Steinblokker fraktet med isen fra Jotunheimen til Ås, kalkstein fra Hadeland med fossiler av langstrakte blekkspruter og trær avlet opp etter frø som overlevde atombomen. Et geologisk klasserom har vokst fram i parken på NMBU.
Visste du at Norge en gang lå sør for ekvator?
I tropisk, grunt hav for over 450 millioner år siden levde primitive blekkspruter med langstrakte, kjegleformede skall i våre farvann. Den gangen lå landmassen som Norge består av, langt sør for ekvator. Dyrelivet i havet i denne perioden, som kalles ordovicium, er vel bevart i form av fossiler. I og rundt Oslo finnes det rikelig med kalkstein som bevarer det historiske dyrelivet.
Slike steiner er bare noe av det som er å finne i NMBUs geologihage.
Trær fra Hiroshima
Også trærne i geologihagen gjemmer en helt unik historie. Knapt et år etter at allierte fly slapp en atombombe over den japanske byen Hiroshima i 1945, skjøt grønne skudd igjen opp fra bakken. Etter den massive ødeleggelsen og tap av både menneske- og planteliv, var trærnes overlevelse en stor overraskelse for mange. Frø fra Hiroshima-trærne har blitt spredt som fredssymboler og minnesmerker til botaniske hager og institusjoner verden over. Treet som står i geologihagen på Ås er avlet opp ved NMBUs planteskole.
For øvrig er trærne og plantene plassert i samsvar med de geologiske tidsepokenesom hagen er delt opp i.
Utendørs læringsarena for landskapsarkitekter og geologer
Studentene i landskapsarkitektur og landskapsingeniør har vært med å bygge hagen, som en del av et innføringskurs i fagene. Gjennom hellelegging, kantstein, utlegging av grus, planering og beplantning har hagen tatt form. Det er brukt norsk naturstein som byggematerialer, som blant annet trapper, kantstein og heller av Oppdal- og Ottaskifer med forskjellig overflatebehandling.
Hagen er et felles utendørs klasserom for studenter og andre interesserte. Foreløpig mangler skilting, men det skal være klar til våren.
Samarbeid på tvers
Etableringen av geologihagen var et tverrfaglig samarbeid mellom NMBUs parkavdeling, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Norges Landskapslaboratorium og Institutt for landskapsarkitektur.
Pensjonert førsteamanuensis Michel Heim sto for det geologifaglige ansvaret. Parkavdelingen ved Helle Blindheim Strandhagen og Bjørn Anders Fredriksen tok seg av hagedesignet.
Ragna Berg ved Institutt for landskapsarkitektur var prosjektleder for undervisningen og byggingen av hagen. Med seg som instruktører hadde hun Ingvild Tønsberg fra Parkavdelingen, Arne Aas fra Uteanlegg AS og fjorårets europamester i anleggsgartnerfaget, Kjetil Schwoch fra Anleggsgartner Strandman AS.