BachelorHeltidPlantevitenskap
Studiet er en fulltreffer for deg som vil lære om matproduksjon, plantebiologi, grøntmiljø og kulturlandskap. Du lærer blant annet om hvordan klimaet påvirker andre miljøforhold, plantenes vekst og utvikling og bærekraftig bruk av naturgrunnlaget.
Søknadsfrist:
Studiestart:
Høst
Antall studieplasser:
25
Opptakskrav:
Generell studiekompetanse + realfagskrav.
Mangler du realfag, se "Mer om opptakskrav"
Bachelor i plantevitenskap krever realfagskompetanse i tillegg til generell studiekompetanse.
Realfagskravet er:
Du må dokumentere Matematikk R1 eller Matematikk S1 + S og i tillegg ett av følgende krav:
Matematikk R2 eller
Fysikk 1 og 2 eller
Kjemi 1 og 2 eller
Biologi 1 og 2 eller
Informasjonsteknologi 1 og 2 eller
Geofag 1 og 2 eller
Teknologi og forskningslære 1 og 2.
.
.
Mangler du realfagskravet?
Da finnes det f.eks. muligheter via:
- Ett årig grunnstudium eller
Som student på en av disse, kan man få dekket realfagskravet i løpet av det første året. Samtidig vil man kunne ta andre emner, som kan bli en del av plantevitenskapstudiet senere.
Høstsemesteret kan da f.eks bestå av:
August:
PJH102 - Innføringsemne i plantevitenskap + MATH007 Forkurs i matematikk for MATH100 og MATH111
Høstparallell:
MATH100 Brukerkurs i matematikk (dekker kravet til R1 + R2) eller
ECN102 Innføring i matematikk for økonomer (dekker kravet til S1 + S2) og evt
BOT130 Grunnleggende plantefysiologi
Vårsemesteret:
Januar:
HFX133 Utfordringer for framtidas matproduksjon og KJM007 Forkurs i kjemi
Vårparallell:
KJM100 Generell kjemi(dekker kravet til Kjemi 1+2)
og evt 10 valgfrie studiepoeng
Spørsmål? Ta gjerne kontakt med studieveileder (studieveileder-biovit@nmbu.no)
Grunnleggende naturvitenskap står sentralt i studiet og gir spesifikk kunnskap om planter og dyrkingsmåter, som bruk av planter til mat, fôr og pryd. I tillegg til grunnfagene kan du lære om planteprodukters betydning for ernæring, kvalitet, jord, miljø og bærekraftige produksjonssystemer, urbant landbruk, landskapsplanter og grøntanlegg. Du lærer om kvalitet og næringsinnhold i planter.
Bli med å forme fremtidens matproduksjon
Ida valgte å studere plantevitenskap fordi det er stor etterspørsel etter kompetanse innen bærekraftig matproduksjon. Hun forteller også om det mest spennende med studiet og om studentmiljøet. (interaktiv brosjyre med video)
Programmet har tre studieretninger.
- Jord- og hagebruk gir innføring i prosessene som skjer i jord og planter, og hvordan en gjennom dyrking kan styre vekst, utvikling og kvalitet. Du får innføring i samfunnsaktuelle utfordringer innen matproduksjon nasjonalt og globalt.
- Urbant landbruk gir en innføring i planteproduksjon tilpasset urbane dyrkingssystemer, hvor plantevekst, plantevern, jord og miljø er sentrale elementer.
- Grøntmiljø gir biologisk orientert undervisning innen grøntanlegg og landskapspleie. Du får kunnskap om etablering og skjøtsel av planter i alle typer grøntanlegg som parker, hager og idrettsanlegg. Du lærer om restaurering av landskapet etter terrenginngrep og betydningen av planter og grøntarealer for menneskers helse og trivsel.
Noen relevante emner i plantevitenskap er f.eks:
- Plantediversitet og plantefysiologi (BOT100, BOT130, BOT200)
- Bærekraftig matproduksjon (HFX133, SDG200)
- Urbant landbruk (PJH105, PJH205)
- Genetikk (BIO120) og mikrobiologi (BIO130)
- Frukt og bær (PJH230), Grønnsaker og potet (PJH240), Fôrvekster og frøvekster (PJH212, BOT201)
- Planteproduksjon i regulert klima (PJH250, PJH251)
- Plantebioteknologi (BIO244, BIO248)
- Jord (JORD100, JORD230)
- Plantevern (PLV200, PLV210)
- Landskapsplanter (PHG213, PHG215)
Last ned detaljert studieplan for plantevitenskap kull 2024
Internship:
Det er mulig for studenter i plantevitenskap å ta et internship. Internship kan gi deg som student relevant arbeidserfaring. I et internship jobber du som student med en relevant problemstilling i en bedrift eller på et forskningsanlegg. Du får arbeidserfaring, kontakter i arbeidslivet, praktisk læring og en viktig erfaring utenfor universitetet. Mer informasjon om internship emnet BINT300.
Her har vi samlet noen intervjuer med studenter som har tatt internship i løpet av studiet sitt: Studentintervjuer internship
--
En introduksjon til Bachelorstudiet i plantevitenskap
Lars Olav Brandsæter, professor og programrådsleder for plantevitenskapsutdanningen ved NMBU forteller om studiet (video).
I masterprosjektet sitt bruker Hedda Charlotte Haugland drone med kamera for å observere plantene i forsøksfeltene. Hun skal utover våren se på hvordan plantene har klart seg gjennom vinteren, fordi klimaendringene med blant annet temperatursvingninger gjør at plantene har større problem med å overleve vinteren nå enn tidligere. Forskningen ved NMBU på klimatilpassing av planter går blant annet ut på å finne de plantesortene som tåler klimautfordringene best, og så benytte dem i planteavlen, sånn at vi har de beste forutsetningene for å produsere mat i Norge (video).
Karrieremuligheter
Bachelorgraden gir kompetanse til bl.a.
- Stillinger som rådgiver/konsulent/tekniker i offentlig og privat sektor, spesielt knyttet til landbruks- og grøntmiljøsektoren. Eksempler er avdelingsleder i større gartneribedrifter, hagesentre, friluftsetater, parkvesen, golfbaner, grossistledd, innkjøper av planter/planteprodukter, forsøkstekniker m.m.
- Med C i snitt fra bachelor kan man kvalifisere til videre masterstudier ved NMBU, som f.eks Plantevitenskap, Urbant landbruk og Agroøkologi m.fler.
- Med en bachelor og master i plantevitenskap er det mulig å oppnå tittelen sivilagronom i plantevitenskap. (Mer om sivilagronomtittelen)
- Et bevisst valg av emnegruppe og pedagogisk påbygning gjør læreryrket aktuelt etter master.
Karriereeksempler:
En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, avhengig av studieretning, definert i kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.
Kunnskaper:
- Vise kunnskap i basisfag som statistikk, kjemi, biokjemi, genetikk, botanikk, plantefysiologi og mikrobiologi.
- Vise grunnleggende kunnskap om naturgrunnlaget, inkludert plante- og dyreliv, jord og arealbruk, samt plantebioteknologi.
- Ha kunnskap om utvikling av mer bærekraftige løsninger, både innen landbruk og grøntanlegg for å møte framtidas utfordringer.
- Vise dybdekunnskap innen en av studieprogrammets spesialiseringer.
- Forstå samspillet mellom planter og miljø innen urbant og tradisjonelt landbruk, hagebruk, naturlig vegetasjon og grøntanlegg.
Ferdigheter:
- Kan løse anvendte problemstillinger knyttet til planter og produktkvalitet, planteproduksjon, plantekjennskap og miljø.
- Kan innhente og bearbeide forsøksdata (ta prøver og foreta enkle målinger i felt og laboratorium; utføre enkle statistiske analyser).
- Kan finne, vurdere og henvise til faglitteratur knyttet til planteproduksjon, urbant landbruk og grøntmiljø.
- Reflektere over sine faglige vurderinger med hjelp fra faglig veileder.
Kompetanse:
- Innhente oppdatert fagstoff fra ulike kilder.
- Planlegge og gjennomføre varierte oppgaver og prosjekter som trekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe.
- Formidle sine kunnskaper og resultater både muntlig og skriftlig.
- Delta i faglige diskusjoner, og uttrykke sine erfaringer og meninger på en konstruktiv måte.
Å opparbeide seg internasjonal erfaring og nettverk er viktig, og BIOVIT oppfordrer alle plantevitenskapstudenter til å ta et semester i utlandet. Plantevitenskap har aldri vært viktigere internasjonalt, og det er viktig at studenter opparbeider seg internasjonal kompetanse.
Vi anbefaler studenter å reise på utveksling i 6. semester, det vil si vårsemesteret i ditt tredje studieår. Dette semesteret inneholder i hovedsak valgfrie emner, slik at et utenlandsopphold vil være lett å innpasse i graden din. Ønsker du å dra på andre tidspunkt, bør du starte planleggingen i god tid sammen med studieveileder.
Plantevitenskap tilbys på mange universiteter. Vi har avtaler med flere universiteter av høy kvalitet.
Mer om utvekslingsmuligheter for plantevitenskap finnes her: Utveksling plantevitenskap
Følgende naturvitenskapelige emner på 100-nivå er obligatorisk for de tre studieretningene Jord- og hagebruk, Urbant landbruk og Grøntmiljø: innføringsemne i plantevitenskap, statistikk, ex. phil., generell kjemi, plantediversitet, grunnleggende plantefysiologi og jordlære.
Fordypning for studieretning jord- og hagebruk inneholder følgende emner: jord som vekstmedium, biokjemi, genetikk, mikrobiologi, videregående plantefysiologi, sykdommer, skadedyr og ugras i jord- og hagebruk, plantebioteknologi, produksjonsfysiologi og bærekraftige matproduksjonssystemer. I tillegg må studentene velge minst ett av fire emner innen produksjonssystemer i plantedyrking. De resterende emnene er valgfrie.
Fordypning for studieretning urbant landbruk inneholder følgende emner: urbant og økologisk landbruk, produksjon av utplantningsplanter i veksthus, jord som vekstmedium, genetikk, mikrobiologi, videregående plantefysiologi, sykdommer, skadedyr, ugras i jord- og hagebruk og bærekraftige matproduksjonssystemer. I tillegg må studentene velge minst ett av tre emner innen produksjonssystemer i plantedyrking. De resterende emnene er valgfrie.
Fordypning for studieretning grøntmiljø inneholder følgene emner: økologi, generell zoologi, geologi, grøntanleggsforvaltning, landskapsplanter, identifikasjon og egenskaper, foretaksøkonomi (kan erstattes med miljø- og ressursøkonomi), juridisk metode og norsk rettssystem, arealplanlegging, park- og grøntanleggsteknikk, plantevern i grøntanlegg og landskapsplanter, etablering og skjøtsel. De resterende emnene er valgfrie.
Bacheloroppgave er valgfri for alle tre studieretningene. Internship hos eksterne samarbeidspartnere er en mulighet i 3. studieår.
Sivilagronom: Ved bevisst valg av emner i den valgfrie emneporteføljen tildeles tittelen Sivilagronom etter endt mastergrad. Aktuelle emner fremgår av studieplanen for bachelor og master i plantevitenskap.
- Studiet har en bred forankring i naturvitenskapelige fag, som videre blir benyttet i anvendt plantevitenskapelig sammenheng. Studiet kombinerer forelesninger, øvinger og demonstrasjoner i lab og felt, utferder, seminarer, gruppearbeid og selvstendig arbeid. Internship hos eksterne samarbeidspartnere er mulig.
- Studentenes kompetanse vil bli evaluert ved hjelp av varierte metoder, deriblant mappevurderinger, samlede vurderinger og avsluttende skriftlige og muntlige eksamener, semesteroppgaver og rapporter fra laboratorie- og feltarbeid, samt presentasjoner av semesteroppgaver og rapporter.
- Undervisningen foregår i hovedsak på norsk. Noen av emnene kan gis på engelsk hvis flere enn én student ønsker det. Dette vil i så fall være oppgitt i emnebeskrivelsen til det enkelte emne.