Området er åpent for alle, og bygninger og planter er merket. Anlegget er bygd ut og formet i ulike epoker, som speiler utdanningshistorie og samfunnsmessige endringer. Området har en unik samling av trær og planter, hvor de aller første ble plantet på 1870-tallet. Campus Ås huser i tillegg til NMBU, blant andre Veterinærinstituttet, NIBIO og Nofima. Hagekunsthistorien ved NMBU er nest eldst i verden.
La deg inspirere av sommarplantingene på campus
Akser, linjer og hemmelige rom i parkanlegget
Parkanlegget er på 800 dekar. Norges første professor i landskapsarkitektur Olav Leif Moen la opp til stramme akser og siktelinjer. Disse ser du tydelig i området mellom Cirkus, Tårnbygningen og Urbygningen. Siktelinjen fra Tårnbygningen til pipa ved Senter for klimaregulert planteforskning blomstrer hver vår. Moen var en mester til å lage overraskende rom eller småhager i parkanlegget. Vi anbefaler deg å lete etter disse. Et halvsirkelformet «klasserom» i bøkeskogen sør for Tårnbygningen er et eksempel. Moen videreførte forgjengerens idé om at parkanlegget skal være en folkepark. Parken var, og er, en gave til Ås' befolkning, ansatte, studenter og besøkende.
Tuntreet
Tuntreet, som er en lind, ble plantet i 1864. Det var da fem år gammelt. Tuntreet har vært utsatt for flere lynnedslag. Det har blitt vurdert å fjerne treet, men vi har heller satt store støttestag på toppen. Disse er fremdeles på plass i krona. Hver jul pyntes treet med store julekuler.
Universitetslunden, et nytt alternativt tuntre, ble plantet i 2005 da Norges landbrukshøgskole (NLH) ble universitet. Sju blodlønn er plantet i en ring. De skal friseres slik at de etterhvert vokser sammen og får en felles krone. Kronprins Haakon Magnus avduket universitetslunden, som er tegnet av professor Karsten Jørgensen.
Svanedammen / Andedammen
På gamle kart blir denne sentrale dammen navngitt som Svanedammen. På folkemunne blir den kalt Andedammen. Offisielt heter den Svanedammen. På den lille øya i dammen, ligger et lite hus. Dette huset males flere ganger hvert år av studentene, og har blitt en aldri så liten batalje mellom studentforeninger. Det startet med at studentforening «Foreningen til emigrasjonens fremme» i årevis forsøkte å emigrere til øya, mens foreningen «Hannkattene» av ukjente årsaker prøvde å stoppe dem. I dag er det den sistnevnte foreningen som emigrerer dit hvert år.
Sangkoret Lærken arrangerer årlig "Kurt Stilles minneløp» på skøyter på Andedammen. Kurt Stille er Danmarks eneste skøyteløper gjennom tidene. Han blir alltid invitert, og er til stede, under arrangementet.
Niagarafallene
Niagarafallene er oppkalt etter verdens største fossefall, kanskje fordi det er verdens minste. Den delen av parken som strekk seg fra Andedammen ned mot Jordfagsbygningen, er tegnet av Olav leif Moen og ble etablert rundt 1940. I dag kan du følge vannet fra Andedammen og ned til Veterinærbygningen.
Åsbakken
På campus finner du veier fra slutten av 1700-tallet. Den bratte bakken fra Kassa nova-bygningen og opp til kirkealléen er en del av den Fredrikshaldske kongeveien. Prost Stoltenberg ga i 1780 ordre om at det skulle bli etablert en allé i denne bakken. Bjørn Anders Fredriksen, som var parksjef i perioden 2015-2022, sørget for at alléen ble supplert med nye trær i 2016-2017. Da ble det samtidig lagt tilrette for at det kan plantes allé helt frem til Urbygningen.
Kunst i parken
Koro har laget en digital kunstløype mellom Aud Max og Ås gård. Kunstverk, minnesmerker, byster og sentrale bygninger er merket i kartet. Både nye og gamle kunstverk er med.
Store deler av den nye kunsten finner du i Uraksen, som er mellom Urbygningen og Nordskogen. Kunsten i dette området stod ferdig i forbindelse med Veterinærhøgskolens etablering på campus. Den har gitt universitetets parkanlegg en helt ny dimensjon.
Følg kunstvandringen
NMBU-skogen
Skogen fyller i dag mange funksjoner – som undervisningsrom, friluftsområde, arboret (treslagssamling), skogbruk og leveområde for plante- og dyreliv. Arealene brukes intensivt i undervisningen i forbindelse med skogbruk, naturforvaltning, landskapsarkitektur og i basisfag som botanikk, zoologi og jordbunnslære.
Innmark og utmark
I tillegg til parken, har NMBU 2500 dekar med beite og dyrket areal og 2000 dekar med skog. Gårdsbruket og skogen brukes i undervisning og forskning. Senter for klimaregulert planteforskning har feltforsøk på mange av de dyrkede arealene, og Senter for husdyrforsøk drifter NMBUs gardsbruk.