BIO244 Plantebioteknologi: Celle- og vevskultur og genmodifisering

Emnet gis som forelesninger og med tilhørende øvinger i laboratoriet. Studentene må regne med ulik innsats for ulike uker, avhengig av hvilke øvinger som er på dagsordenen. Øvingene foregår i mindre studentgrupper og det forventes at studentene har lest seg opp på målet og metodene for øvingene på forhånd. For noen av labøvelsene må studentene ha fått godkjent en labquiz med dagens øvelse som tema. Studentene får følge sine vevskulturer gjennom hele semesteret og kan ta planter med seg hjem til slutt (ikke GM planter!). Emnet er samordnet med BIO248 og BIO246 på den måten at innleveringene tre emnene er koordinert. BIO246 er et fordypningsemne med fordypning i enten BIO244 eller BIO248. Det blir lagt inn igangsetting og fremføringer underveis i semesteret.

Følgende temaer gis som foresninger og labøvinger: Celle- og vevskulturer: In vitro formering ved hjelp av adventive og aksillære skudd, somatisk embryogenese, genmodifisering, genredigering med CRISPR og genekspresjon. Forelesere er for det meste Trine Hvoslef-Eide, samt gjesteforelesere.

Del B gis bare som forelesninge, og temaene er: Kimærer og deres betydning for formering og foredling av nye sorter, undertrykkelse av gener (genforstumming). Aktuell og potensiell rolle i planteproduksjonen, potensial og begrensinger i ulike typer transgen, ulike typer lovverk nasjonalt og internasjonalt relatert til genmodifisering (GM). Sjukdomsrensing (fremavl), gis som forelesning og studentene skal løse en caseoppgave relatert til aktiviteter i fremavlsprosjektet.

Studentene kan ta en valgfri påbygging (BIO246) med 5 stp fordypning ved en semesteroppgave på valgt tema samme semester.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

• Studentene kan gjøre rede for - og ha praksis fra - følgende innen Celle- og vevskulturer: In vitro formering ved hjelp av adventive og aksillære skudd (fra ulike vev) og somatisk embryogenese
• Studentene kan sammenligne metodene og vite betydningen for formering av kimærer og somaklonal variasjon
• Studentene kan gjøre rede for både konvensjonell genmodifisering og genredigering, samt bruk av markørgen og hva genekspresjon er i bioteknologiske forsøk
• Studentene har kunnskap om følgende som blir gjennomgått bare i forelesninger: Fremavl (sykdomsrensning), Genmodifisering: Aktuell og potensiell rolle i planteproduksjonen (inkl spiselige vaksiner), potensiale og risikovurderinger i ulike typer transgen og genredigering (CRISPR), norsk og internasjonalt lovverk relatert til genmodifisering (GMO)

FERDIGHETER

• Studentene har praktisk erfaring i ulike metoder innen plantebioteknologien og deres rolle i biologisk forskning og i produksjonen av mat og andre planteprodukter.
• Studentene forstår hvordan bioteknologi kan supplere eller erstatte tradisjonelle metoder innen formering og foredling
• Studentene kan forklare hvordan lovverket regulerer genmodifiserte organismer i Norge/EU og vite om andre lands tilnærming til konvensjonell genmodifisering og genredigering

GENERELL KOMPETANSE

• Studentene har gjennom skriving av labrapportene kunnskaper om hvordan man strukturerer en vitenskapelig artikkel: med introduksjon om hensikten med forsøket, materiale og metodebeskrivelser, resultater og litt diskusjon rundt resultatene i forhold til forventede resultater.
• Studentene kan referere kilder korrekt og sette opp en referanseliste