Det hele begynte i 1814. Christian Magnus Falsen satt i sorenskrivergården Vollebekk, og skrev utkast til Norges grunnlov.
Sorenskrivergården lå rett nedenfor Falsen-støtten i universitetsparken på Ås. Norge var i gang med å bygge en egen nasjon. Et viktig punkt var å øke tilgang til mat. På midten av 1800-tallet fikk derfor hvert fylke sin landbruksskole.
– Nå trenger vi folk som kan undervise i jordbruk, mente styrelsen og snart så Den høyere Landbruksskole på Ås, dagens lys. Ås prestegård og Vollebekk sorenskrivergård ble kjøpt, 3400 dekar for 32 500 spesidaler.
Arkitekt P. H. Holterman fikk oppdraget, og Tunbygningene med gårdsbygninger ble anlagt som et storgårdstun i rasjonell og funksjonell stil, ved Svanedammen, klart til bruk i 1859. (Svanedammen kalles nå Andedammen på folkemunne).
Studietilbud
Studenttilstrømmingen avtok fort, og endringer måtte gjøres.
– Mat må vi ha, sa styresmaktene nok en gang. Vi må ta hagene i bruk. Så ble hagebruk studieretning i 1887 og Bergstrøm, som underviste i hagebruk, anla parkanlegget rundt Svanedammen og tunet. Den ble anlagt som en folkepark, for her skulle befolkningen i Ås kunne spankulere. Men dette var ikke endring nok, og diskusjonen gikk videre.
– Vi må ha utdanning i skogbruk og veterinærmedisin også, ble det snakket om. Og når tidspunktet for «Norge som nasjon på egne ben», nærmet seg, hadde de diskutert seg fram til flere nye studietilbud. Det skulle utdannes jordbrukere, hagebrukere, skogbrukere, utskiftingsmenn og meierister. Disse trengte plass og det måtte bygges mer.
Arkitekt Ole Sverre fikk oppdraget med å tegne utvidelse av Tunbygningene og nybygg som Urbygningen, lærerboliger i dragestil, veksthuskompleks med mer. Dette ble bygget fra 1897 til 1901. En gedigen satsning for Norge og for de 31 ansatte og de 24 studentene som ble uteksaminert to år etter. Ett unntak var skogutdanningen, som var treårig allerede fra starten av.
Stil og design
Ole Sverre koblet stilarter, han beveget seg fra dragestil, via nyrenessanse og til jugendstil og funksjonalisme. Her på Ås har han eksempler på deler av spennet.
I det Tårnbygningen ble påbegynt i 1920, startet parksjef og sjef for hagebruksutdanningen, dosent Olav Leif Moen, å etablere det nyklassisistiske parkanlegget rundt Storplenen. Et anlegg som NMBU jobber med å få tilbakeført til fordums storhet.
Veterinærutdanningen
Veterinærutdanning i Norge var med i diskusjonen, også når det gjaldt plassering på Ås. Norges veterinærhøgskole ble til slutt etablert på Adamstuen i Oslo. Arkitekt Bredo Greve, fikk oppdraget med å tegne skoleanlegget. Bestillingen var at det skulle vise nasjonal monumentalitet. Han hentet inspirasjon fra Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole i København. Vi kan kjenne igjen trekk fra italiensk renessanse i de karakteristiske og velkjente bygningene på Adamstuen.
Veterinærinstituttet skulle etableres sammen med Veterinærhøgskolen. Veterinærinstituttets bygg ble ferdigstilt i 1914. Deretter kjøpte høgskolen tomten til Lindern gård og tilstøtende areal i Ullevålsveien. 41 dekar var nå tilgjengelig for høgskolen. Krig og trange tider førte til at etableringen tok tid og siden arkitekt Bredo Greve døde under prosessen, ble anlegget sluttført av arkitekt J. H. Sparre i 1935.
Fusjoner av ulike slag
Statens småbruklærerskole ble etablert på Sem i Asker i 1914 og var i drift til 1962. Målsettingen for virksomheten var å utdanne lærere til småbruksskoler og landbruksskoler over hele landet. I 1962 ble denne fusjonert med Norges landbrukshøgskole (NLH). Dette medførte at pedagogisk seminar ble flyttet fra Sem i Asker til NLH i 1963. Dette ble starten på lærerutdanningen på Ås. Den største kjendisen som bidro med moro og spel på Sem, var Alf Prøysen.
Institutt for birøkt hadde noe aktivitet på Sem, i tillegg til at Sem gjestegård drev hotellvirksomhet. Universitetet solgte anlegget på Sem i 2013.
«Statens forsøksgård for småfe» på Sandes ble overført til Norges Veterinærhøgskole i 1989. NMBU har fortsatt aktivitet der.
På 1990-tallet ble spiren til ingeniørutdanning på Ås lagt. Denne studieretningen har hatt stor vekst i studentantall etter årtusenskiftet.
I 2005 fikk Norges landbrukshøgskole universitetsstatus og tok navnet Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
I 2008 var det tid for ytterligere endringsdiskusjoner, det ble vedtatt at Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) skulle slås sammen til ett universitet og samles på Ås. Det nye universitetet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), var et faktum fra 2014.
Ny nasjonal storsatsing – 2020-tallet
I 2021 flyttet veterinærutdanningen sin aktivitet fra Oslo til Ås. Alt var nesten klart, da de tok i bruk den nye bygningen på 80 000 kvm. Da er alt tatt med: loft, tekniske mellom-etasjer og Veterinærinstituttets del.
Rolf Erik Wahlstrøm var arkitekten bak verket, og han styrte prosessen like sterkt som tidligere arkitekter har gjort her på Ås. Det er høy kvalitet og stor kompleksitet i bygningen. Den har et tidstypisk uttrykk.
Uraksen, området mellom Urbygningen og Veterinærbygningen, er på 170 dekar og strekker seg fra nordsiden av Urbygningen til Nordskogen. Først er anlegget parkpreget, så blir det mer natur-likt desto nærmere skogen du kommer. Ideen om folkepark, som inviterer til vandring og tur, er ivaretatt også her. Universitetet fikk, med dette, en større park, ny kunst, et nytt gårdsanlegg og Europas beste fasilitet for veterinærmedisinutdanning og -forskning. Prislappen var tett opp under 10 milliarder.
Nok en gang ble en av nasjonens største satsinger i sektoren lagt til Ås.
