Universitetsskoleprosjektet
Gjennom universitetsskoleprosjektet jobber NMBU og Akershus fylkeskommune for kvalitet i realfagsundervisningen i hele utdanningsløpet fra skole til universitet.
Universitetsskoleprosjektet er et satsingsområde på forskning og skoleutvikling knyttet til bærekraft. En avtale om samarbeid mellom universitetet og fire videregående skoler – Frogn, Hvam, Ski og Ås ble inngått høsten 2017.
Universitetsskoleordningen er et gjensidig forpliktende samarbeid mellom de aktuelle skolene og lærerutdanningen ved NMBU. Gjennom prosjektet etablerer vi et tettere samarbeid med vekt på forskning og utvikling av lærerutdanning og undervisning i skolene innen utdanning for bærekraftig utvikling. Partnerskapet er forlenget med tre nye år høsten 2022, frem til 2025.
Det nå avsluttede forskningsprosjektet UBU i praksis var tilknyttet Universitetsskoleprosjektet frem til 2021. Målet med prosjektet var at skoler og lærerutdanning sammen skulle utvikle en praksis som fremmer utdanning for bærekraftig utvikling.
Skoleåret 2021-22 deltok tre lærere fra hver av universitetsskolene i et kompetansehevingstiltak gjennom en dekomp-satsing på helskoletilnærming (Whole School Approach) for utdanning i bærekraftig utvikling (UBU).
For den nye perioden 2022-2025 er vi i gang med å etablere nye FoU-prosjekter tilpasset hver av universitetsskolene. De fire prosjektene er knyttet til hvert sitt forskerteam på Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap og omhandler internasjonalisering, sosial bærekraft, utvikling av ny struktur for lektorprogrammets praksis og ekskursjonsbasert undervisning.
I tillegg utvikles det i samarbeid med fakultet for realfag og teknologi, en ordning for faglige elevbesøk tilpasset vg2- og vg3-elever, der skolene får oppleve faglig spisskompetanse og avansert teknologisk utstyr, og NMBU potensiell studentrekruttering.
På sikt planlegges det for å gradvis bygge opp en forskningsbasert ressursplattform for UBU. Her vil faglige og didaktiske seminarer med refleksjonsspørsmål utvikles først, og senere en bank av forskningsbaserte verktøy, metoder og undervisningsopplegg, samt beskrivelse av FoU-arbeid.
Medvirkende
Frogn videregående skole har vært universitetsskole siden 2018, og ligger en kort busstur unna NMBU. Skolen har rundt 700 elever fordelt på programmene Studiespesialisering, Idrett, Business og Salg, service og reiseliv. I tillegg har vi påbygging til generell studiekompetanse og opplæring for voksne.
Frogn vgs. har fire satsningsområder: bærekraft, samfunnsengasjement, læringsmiljø og livsmestring. Dette preger all undervisning og prosjekter som drives på skolen og ungdomsbedriftene våre har bærekraft i sin forretningsmodell. Skolen har tverrfaglige prosjektperioder forankret i skolens satsningsområder og der kommunikasjon og samarbeid står sentralt. I tillegg utvikler skolen induksjonsprogram for nyutdannede nytilsatte, profesjonelle lærerfellesskap og søker en helskole-tilnærming. Som en del av fagopplæringen får elevene ved Frogn vgs. være med på ulike aktiviteter på NMBU.
Skolen er både FN-skole og miljøfyrtårn-sertifisert og har lærerspesialister i både norsk og veiledning.
Forskere og masterstudenter ved NMBU samarbeider med skolen på følgende områder:
- Utvikler og fremmer tverrfaglige prosjekter
- Styrker og videreutvikler utdanning for bærekraftig utvikling
- Bidrar til forskning om elevenes læring
- Bidrar til praksisutdanning av lektorstudenter
Ansvarlige
Brit Marie Helle
Rektor
Katrine Husby
Koordinator
Hvam videregående skole er en av landets største og mest moderne videregående skoler innenfor å naturbruk. Skolen ligger i Nes kommune i tidligere Akershus, nå Viken. I tillegg til naturbruk, skaper utdanningsprogrammer som idrettsfag, medier og kommunikasjon og avdeling for tilrettelagt opplæring en spennende bredde. Tilbud om naturbruk med realfag, fordypning i energi- og miljøfag og dyrekunnskap gir mulighet for spesiell studiekompetanse. Hvam videregående skole tilbyr et svært godt skolemiljø og oppdatert utstyrsnivå. Skolen ligger i et vakkert kulturlandskap med fritt utsyn til alle kanter.
Hvam videregående skole har i dag ca. 500 elevplasser og 130 ansatte. I tillegg har skolen har eget internat med plass til 94 elever. Skolen besitter i tillegg en jordbrukseiendom på 1400 da. dyrket mark, 3000 da. skog, et parkområde på ca 100 dekar, samt en egen 9-hulls golfbane, som benyttes i opplæringen og for allmennheten. Sammen med Fagskolen Innlandet tilbyr Hvam videregående skole flere fagskoletilbud innen naturbruk.
Ansvarlige
Per Corneliussen
Rektor
Berit Eilin Ørjasæter
Koordinator
Ski videregående skole har vært universitetsskole siden høsten 2017. Vi har rundt 800 elever, fordelt på utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Musikk, dans, drama. Vi har også voksenopplæring og innføringsklasser for minoritetsspråklige.
Ski videregående skole er et tradisjonsrikt lærested, som er kjent for å ha et høyt faglig nivå og ambisiøse elever. Samtidig er vi som organisasjon opptatte av å være i stadig utvikling, for å best mulig kunne forberede elevene våre til å bli endringsagenter i en omskiftelig verden.
Vår visjon er at vi skal være
- Reflekterte og handlekraftige – fordi vi utdanner elever som skal forandre verden
- Skapende og ambisiøse – fordi utvikling fordrer kreativitet
- Nysgjerrige og inkluderende – fordi vi alltid kan lære av hverandre, både faglig og sosialt
Ski videregående skole har i mange år vært praksisskole for lektorstudenter og PPU-kandidater fra NMBU, og vi samarbeider tett med forskningsmiljøene ved Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap i utviklingen av nye prosjekter og initiativer knyttet til Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) og tverrfaglig dybdelæring.
I 2019 fikk Ski videregående skole Utdanningsforbundets Klimapris for arbeidet med tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling. Sammen med de andre universitetsskolene har vi siden 2020 vært på prosjektet Whole School Approach to sustainable development (WSA). Inspirert av Globala Gymnasiet i Stockholm åpner skolen 2023 plusstilbudet Bærekraftlinja innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram, med fokus på tverrfaglig ekskursjonsbasert undervisning utviklet i samarbeid med eksterne partnere.
Ansvarlige
Hege Britt Johnsen
Rektor
Snorre Nordal
Koordinator
Ås videregående skole er en stor kombinert skole med ca. 1400 elever fordelt på utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag, Kunst, design og arkitektur, Elektro og datateknologi, Teknologi- og industrifag, Helse- og oppvekstfag, Håndverk, design og produktutvikling og International Baccalaureta.
Skolen har et mangfoldig læringsfellesskap som legger vekt på at alle elever skal trives og ha et godt læringsutbytte. Bærekraftig utvikling er ett av områdene skolen jobber spesielt mye med, og som er godt integrert i undervisningen både i hvert enkelt fag og på tvers av fag.
Som en del av fagopplæringen får elevene ved Ås vgs være med på ulike aktiviteter på skolen og ute i lokalmiljøet, blant annet på NMBU. Skolen samarbeider med NMBU om å utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg for elevene. Skolens elever har også mulighet til å ta begynnerkursene i matematikk og kjemi ved NMBU mens de er videregåendeelever.
Mange studenter ved NMBUs lærerutdanning har praksis på Ås vgs, og masterstudenter skriver oppgaver med fokus på deres praksis.
Samarbeidet med NMBU er inspirerende og nyttig for både elever og lærere.
Ansvarlige
Synnøve Aas Gulvik
Rektor
Malin Berglund
Koordinator
Anne Berge
Spesialrådgiver, virksomhetsoppfølging
NMBU deltar i det nasjonale nettverket for lærerutdannings-/universitetsskolepartnerskap (NN-LUUS), gjennom koordinator for Universitetsskoleprosjektet, Siv Paus Brovold.
Lus/us-partnerskap er etablert ved alle landets universiteter og høyskoler som tilbyr lærerutdanning. De fleste er opprettet som resultat av strategien Lærerutdanning 2025, som ble lansert i 2017 (KD 2017). Nettverket ble opprettet etter initiativ fra partnerne selv, og tjener som erfarings-, kunnskapsdelings- og kunnskapsutviklingsarena primært for deltakerne, men også for andre interesserte.
Lus/us-partnerskap har et dobbelt formål om å bidra til kvalitet i lærerutdanning og skole med særlig fokus på praksisrelevans og profesjonsretting av lærerutdanningen, og FoU-basert profesjonsutvikling og forskningsbasert kunnskap i skolen. Målet er styrket praksisrelevans i lærerutdanning og forskning og kunnskapsbaserte undervisnings- og veiledningspraksiser. Lærerutdanning 2025 utpeker denne type partnerskap som særlig viktig for å fremme en praksisnær lærerutdanning.
Nettverket har jevnlige digitale møter hvor vi disktuerer relevante temaer for partnerskapsutvikling, som hospiteringsordninger, kombinerte stillinger, organisering og veilederutdanning. Det arrangeres også en årlig fysisk nettverkssamling lagt til en av universitetsbyene. I regi av nettverket ble det i 2022 arrangert en nasjonal konferanse hvor alle lus/us-partnerskap var representert med deltakere fra skole, skoleeiere og UH.
Våren 2023 har nettverket gitt et høringssvar til NOU 2022: 13 - regjeringen.no - Med videre betydning — Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Her argumenterer vi for at lærerutdannings-/universitetsskole-partnerskap (lus/us-partnerskap) bør inngå som del av det helhetlige systemet for kompetanse- og karriereveiledning som foreslås i utredningen.
Grønne dager, innovasjonscamp, tildeling av klimapris og besøk til Globala Gymnasiet i Stockholm er noen av aktivitetene Universitetsskoleprosjektet har gjennomført siden oppstarten i 2017. I underveisvurderingen kan du lese mer om disse og andre aktiviteter. Vurderingen tar for seg samarbeidet mellom forskere fra NMBU og universitetsskolene, om fylkeskommunens oppfølging av prosjektet, om doktorgradsstipendiaters arbeid, tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling, miljøfyrtårnsertifisering og andre bærekraftsinitiativ som er gjort ved skolene. Du kan lese hele underveisvurderingen her: Underveisvurdering Universitetsskoleprosjektet høsten 2020
Frogn videregående skole har valgt livsmestring som ett av sine satsingsområder. I samarbeid med førsteamanuensis Birgitte Bjønness og universitetslektor Siv Paus Brovold ved ILU, NMBU, utvikler de et forskningsprosjekt, der målet er å gi økt bevissthet om hvordan skolen kan tilrettelegge for vaksinering mot hjernehinnebetennelse.
Hvam videregående skole har valgt internasjonalisering som ett av sine satsingsområder. I samarbeid med professor Erling Krogh, ILU, NMBU og Mgetas venner bidrar de inn i solidaritets- og bærekraftsprosjektet ved vennskapsskolen Kikeo Secondary School i Uluguru-fjellene i Tanzania. Les mer om arbeidet her.
Ås videregående skole har valgt tverrfaglig undervisning som ett av sine satsingsområder. I samarbeid med førsteamanuensis Gerd Johansen utvikler skolen to nye praksisemner på Lektorutdanningen, ILU, NMBU, med fokus på skolestart og elevrelasjoner og tverrfaglig undervisning. Høsten 2024 vil Gerd Johansen følge lærernes utviklingsprosess mot tverrfaglig undervisning, og Ås vgs har videre planer om å søke om midler til en offentlig sektor Ph.D.-kandidat som del av dette arbeidet.
Seminar 1: Bruk av nærmiljøet for utdanning for bærekraftig utvikling i et helskole perspektiv
Nærmiljøet har stort potensial for utdanning for bærekraftig utvikling. Viserektor for bærekraft ved NMBU Astrid Sinnes og førsteamanuensis Elisabeth Iversen bidrar med sine erfaringer fra forskning og praksisfeltet, og løfter fram hvordan hele skolen kan samarbeide for å realisere større prosjekter og visjoner. Universitetsskoleprosjektkoordinator Siv Paus Brovold leder samtalen.
Refleksjonsspørsmål til bruk i etterkant av seminaret:
- 1. Hva legger vi i begrepet nærmiljø?
- 2. Hvorfor kan vi ta i bruk nærmiljøet i undervisning?
- 3. Hvordan kan vi gå frem for å bruke nærmiljøet mer i skolen?
- Se gjerne på ulike nivåer:
- a. I undervisning – som enkeltlærer og tverrfaglig med andre
- b. Organisasjonsmessig – tilrettelegging fra ledelsen
- 4. Ligger det et samfunnsansvar på skolen når det gjelder «å redde verden»?
- 5. Hvilket samfunnsansvar ligger i så fall på lærer og undervisning?
Seminar 2: Programmering i realfagene og EduData 24.1.24
Universitetslektor med offentlig sektor phd i programmering ved NMBU, Morten Munthe, har vært en pådriver for utviklingen av EduData. Her brukes data fra virkeligheten til å skape en engasjerende og lærerik undervisning i realfagene. Under dette seminaret vil du få en smakebit av hvilke muligheter programmering gir for læring.
Se opptaket her: https://www.youtube.com/watch?v=76fjs-2Dd_E&feature=youtu.be
Refleksjonsspørsmål til bruk i etterkant av seminaret:
- 1. Hva er dine tanker rundt hvordan programmering har blitt implementert i skoleverket?
- 2. Bidrar din skole nok til å videre- og etterutdanne lærerne sine innenfor programmering, synes du?
- 3. Tenker du at programmering burde ha vært et eget fag? Hvorfor?
- 4. Tenker du at programmering burde ha vært tilknytta flere ulike fag?
- 5. Overgangen fra blokk til tekst kan være vanskelig både for elever og lærere. Hvordan kan man arbeide med denne overgangen i skolen?
Kort evaluering: https://nettskjema.no/a/401811
Seminar 3: Undervisning i skolehagen - hva, hvordan og hvorfor? 12.3.24
Flere grunnskoler og videregående skoler har eller ønsker å etablere skolehage. Men hva er egentlig en skolehage, hvordan kan man få til god undervisning i skolehagen og hvorfor skal vi bruke skolehagen som undervisningsarena? Kari Mette Heller har lang erfaring som skolehagepedagog i grunnskolen og har det siste året arbeidet med temaer rundt skolehage på NMBU. Elisabeth Iversen har skrevet doktorgrad om uteundervisning og er opptatt av hvordan skolehage kan være en god læringsarena spesielt for elever i videregående skole. Hun er også emneansvarlig for kurs om skolehage i NMBUs videreutdanningstilbud.
Se opptaket her: https://youtu.be/C5Mje8yL3SU
Seminar 4: Entreprenørskap i undervisningen - ulike eksempler og tilnærminger 24.4.24
Mange skoler ønsker å utvikle skapende og praktiske tilnærminger til entreprenørskap i undervisningen. Seminaret gir ulike eksempler og metodiske og tverrfaglige tilnærminger til dette.
Påmelding: https://nettskjema.no/a/413908
Seminar 5: Kunstig Intelligens i skolen - bakgrunn, muligheter og utfordringer 22.5.24
I webinaret ser vi på opprinnelsen og historikken til KI, hva KI kan brukes til i dag, og hvilke muligheter som kan komme i fremtiden. Hvilken kunnskap blir viktig når KI vokser seg større? Hvordan kan vi bruke KI til å lære og hvilke utfordringer bringer KI med seg for lærere?
Se opptaket her
Seminar 6: Anvendelser av programmering i fag – fra ide til konkret undervisning
Det er mange mulige anvendelser av programmering i realfagene. I dette webinaret ser vi på to hovedområder: bruk av store datasett og simulering.
Hvordan kan vi utvikle en ide til et konkret opplegg, og hvordan kan KI hjelpe oss på veien?
Se opptaket her