Master (2-årig)HeltidPlantevitenskap
Studiet gir solid kunnskap og mulighet til spesialisering i alt fra plantebioteknologi og planteproduksjon til grøntmiljø og kulturlandskap. Du får solid kompetanse innen plantefaget og blir attraktiv på arbeidsmarkedet, nasjonalt og internasjonalt.
Søknadsfrist:
15 April
Studiestart:
Høst
Antall studieplasser:
20
Opptakskrav:
Det kreves bachelorgrad i Plantevitenskap, Biologi, Bioteknologi eller tilsvarende utdanning.
Opptakskrav: Det kreves bachelorgrad i Plantevitenskap, Biologi, Bioteknologi eller tilsvarende utdanning. Grunnemner i matematikk/statistikk, kjemi, plantefysiologi og naturgrunnlaget fra høyere utdanning.
Bachelorgrad i landskapsingeniør fra NMBU vil også kvalifisere dersom man har grunnleggende kunnskaper i kjemi tilsvarende KJM100.
Minimum C i snitt fra bachelorgraden.
Språkkrav: Dokumentasjon av språkkunnskaper
Du kan fordype deg i planter til matproduksjon, matforsyning, pryd og fôr, alt sett opp mot plantekvalitet, ernæring og helse, bærekraftige produksjonssystemer samt klimaendringer. Du kan studere ugras, plantesykdommer, samspill mellom planter og insekter, eller planter brukt som pryd og rekreasjon i grøntanlegg og kulturlandskap.
Masterprogrammet har tre studieretninger.
- Studieretningen Planteproduksjon og plantevern har fokus på bær, frukt, grønnsaker, korn, prydplanter, miljøvennlige og bærekraftige produksjonsmetoder, klimapåvirkninger, plantekjennskap, produktkvalitet, post-harvest, ugras, skade- og nyttedyr i jord- og hagebruket.
- Studieretningen Plantebioteknologi gir en spesialisering i populasjonsgenetikk, mikroskopiteknikker, molekylær evolusjon og klimatilpasning i planter.
- Studieretningen Grøntmiljø gir deg spisskompetanse innen grøntanlegg og landskapspleie, landskapsplantenes egenskaper, etablering og miljøtilpasninger.
Master i plantevitenskap er et internasjonalt studieprogram, og studentene vil, ved avsluttet grad innen studieretningene Planteproduksjon og plantevern, og Plantebioteknologi, få et engelskspråklig vitnemål.
Noen relevante emner i plantevitenskap er f.eks:
- Planteproduksjon (PJH360, PJH370, PJH341(nytt fra høst 2024))
- Plantevern (PLV321, PLV330, PLV340)
- Plantebioteknologi (BIO321, BIO327, BIO325, BIO300, BIO324, BIO320, BOT345 (nytt fra høst 2024) )
- Grøntmiljø (PHG316)
Last ned detaljert studieplan for master i plantevitenskap kull 2024
Med en bachelor og master i plantevitenskap er det mulig å oppnå tittelen sivilagronom i plantevitenskap. (Mer om sivilagronomtittelen)
Internship:
Det er mulig for studenter i plantevitenskap å ta et internship. Internship kan gi deg som student relevant arbeidserfaring. I et internship jobber du som student med en relevant problemstilling i en bedrift eller på et forskningsanlegg. Du får arbeidserfaring, kontakter i arbeidslivet, praktisk læring og en viktig erfaring utenfor universitetet. Mer informasjon om internship emnet BINT300.
Her har vi samlet noen intervjuer med studenter som har tatt internship i løpet av studiet sitt: Studentintervjuer internship
---
Mari Talgø Syvertsen – bachelor i biologi og master i plantevitenskap
Bachelor i biologi er en utdanning med mange valgfag. Det ga Mari mulighetens til å skreddersy utdanningen sin. På master valgte hun plantevitenskap for å kunne jobbe med bioteknologi i planter. (video)
Thomas Julseth Brown – bachelor og master i plantevitenskap
Thomas jobber som rådgiver for kornprodusenter som produserer økologisk. Han synes det beste med jobben er at den er variert. På sommeren er han ute i åkeren med forsøksarbeid og rådgiving. På vinterstid arbeider han med analysering av data, rapportering, kurs og gjødselplanlegging. (video)
Karrieremuligheter
Mastergraden kvalifiserer til:
- Stillinger knyttet til planter, miljø, landbruk, landskapsforvaltning (som park, idrettsanlegg og hager). F.eks. Bama, NIBIO, Graminor, Mattilsynet, Norconsult, Norsk landbruksrådgiving, Norsk Gartnerforbund, Statens vegvesen og anleggsgartnerbransjen.
- Jobb i statlig, kommunal og privat sektor som f.eks leder, rådgiver, produktsjef, lektor (med pedagogikk).
- Du kan også arbeide internasjonalt (for eksempel i FAO eller NORAD). Mastergraden vil også gi et godt grunnlag for å bli selvstendig næringsdrivende.
- Utdanningen gir stor faglig bredde og solid kompetanse om plantedyrking i ulike miljø.
- Mastergraden kvalifiserer for opptak til PhD-programmer innenfor fagområdene og kvalifiserer for rekrutteringsstillinger innen forskning.
Karriereksempler:
- Anders Bakke - rådgiver i Seksjon miljø og klima i Landbruksdirektoratet
- Emilie Sandell - fagansvarlig for Grønnsaker, Frukt og Bær i Norsk Gartnerforbund.
- Alexandra Roos Rassat - daglig leder, bedriftsnettverket Norsk Biokullnettverk
- Rizan Amin - grønnsaksrådgiver NLR
- Maria Lien Kårjord - lærer på Øya videregående skole i Melhus
En kandidat som har fullført utdannelsen, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, avhengig av studieretning, definert i kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:
Kunnskaper:
- Ha en helhetlig forståelse av og god innsikt i planteproduksjon, biodiversitet, vekstfaktorer, økologi- og miljøkonsekvenser knyttet til dyrking og bruk av planter til mat, fôr eller pryd og estetikk
- Ha kunnskaper om problemstillinger innenfor hele verdikjeden og ha spesialisert kunnskap innen enkelte disipliner av plantevitenskapen
- Kunne identifisere problemer og presentere løsninger relatert til planteproduksjon, grøntanlegg og kulturlandskap.
Ferdigheter:
- Kunne anvende kunnskap for å bidra til å utvikle, fornye og bruke arealer og planter på en bærekraftig måte, nasjonalt og internasjonalt
- Kunne arbeide selvstendig og samarbeide på tvers av fagområder med praktiske og teoretiske problemstillinger
- Kunne analysere og forstå metoder og teorier om samspill mellom planter og vekstfaktorer og påvirkning av ulike klimafaktorer
- Kunne bruke relevante metoder og gjennomføre avanserte prosjekter
- Kunne analysere, strukturere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og vitenskapelig litteratur innen fagområdet.
Kompetanse:
- Beherske kommunikasjon, teamarbeid og samarbeid i ulike fagmiljø, også internasjonalt
- Kunne gjennomføre et selvstendig og avgrenset prosjekt slik at faglige og etiske krav er oppfylt
- Formidle større, selvstendige arbeider i faglige fora
- Beherske både det norske og engelske begrepsapparatet innen fagområdet
- Kunne uttrykke seg rasjonelt i faglige diskusjoner både med yrkesutøvere i privat og offentlig sektor, og med allmennheten generelt.
- Inntil 60 sp kan gjennomføres i utlandet, fortrinnsvis i 2. og/eller 3. semester. NMBU har utvekslingsavtaler med mange relevante universiteter i Europa, USA, Canada, Oceania m.m. Plan for utenlandsoppholdet avtales i forkant i samråd med masteroppgaveveileder og studieveileder i god tid før planlagt utreise.
Mastergraden består av 120 studiepoeng (sp). For alle studieretninger skal det inngå minst 30 sp på 300-nivå og en obligatorisk masteroppgave på 30 eller 60 sp. Studenten må selv sette opp en utdanningsplan i samråd med studieveileder/eventuelt i samråd med veileder i masteroppgave. Studentene må sikre at de har de forutsatte forkunnskapene for å ta obligatoriske emner. For studieprogrammet kan det inngå ett eller to emner på totalt 10 sp på 100-nivå, aktuelle emner kan være BOT130 Plantefysiologi (5 sp), GEO100 Geologi (10 sp), JORD101 Jordlære (5 sp) eller STAT100 Statistikk (10 sp).
Studiet består av tre studieretninger (to engelske og en norsk): 1) Planteproduksjon og plantevern, 2) Plantebioteknologi og 3) Grøntmiljø. I masterstudiet inngår følgende obligatoriske emner på 300-nivå innen de ulike studieretningene:
Studieretningen Planteproduksjon og plantevern: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: PJH370 Produksjon av fremtidens planteprodukter, PJH341 Postharvest - Lagring av frukt og grønt , BIO324 Plantenes tilpasning, PJH360 Semesteroppgave i planteproduksjon, PLV321 Plantepatologi og resistensforedling, PLV330 Biologisk kontroll -Samspill mellom insekter, planter og naturlige fiender, PLV340 Ugras, biologi og samspill med kulturvekster, JORD330 Jordhelse og bærekraftig bruk av jordressurser.
Studieretningen Plantebioteknologi: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: BIO327 From gene to function in plants, BIO300 Mikroskopiteknikker, BIO320 Utviklingsbiologi, BIO321 Populasjonsgenetikk og molekylær evolusjon, BIO324 Plantenes tilpasning, BIO325 CRISPR genome editing, BOT345 Plantefotobiologi
Studieretningen Grøntmiljø: PHG316 Grøntanlegg og landskapspleie og 10 sp relatert til grøntmiljø (ECOL350 Restaureringsøkologi), LAA370 Landskapsøkologi , SKS300 Skogøkologi). I tillegg skal emnene PHG213 Landskapsplanter - identifikasjon og egenskaper, PHG215 Landskapsplanter - etablering og skjøtsel, PLV210 Plantevern for grøntanleggsforvaltere, LAA221 Grøntanleggsforvaltning, TMPA220 Park- og grøntanleggsteknikk, nyanlegg og skjøtsel og BOT200 Plantefysiologi inngå i emneportefølje enten fra bachelorgraden eller tatt som en del av masterstudiet.
Sivilagronom: Ved bevisst valg av emner i den valgfrie emneporteføljen kan man oppnå tittelen sivilagronom. Aktuelle emner fremgår av studieplanen for bachelor og master i Plantevitenskap.
- Studiet har en bred forankring i naturvitenskapelige fag, som videre blir benyttet i anvendt plantevitenskapelig sammenheng. Teori og praksis kombineres for å skape gode problemløsere. Studiet kombinerer forelesninger, øvinger og demonstrasjoner i laboratorium og felt, utferder, seminarer, gruppearbeid og selvstendig arbeid. I enkelte emner presenterer og diskuterer studentene vitenskapelige publikasjoner, selvstendige og/eller gruppearbeider i plenum. Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid under veiledning.
- Studiet benytter seg av både samlet vurdering og avsluttende eksamen (skriftlig og muntlig). Evaluering baserer seg på individuelle prestasjoner i hovedsak. Det legges vekt på studentenes evne til å arbeide selvstendig, men også gruppepresentasjoner er gjenstand for evaluering. Emner med stor andel av praktiske felt- og laboratorieøvelser vil i stor grad ha en langsgående vurdering (feltrapporter, laboratoriejournaler m.m.) både i grupper og individuelt. Semesteroppgave kan inngå i masterstudiet. Mange av emnene på 300-nivå har en avsluttende prøve (muntlig eller skriftlig). Masteroppgaven forsvarers og diskuteres med student og sensorer før en endelig karakter fastsettes.
- Det er gode muligheter for studenter fra partneruniversiteter å studere plantevitenskapelige emner ved NMBU. Flere av våre emner på 200- og 300- nivå gis på engelsk. Det vil derfor være mulig å ta et fullt studieår innen plantevitenskapelige emner på engelsk.
Globalt og nasjonalt er det et stort og økende behov for kompetanse knyttet til mange områder innen plantevitenskapen, som planteproduksjon (planter til mat, fôr, pryd), plantevern, planteforedling og plantebioteknologi, produktkvalitet og innholdsstoffer som fremmer helse, utvikling av grønne nærmiljøer og anlegg for rekreasjon og idrett, vedlikehold av kulturlandskap og utvikling av livskraftige bygder. Globalt er produksjon av nok mat og fordelingen av denne en stor utfordring samtidig som globale klimaendringer vil påvirke mulighetene til matproduksjon i mange områder.
Miljømessig har planteproduksjonen store utfordringer og det blir stadig mer fokus på produksjonssystemet når forbrukernes krav til valgfrihet øker. Å øke matproduksjonen innenfor nye vilkår når det gjelder klima og miljøbelastninger er utfordringer som vil kreve stor innsats både innen forskning, forvaltning og næring. Økende oppmerksomhet på matens betydning og innvirkning på helse vil kreve økt forståelse for alle sider ved planteproduksjonen. Våre grønne omgivelser er også viktig i denne sammenhengen, som blant annet omfatter tilrettelegging av områder til parker, idrettsanlegg, rekreasjon og andre grøntområder.
Plantevitenskapsstudiet knytter det biologiske grunnlaget til planter sammen med praktisk anvendelse både innen landbruk, hagebruk og grøntanlegg.