NMBU-skogen

Skogen fyller i dag mange funksjoner – som undervisningsrom, friluftsområde, arboret (treslagssamling), skogbruk og leveområde for plante- og dyreliv. Arealene brukes intensivt i undervisningen i skogbruk, naturforvaltning, landskapsarkitektur og i basisfag som botanikk, zoologi og jordbunnslære. 

Totalt registrert areal i skogen er 1 546 dekar. Totalt areal disponert til vanlig skogsdrift er 1104 dekar. Totalt stående volum i skogen er 46 424 m3 i år 2016, hvorav 14 966 m3 befinner seg på arealer som ikke er disponert til vanlig skogsdrift.

Finn planter og trær

Skildring og plassering av tre som vert omfatta av arboretet (treslagssamlinga) er lagt inn i Parkutforskaren ved NMBU. Nordskogen er merka som nummer 15 i oversiktskartet som står til høgre i Parkutforskaren. Ved å velgja kart i menylina, blir alle plasseringar av planter og bestand synlege på satellittbilde. Med å zooma inn på Nordskogen dukkar det først opp ein oransje sirkel, seinare kjem ei rekkje gule sirklar. Ved å klikka på den oransje sirkelen får du oversikt over alle trea, dei gule synar kor kvar enkel art eller treslag er lokalisert.

Parkutforskaren

• Skogen i dag

  Denne allsidige bruken gjør det viktig å opprettholde flest mulig naturtyper. Arealet av NMBU-skogen fordelt på noen formål:

  • Arboret (treslagsamling): 6,7 %
  • Forsøksfelt: 6 %
  • Urbane områder: 3,9 %
  • Fredede arealer etter plan- og bygningsloven: 3,9 %

  Skogbruket

  Med jevne mellomrom (15-20-års mellomrom) gjennomføres det en takst av skogen for å kartlegge skogens innhold med hensyn på tømmerproduksjon og biologisk mangfold. Skogen drives bevisst etter flerbruksprinsippet. Etter 1998 er også «Levende skogs» standarder innført, og er sertifisert kollektivt i Viken Skogeierforening. Skogen preges av høy lauvskogandel. Lauvtreandelen er ca 30 % av stående volum. Furua har en andel på ca 10 %. De resterende 70 % er gran.

  Taksering av skogen i 2000 viste at arealet har økt fra 1061 dekar i 1938 til 1949 dekar fordelt på 6 teiger i 2000. 195 dekar er uproduktiv mark, for eksempel åpen myr eller ubevokste fjellpartier. Produktivt areal i normal skogsdrift var i år 2000 1349 dekar.

  I 2012 ble det startet opp en revisjon av taksten fra år 2000. I tillegg til de vanlige registreringene er alle bestand med mer enn 30% lauvandel detaljregistrert og alle treslagene bestemt. Videre er det vurdert å øke andelen nøkkelbiotoper ut over offentlige pålegg. Forslaget som foreligger i dag utgjør 468 dekar og mye av dette er ved Syverud. Dette skal diskuteres i «Skogrådet» og blir muligens redusert noe. De endelige tallene fra taksten vil foreligge i løpet av vinteren 2015/2016.

  Stående volum  

  
  Totalt stående volum (år 2000) var 34 673 kubikkmeter, hvorav 7 958 kubikkmeter var på arealer som ikke er i vanlig bruk (som for eksempel arboret). Stående volum viser  volumet av stammevirke/trevirke (uten bark, greiner, rot og topp) som er tilgjengelig som råstoff for industriell anvendelse og annen utnytting. Stående volum i hogstklasse IV utgjør 70 %.

  Hogstklasser brukes for å dele skogen i inni utviklingsstadier ut fra utseende og behov for skogtiltak (som tynning, hogst etc). Beskrivelsen av hogstklassene gir rom for skjønn, men er nyttig for å få en oversikt over skogens tilstand.

  Skogens areal er fordelt på ulike hogstklasser:

  • Hogstklasse 1: skog under foryngelse, enten gjennom planting, såing eller naturlig forynging
  • Hogstklasse 2: foryngede områder, hvor skogen ennå ikke har nådd alder for første tynning, høyde opp til 10-12 meter
  • Hogstklasse 3: ungskog som har nådd alder for tynning, og hvor stående volum fortsatt er stigende
  • Hogstklasse 4: middelaldrende produksjonsskog som kan gi nyttbart tømmer, men som ennå ikke regnes som hogstmoden
  • Hogstklasse 5: hogstmoden skog, begynner å vokse mindre

  Tilvekst

  Total årlig tilvekst ble beregnet til 1080 m3, eller 3,1 % av stående volum. Tilveksten er 5,2 % i hogstklasse III, 3,1 % i hogstklasse IV og 2,2 % i hogstklasse V. Avvirkningen har de 10 siste årene ligget på 400-700 kubikkmeter.

  Skogbehandlingen

  
  Foryngelseshogsten har stort sett vært snauhogst med etterfølgende kultur. På den næringsrike marka vandrer det inn lett vegetasjon. Dessuten «renner» det opp mye lauv, slik at ryddingsarbeidene blir dyre og arbeidskrevende. Driftsforholdene er relativt gode, og veinettet er stort sett tilstrekkelig utbygd.

  Den store publikumstrafikken i skogen – sommer som vinter – viser at det er behov for et frilufts- og rekreasjonsområde i nærheten av universitetet. De estetiske hensyn tillegges derfor stor vekt ved skogpleien. Som eksempel kan nevnes at sprøyting av lauvoppslag og ugras nesten ikke har forekommet. Enkelttrær av furu og lauv som danner fine silhuetter blir gjerne satt igjen. Hogstene søkes utført slik at snauflatene ikke virker dominerende i landskapet.

  Det er det foretatt heltrehogster på store deler av jordekantene før tilskuddet bortfalt.

  I perioden 2012-2014 ble det i NMBU-skogen avvirket totalt 8 040 kubikkmeter (inkludert GROT=greiner, rot og topp til bioenerigformål) til en bruttoverdi på 1,9 millioner kroner.

  I 2012 ble det også foretatt en gjennomhogst av Frydenhaug og justering av bestandskantene mot bebyggelsen på sydsiden. Videre ble all undervegetasjon av platanlønn ryddet bort. Planen er å plante noe eik på sydsiden av haugen og bøk på nordsiden. Dette ble forsøkt i 2014, men på grunn sterk forsommertørke ble dette ikke vellykket.

• Etablering av skogen

  Ved etablering av Den høiere landbrugsskole på Aas var jord- og husdyrfagene viktigst. Da Staten skulle erverve eiendommer for skolen var det naturlig nok dyrkningsjordas beskaffenhet og tilgjengelig areal som veide tyngst.

  Jordas beskaffenhet skulle i størst mulig grad gjenspeile forhold man fant rundt om i vårt langstrakte land, fra tung leirjord til morene. Det ble også undervist i skogbruk som en mindre del av den allsidige landbruksutdanningen som skolen ga. Som for veterinærer dekket Statens stipendordning utdannelsen i utlandet for forstfolk (skogbrukere) ved skolens etablering.

  Eiendomskjøpene

  I forbindelse med etableringen oppnevnte Staten en ekspertkomite som i to omganger reiste rundt i landet for å se etter et egnet gårdsbruk som kunne danne grunnlaget for en høyere landbruksskole. I begge omganger var Ås prestegård aktuell og ble innkjøpt av departementet (Indredepartementet) i 1854. Eiendommen var i minste laget for den planlagte undervisningen og i 1855 ble naboeiendommene Kjerringjordet, Vollebekk, Voll, nordre Sørås kjøpt inn.

  De opprinnelige skogteigene

  Det var skogen som fulgte med de innkjøpte eiendommene som dannet grunnlaget for dagens skog ved NMBU.
  Med oppkjøpene i 1854 og 1855 fikk NMBU-skogen følgende skogteiger (i dekar):

  • Nordskogen: 474 dekar
  • Kaja: 344 dekar
  • Nordbyenga, Klokkerhagan og Korsegårdsmyra: 458 dekar

  Tilkjøpte skogteiger

  De andre teigene som i dag utgjøre NMBU-skogen er innkjøpt senere.

  • Norderås i 1949: 370 dekar
  • Syverud i 1956: 303 dekar
  • Kinn i 1969: 80 dekar
  • Berg i 1982: 120 dekar

  Endringer i skogteigene
  

  For å forenkle forvaltningen av skogen blir teiger som naturlig hører sammen slått sammen. Teigene Berg, Nordbyenga og Klokkerhagan er etter siste skogtakst (år 2000) slått sammen med Kinn (399 dekar).
  I 1958 ble Brønnerud solgt til Ås kommune til boligformål (60 dekar).

  Grunnavståelser
  

  På grunn av av NMBUs sterke ekspansjon, har NMBU-skogen jevnlig måttet avgi arealer til byggeformål, både til egen virksomhet og annen offentlig virksomhet. Skogen har avgitt arealer til geitefjøs, kyllinghus, grisehus, barnehage, sorteringsanlegg ved NMBU, familiestudentboliger og en utvidelse av Søråsteigen barnehage i Ås sentrum.

  Siden 2012 har det vært stor aktivitet i forbindelse med bygging av nye veier og utbygging av Ås gård som ligger langs Syverudveien nordvest for Ås kirke, og for bygging av veterinærbygningen. Ås gård erstatter de husdyr- og driftsbygningene som måtte rives for å gi plass til den nye veterinærbygningen.

  Totalt er det hogd 40 dekar i forbindelse med etablering av Ås gård, ny vei ved den gamle porten inn til Nordskogen og vei og brønner i forbindelse med det nye Fiskelaboratoriet.

  Endringer i arealbruken
  

  Fra 2012 er ca 102 dekar skog omdisponert til beitemark. Dette er fordelt på ca 75 dekar på Norderås, 16 dekar på Syverud ved siden av revefarmen og ca 10 dekar på Gullberg (i tilknytning til Ås gård). Totalt utgjør dette ca 101 dekar. Grunnen til dette er at en ønsker å flytte noe av beitepresset bort fra Årungen.

  Etablering av nye beiter
  

  Beitet på Norderås (102 dekar) har tidligere vært husdyrbeite og er i gamle kart fra Norges landbrukshøgskole tegnet inn som Eftashavna. På Eftashavna ble enkelttrær satt igjen, blant annet ble alle eiker spart. Det ble vektlagt et variert landskapsbilde. Før beitedyra slapp til ble all kvist og topp ble også her kjørt ut og fliset (til hva?), og det er det sådd grasfrø på store deler av arealet. De første åra har det vært beitet med geiter og kortere perioder sauer. Det er tenkt at Eftashavna skal brukes til ammekyr når beite er godt etablert.
  På Syverud (16 dekar) ble alle trær og busker hogd ned og kvist og topp kjørt ut og fliset. Seinere er også stubbene fliset, og i dag framstår arealet som nesten fulldyrka mark.

• Bruk av skogen

  Universitetsskogen har eksistert som forvaltningsenhet siden 1859 og er et resultat av langsiktig innsats i skogskjøtsel. Produktivt skogareal har på grunn av omdisponering og tilkjøp av areal økt fra 1061 dekar i 1938 til 1752 dekar i 2000. Fra 2000 og til 2016 er arealet redusert til 1546 dekar produktivt. Denne reduksjonen skyldes utbygging, omdisponering til beiter og utvidelse av lysløypene. Samtidig har en større arealandel blitt prioritert til andre formål enn tømmerproduksjon. Areal definert som nøkkelbiotoper er også økt betydelig ut over lovpålagt. Dette betyr at utnyttelsen av produksjonsmulighetene og kvalitetsproduksjon har forholdvis lav prioritet på disse arealene. Produktivt areal der det har vært drevet normal skogsdrift var i 2001, 1394 dekar og etter denne siste oppdatering i 2016, 1104 dekar. Skogen drives bevisst etter flerbruks-prinsippet, og etter 1998 har skogsdriften vært kollektivt sertifisert i Viken skogeiersamvirke etter Norsk PEFC Skogstandard.

  Skogen preges av en høy løvskogandel med dominans av bjørk (Betula spp.). Alle tredannende arter som vokser naturlig i Norge, finnes enten som solitære trær eller i grupper og bestand i Universitetskogen. Løvtreandelen er 40 % av stående volum, mens furu (Pinus sylvestris) har en volumandel på 12 %. Skogens mange funksjoner - som undervisningsrom, friluftsområde, arboret, forsøksfelt, urbane områder og fredete og selvpålagte fredete (nøkkelbiotoper) arealer - gjør det viktig å opprettholde flest mulig naturtyper.

  Det ble foretatt en større hogst i Nordskogen i 2018. Hogsten var en del av langtidsplanen som er vedtatt av "Skogrådet".

• Tiltak i skogen vinteren 2021

  Slutthogst

  
  Formålet med denne hogsten er å ta ut tømmer for salg. Den aktuelle skogen står på tidligere innmark og er ca 70 år gammel og består hovedsakelig av gran, men med innslag av både furu og ulike lauvtreslag. Ved hogsten er det bare grantrær som hogges, og alle andre treslag vil bli stående igjen. Også enkelte grantrær vil bli stående som såkalte livsløpstrær. Dette er trær som av miljøhensyn skal få gjennomgå en naturlig syklus fra spirer, via en naturlig død, til de er helt nedbrutt. Arealet som skal hogges er ca 30 dekar. Foryngelsen av ny skog etter hogst vil bli gjort ved hjelp av planting av granplanter i kombinasjon med frøspredning fra omkringliggende skog (furu og lauv).

  Tynning

  
  I nærheten av området som skal slutthogges, finnes også et område der det nesten utelukkende står bjørk. Denne bjørka er spesiell fordi en stor andel av trærne har rette, fine stammer som egner seg til tømmer, og ikke bare til brensel. Vi skal i løpet av denne vinteren fjerne noen av trærne på dette området, og dette kalles en «tynning». Formålet med tynningen er å forbedre konkurransesituasjonen til de trærne som ser aller finest ut. Tynningen gjør at de gjenstående trærne vokser enda bedre enn de ville ha gjort uten tynningen.

Kontakt