgrensning. Det er meningen at dette skal ligge under vann for at det ikke skal råtne. Håndverksteknikken passer godt med 1800-tallspreget som anlegget har. Nye trær er innplantet med fokus på gruppering og artsvariasjon tilpasset en landskapspark.