Fra og med våren 2025 blir det endringer i studietilbudet innen fagområdet matvitenskap ved NMBU. Det som i dag er en femårig mastergrad i matvitenskap og ernæring, gjøres om til en treårig bachelorgrad og en toårig mastergrad.
De nye studieprogrammene får også nye navn: Bachelor og Master i Mat, teknologi og helse.
– Mat angår oss alle. Gjennom studieprogrammene i mat, teknologi og helse skal vi utdanne mennesker som vil være svært relevante for arbeidslivet i tiden framover, og som har en dyp forståelse for fagområdene matvitenskap, ernæring og prosessering av råvarer. Studentene våre skal ta med seg bred kunnskap om hvordan maten vi spiser er bygget opp, hvor den kommer fra, hvordan den best behandles, og hvordan den påvirker helse, miljø, klima og samfunn, sier NMBU-professor Harald Carlsen. Han er leder for programrådet for matvitenskap ved universitetet.
Mer fleksibilitet i studiene
– Vi ser at studentene ønsker seg flere valgmuligheter og mer fleksibilitet i studieløpet, og det ønsker vi å gi dem med disse endringene, sier Carlsen.
Med den nye ordningen kan studenter gjøre seg ferdig med studiene etter tre år, og da gå ut med en bachelorgrad. Hvis de ønsker å studere videre til master, kan de fortsette med den nye, toårige mastergraden i Mat, teknologi og helse. Det vil også være gode muligheter for å søke overgang mellom bachelorprogrammene i kjemi, bioteknologi og mat, teknologi og helse de første årene, ettersom studieprogrammene har mange av de samme innføringsemnene.
I den nye bachelorgraden er det et åpent semester hvor studentene kan velge flere emner enten på utveksling i utlandet, ved andre fakulteter på NMBU eller ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge. Dette gir dem muligheten til å fordype seg i temaer de er spesielt interessert i allerede på bachelor-nivå.
Nye opptakskrav
Opptakskravene til bachelorgraden i Mat, teknologi og helse vil være annerledes enn tidligere opptakskrav til studier i matvitenskap. Der du før måtte oppfylle realfagskravet i den kravkoden som heter REALFA for å søke graden i matvitenskap, må du nå oppfylle realfagskravet gitt i kravkoden som heter MATTEK.
Studieveileder Simon Gustafson Bruerberg forklarer hva dette betyr:
– Denne endringen åpner opp for en ny vei inn i disse studiene for kandidater med fagbrev som ønsker større faglig fordypning. Dette vet vi er en kombinasjon som er meget attraktiv for industrien!
Store jobbmuligheter
Matindustrien er en av Norges største industrier. Over 50 000 personer i alle landets fylker er ansatt i denne næringen.
Det er en stor og spennende industri med mange jobbmuligheter. To av tre bedrifter i NHO Mat og Drikke oppga i år å ha et udekket kompetansebehov. Kandidater med utdannelse innen matvitenskap er svært attraktive til disse jobbene.
– Våre undersøkelser viser at 9 av 10 av våre studenter i matvitenskap har fått en relevant jobb innen seks måneder etter at de var ferdige med studiene, forteller Bruerberg.
Les karriereintervjuer med noen av våre tidligere studenter
Mat, helse og miljø
Studieprogrammene tar for seg de kjemiske byggeklossene i maten og hvordan de påvirker kroppen. Som student vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter om prosessering av råvarer og utvikling av nye matprodukter, og hvordan summen av det vi spiser påvirker folkehelsen og globale klimaendringer.
– Det er snakk om komplekse problemstillinger. Vi skal forstå hva mat egentlig er, hvordan den kjemisk er bygget opp og hvordan den påvirker oss, sier Carlsen.
Studentene lærer blant annet også om prosessering av råvarer, bruk av prosessutstyr, forbrukeradferd, emballasjeteknologi, hygiene, måling av kvalitet, næringsmiddelkjemi og mikrobiologi.
Krav til sunn og god mat
Professor Siv Skeie underviser i prosessfagene på studiene. Hun forklarer:
– Samfunnet vårt er bygget opp slik at matproduksjonen må skje på en industriell måte dersom alle skal få nok mat. Det er ikke slik at vi alle har vårt eget jordstykke der vi kan dyrke den maten vi trenger. I vår del av verden er også kravene fra forbrukerne varierte. I tillegg til nok og sunn mat, vil de ha variasjon, nye produkter, nye matopplevelser og av og til bare nytelse, hvilket kan bety usunn mat. Mange foretrekker også mat som krever lite tid til tilberedelse, sier hun.
Viktig for hele verden
– I et globalt perspektiv har matvareindustrien en utfordring med å skaffe nok mat til en stadig voksende befolkning. Maten skal helst også være både sunn og bærekraftig, sier Skeie.
NMBU-professorene mener klimaendringene og livsstilssykdommer gjør at vi må endre maten vi spiser i årene framover.
– Utfordringene innen klima og helse kan gjøre at vi må forandre på maten vi spiser framover. Da er det viktig at vi har sterke fagmiljøer som forstår og studerer disse problemstillingene, sier Carlsen.
nytt studieprogram:
Bachelor i Mat, teknologi og helse
- Treårig bachelorgrad ved NMBU – Norges miljø og biovitenskapelige universitet
- Studentene får en grundig forståelse av hvordan maten vi spiser blir til – fra råvarer til ferdige produkter.
- De bruker prinsipper fra biologi, kjemi og fysikk til å utforske alt fra matens kjemiske oppbygning til hvordan produksjonsteknologi, mattrygghet, ernæring og helse henger sammen.
- Søknadsfrist er 15. april 2025 via Samordna Opptak
- Studiestart: August 2025
- Opptakskrav: Generell studiekompetanse + spesielle opptakskrav (MATTEK)
nytt studieprogram:
Master i Mat, teknologi og helse
- Toårig mastergrad ved NMBU – Norges miljø og biovitenskapelige universitet
- Masterprogrammet gir studentene dyp innsikt i produksjon, kvalitet og helseaspekter knyttet til trygg og bærekraftig mat.
- Studentene får delta i forskning og bruke moderne utstyr for matinnovasjon og -utvikling.
- Programmet tilbyr tre studieretninger for fordypning: 1) Produksjon og utvikling av næringsmidler, 2) Matvaretrygghet, -kvalitet og -hygiene og 3) Ernæring, biomedisin og helse.
- Søknadsfrist er 15. april 2025
- Opptakskrav: Bachelorgrad i mat, teknologi og helse, matvitenskap eller tilsvarende
Q&A med studenter på fagområdet matvitenskap
MAT-STUDENT:
Oda Marie Hegstad
Hvorfor valgte du å studere matvitenskap?
Jeg har alltid likt meg på kjøkkenet, jeg er glad i å lage mat og synes mat er kult! Jeg var også glad i naturfag og matte på skolen. Jeg hadde lyst til å studere noe alle har et forhold til, mat trenger vi hver dag! Det gjøres mye spennende forskning knyttet til hvordan mat påvirker kroppen vår.
Hva liker du best med studiet?
Jeg liker at studiet er tverrfaglig, og at vi har en kombinasjon av teoretiske og praktiske fag. Her er det muligheter for å fordype deg i det du syns er mest spennende.
Hva har du lyst til å gjøre når du er ferdig med å studere?
Jeg ønsker å jobbe innen matindustrien i en stilling hvor jeg kan være med å påvirke de produktene du som forbruker kan kjøpe i butikkhylla. Jeg har også vurdert å ta pedagogikk for å kunne undervise innen matvitenskapelige fag.
MAT-STUDENT:
Nora Verpe Haug
Hvorfor valgte du å studere matvitenskap?
Jeg har alltid vært interessert i mat, jordbruk, matproduksjon, og hvordan maten vi spiser påvirker kroppen vår. I tillegg hadde jeg hørt mye bra om Ås som studiested, så når jeg fant dette studiet tenkte jeg at det passet bra for meg!
Hva liker du best med studiet?
Jeg liker at det er stor variasjon i både det vi lærer, og hvordan vi lærer det. Fagene spisser seg mer mot matindustrien utover i studieløpet, og da ble det mer spennende og motiverende! Jeg har satt veldig pris på at studiet legger til rette for utveksling (gjør det!!), besøk fra industrien, turer ut til matbedrifter, samt en blanding av tradisjonelle forelesninger, gruppearbeid, og arbeid på laboratoriet og i matpiloten.
Hva har du lyst til å gjøre når du er ferdig med å studere?
Det er et godt spørsmål, har spurt meg selv om det samme mange ganger😅 Jeg kunne kanskje tenke meg å jobbe innen kvalitetssikring, produktutvikling, i Mattilsynet eller kanskje i Nortura? Også høres fiskeindustrien spennende ut!
MAT-STUDENT:
Sunniva Bjørke
Hvorfor valgte du å studere matvitenskap?
Eg valde å studere matvitenskap fordi eg har hatt interesse for mat sidan eg var liten, spesielt matlaging. I tillegg har eg alltid vore opptatt av reinhald og hygiene, noko som er viktig under matproduksjon. På vidaregåande hadde eg stor interesse for realfag, spesielt kjemi og biologi. Som person er eg nysgjerrig, og likar å forstå kvifor og korleis, og difor ynskte eg å studere noko innan realfag, og valet fall på matvitenskap.
Hva liker du best med studiet?
Det eg likar best med studiet, er at me får ei grundig forståing av kvifor mat oppfører seg som den gjer, og kva prosessar som må til for å lage eit matprodukt. Me lærer til dømes kvifor nokre matvarer myglar raskare enn andre, korleis brunosten på frukostbordet er produsert, og kvifor det er nødvendig med tilsetningsstoff i nokre matvarer. Det er også ein god kombinasjon av teori og praktisk arbeid på studiet som eg trivst godt med.
Hva har du lyst til å gjøre når du er ferdig med å studere?
Godt spørsmål, det lurer eg stadig på sjølv, men eg ynskjer å jobbe i matindustrien. Sjølv har eg ikkje ein draumejobb, men er interessert i fleire områder innanfor mat. Det er viktig for meg at folk har tilgang på næringsrik og trygg mat, så det håpar eg at eg kan bidra med.