Kurset og oppgaven
Hovinbyen og Den grønne ringen i Oslo har vært caseområde i kurset, nærmere bestemt transformasjonsområdet Ulven, Haraldrud og Breivoll. Temaet for året har vært NABOLAG, og hvordan skape gode nabolagskvaliteter i området. Kurset gir kunnskap om og trening i landskapsarkitektens rolle som visjonsmaker, strategisk programmerer og designer av byens offentlige rom, sosiale møteplasser og forbindelser. Gjennom stedsanalyser har vi kartlagt særlige problemer i området bl.a. barrierer, støy, store grå flater og svak stedsidentitet, og søkt løsninger på disse utfordringene som samtidig bidrar til å skape gode nabolag og bærekraftige løsninger. Ni gruppeprosjekter er levert - med et selvvalgt tema som består av en fellesdel samt individuelle delprosjekter.
Veileder: Ellen Merete Husaas
Den grønne ringen
Ved å bringe Den grønne ringen inn på Ulven/Haraldrud brukes bynatur til å knytte sammen grøntnettverk og nabolag for å skape bedre forbindelser og nabolagsfølelse.
Den Grønne Ringen er planlagt som et grøntdrag rundt de kommende nabolagene på Ulven / Haraldrud – vi drar det grønne inn i nabolagene. Med aksen Haraldrud – Valle Hovin som eksempel viser vi hvordan bynatur kan brukes for å skape grønne forbindelser og nabolag som bedrer livskvalitet. Med vegetasjonskonseptet «fra det ville til det kultiverte» brukes forskjellige vegetasjonstyper til å skape ulike opplevelser langs aksen som binder Den Grønne Ringen og nabolagene sammen.
Gruppen består av Marte Tangen (ikke på bildet), Hannah Dahlby Nilsen og Ilka Doval, Katrine Spjudvik.
SLOAP: Space Left Over After Planning - fra restarealer til verdifulle temporære steder
Bydel Haraldrud i Oslo skal transformeres til en bydel med nabolag. Ved å bruke restarealer (SLOAP), kan vi prosjektere midlertidige tiltak med umiddelbar, forbedrende virkning.
I denne oppgaven har vi sett på hvordan SLOAP kan gi Haraldrud kvaliteter som bidrar til økt nabolagsskaping og forbedret bevegelse for myke trafikanter. SLOAP varierer i form, størrelse og verdi. Felles for dem er at de kanskje ikke oppfattes som arealer med utviklingspotensiale. I prosjektet gjennomføres en overordnet SLOAP-kartlegging. Problematiske delområder med tilhørende restarealer analyseres, bearbeides og programmeres. På denne måten kan oversette arealer omgjøres til temporære og verdifulle steder umiddelbart.
Gruppen består av Kristiane Holter, Anders Midtsjø og Amira Nasr.
Alnaelva
Konseptet "Den meandrerende Alnaelva, et elvelandskap som arena for naboskaping" tar utgangspunkt i Smalvollen, et buktende elveparti av Oslos lengste elv.
Etter hvert som flere og flere bor i tette byområder, blir det stadig viktigere å tilbringe tid utendørs og oppleve de goder naturen har å by på. Daglig kontakt med naturen har stor betydning for vår helse og vårt velvære på lang sikt, i tillegg får vi mulighet til å møte andre mennesker. Ved å tilgjengeliggjøre Smalvollen vil vi kunne skape en sosial arena for dette partiet av Alnaelva og legge til rette for videre naboskaping.
Nabolagsparken
Kan det bygges et godt nabolag i et område preget av industri, lukt og støy? Nabolagsparken forsøker å finne svaret med områdemodning og grønne omgivelser.
I forbindelse med utbygging av Hovinbyen og grøntbeltet Den Grønne Ringen skal det utvikles nye nabolag i hvert delområde. På Haraldrud planlegges det en gradvis utbygging av næring og bolig blant eksisterende industri og renovasjonsbedrifter. Haraldrud er i dag preget av støy, vond lukt og tungtrafikk. Med Nabolagsparken undersøker vi hvordan utfordringene på Haraldrud kan løses og hvordan Den Grønne Ringen kan brukes som et større plangrep i stedsutviklingen.
Gruppen består av (f.v.): Sanna Jenssen Nylændet, Mari Johannessen Beyer og Natalie M. Crøger Lundeby Lange.
Det trygge nabolaget
Et godt nabolag er et trygt nabolag der alle føler seg trygge nok til å bevege seg og delta, uansett årstid og tid på døgnet.
Det trygge nabolaget er et eksempel på hvordan landskapsarkitekter kan bidra til å skape tryggere byrom og forbindelser. Vi har samlet noen prinsipper for hvordan landskapsarkitekter kan utforme våre fysiske omgivelser på en tryggere måte, og demonstrerer hvordan prinsippene kan tas i bruk i et fremtidig nabolag på Ulven. Utgangspunktet for grepene våre er å gjøre hverdagsreisen til en fiktiv småbarnsfamilie tryggere, da familien representerer behovene til alle naboene.
Gruppen består av Frida Oldervik, Tanita Gulbrandsen, Amalie N. Grini og Sigrid Bruheim.
Folk og vei
En typologisk studie av bedre gangforbindelser mellom nabolag: Vi prioriterer folk og nabolag ved å transformere infrastrukturen. Dette øker forbindelsene til grønnstrukturer og hverdagen i en radius på 10 minutter fra Ulven Torg.
I dagens fragmenterte veistruktur, og i planene som ligger til grunn for området, er det vanskelig å ferdes for myke trafikanter og det er langt mellom bolig og rekreasjon. Vi presenterer tre typologier for å bygge om infrastrukturen og sette mennesker i fokus. Disse er gate, gangbro og veglokk. Den nye planen vil forbedre bydelens forbindelser og gi et rikt byliv som prioriterer arealer til fotgjengere, syklister, kollektivtrafikk og opphold.
I gruppen (f.v.): Victor Haugen Kristiansen, Jostein Hartmann Skjånes og Kristine Stadheim.
Ulvenhagen - den offentlige hagen
Hvordan kan man oppnå hagekvaliteter som stillesoner, lek, samarbeid, aktivitet, læring og generasjonsmøter i et av Norges mest støyfulle områder?
Ulvenhagen ligger midt i Ulvensplitten i bydel Bjerke. Det er et område preget av støy, harde flater og få sosiale møteplasser. Den nye grønne ringen beveger seg allerede gjennom området. Med fokus på eksisterende og kommende nabolag skal vi løse disse problemene ved å tilby innbyggerne et grøntområde med mange forskjellige romlige sekvenser og aktiviteter. Gjennom et møte med ungdommen fra bydelen og innspill fra prosjektmøtet med Østre Aker kirke kom det frem flere ønsker vi implementerer i prosjektet.
I gruppa: Stian Vesterby Svensøy, Kristine Løwe Larsen, Kristina Sycheva og Erlend Bergwitz Saur
Transformator
Med vårt prosjekt ønsker vi å styrke identitet, kultur og sosialt engasjement på Ulven.
De gamle mastene på Ulven Trafostasjon bevares og settes i et fremtidig scenario hvor trafostasjonen komprimeres og bygges inn i et GIS-anlegg. Dette frigir areal som kan koble seg til den Grønne Ringen. Stedets beliggenhet nær barrierer og støy utgjør grunnlaget for valgt konsept; Bråkepark.
Ved å snu situasjonen fra trafikkstøy til kulturbråk vil beboere på Ulven få mulighet til å kontrollere noe av situasjonen de befinner seg i, og området kan transformeres til et sted som relaterer seg til menneskekroppen og sosialt engasjement, fremfor tungtransport og infrastruktur.
I gruppa (f.v.): Gruppe 9 fra venstre: Lene Hauge, Ståle Sandvik Holm, Karine Støvne Berg og Karine Grønstad Solberg.
Sirkulære Haraldrud
Nabolagsforming i industriområde: I dette prosjektet har vi undersøkt hvordan vi kan skape et nabolag på Haraldrud gjennom sirkulære prinsipper. Prinsippene skal bidra til å styrke identiteten på Haraldrud.
Haraldrud er i dag et industriområde, og vi har jobbet med utfordringene dette gir med tanke på nabolag og sosiale møteplasser. Ved å skape et sirkulært samfunn på Haraldrud med fokus på felleskap og bærekraft, ønsker vi at dette skal brukes videre i Hovinbyen. For å gjøre dette har vi utformet sirkulære prinsipper. Prinsippene har vi jobbet med både overordnet og i detalj. Fokuset har vært å skape sosiale arenaer.