BOT345 Plantefotobiologi
Studiepoeng:10
Ansvarlig fakultet:Fakultet for biovitenskap
Emneansvarlig:Sheona Noemi Innes
Campus / nettbasert:Undervises campus Ås
Undervisningens språk:Norsk, engelsk
Antall plasser:20
Frekvens:Årlig
Forventet arbeidsmengde:250 timer. Strukturerte forelesninger, kollokvier og laboratoriearbeid: ca. 100 timer. Studentenes egeninnsats i form av forberedelse til kollokvier, vitenskapelig lesing, prosjektutforming, gjennomføring, analyse og skriving, eksamensforberedelser: ca. 150 timer.
Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i høstparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen.
Om dette emnet
Plantefotobiologi vil bli delt inn i to aspekter:
1) Den grunnleggende vitenskapen om fotobiologi
2) Anvendelse av fotobiologiske prinsipper og målinger.
Den første delen av kurset vil fokusere på å bygge opp fakta- og begrepskunnskap om fotobiologiske prinsipper, inkludert detaljert informasjon om fotosyntese, lyshøsting, fotokjemi og klorofyllfluorescens. Ulike fotoreseptorers evne til å registrere lys vil bli diskutert, i tillegg til de nedstrøms effektene av ulike spektralkvaliteter, bestråling og fotoperioder på plantenes vekst og utvikling.
Den andre delen av kurset vil fokusere på å bygge opp prosedyrekunnskap, der konseptene fra første del av kurset kan anvendes. Bruk av fotobiologiske målinger vil bli undersøkt som et middel til å bestemme planters fotosyntetiske parametere, samt stressymptomer. Emnet gir mulighet til å spesialisere seg i ulike aspekter av lys i planteproduksjonssystemer og naturlige økosystemer, inkludert interaksjoner mellom planter og patogener.
Dette lærer du
Kunnskap: Studentene skal tilegne seg fakta- og begrepskunnskap om fotobiologiske prinsipper, og de involverte prosessene fra lysoppfattelse til utnyttelse i fotokjemi, lysstressreduksjon og klorofyllfluorescens, lysmottak av ulike fotoreseptorer og hvordan de påvirker plantevekst og utvikling. Videre vil studentene lære å bruke denne konseptuelle kunnskapen på en praktisk måte og kunne i) forstå bruken av fotobiologiske målinger og hvordan disse kan brukes som indikatorer på plantestatus, og ii) forstå de ulike måtene lys kan brukes på i en praktisk setting, for eksempel i planteproduksjonssystemer.
Ferdigheter: Studentene skal lære å bruke avansert utstyr for måling av ulike aspekter ved lys - f.eks. lysintensitet og spektral kvalitet - samt måling og bruk av fotobiologiske parametere, som gassutveksling og klorofyllfluorescens, for å vurdere plantestatus og respons på ulike forhold. Studentene skal kunne bruke den konseptuelle kunnskapen de har lært for å utforme og gjennomføre egne kortvarige eksperimenter, samt samle inn data, analysere resultater og presentere funnene sine både i form av en vitenskapelig artikkel og en muntlig presentasjon.
- Kurset vil kombinere forelesninger, seminarer/kollokvier, praktisk laboratoriearbeid og rapportskriving. Teori og begreper vil bli presentert i forelesninger og diskutert i kollokvier/seminarer sammen med vitenskapelig litteratur, der studentene spiller en aktiv rolle i egen læring. Det praktiske arbeidet vil ha to faser. I den første fasen vil studentene bli introdusert for bruk av det fotobiologiske utstyret som er tilgjengelig, og i den andre fasen vil studentene gjennomføre et gruppeprosjekt som de selv utformer og gjennomfører (med hjelp fra læreren). Den siste delen av kurset består av analyse av prosjektresultatene og presentasjon av disse i form av en vitenskapelig artikkel og en muntlig presentasjon. Oppgaven teller 40 % av studentenes sluttkarakter, og den muntlige presentasjonen er en obligatorisk aktivitet.
- Lærerne vil holde forelesninger og legge til rette for kollokvier, samt spille en aktiv rolle i å hjelpe studentene med å utforme og gjennomføre gruppeprosjektene sine. Diskusjonsfora på Canvas vil gi studentene en plattform for å stille spørsmål og diskutere både med læreren(e) og hverandre gjennom hele semesteret.
Lambers & Oliviera (2019) Plant Physiological Ecology 3. utgave. Springer Nature.
Taiz et al (2023) Plant Physiology and Development 7. utgave. Oxford University Press Inc. Kapittel 9, 10, 11, 16.
Diverse vitenskapelig litteratur (fastsettes og oppdateres hvert år).
- BIO100, BOT130
- BOT200, KJB100, KJB200
- Skriftlig eksamen (3 timer) teller 60 % av karakteren. Gruppens vitenskapelige prosjektoppgave teller 40 % av karakteren. Alle vurderingselementene i emnet må være bestått for å bestå emnet.
Skriftlig skoleeksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Hjelpemiddel: A1 Ingen kalkulator, ingen andre hjelpemidler Oppgave Karakterregel: Bokstavkarakterer - Sensor vil være involvert i evalueringen av den skriftlige eksamenen og det vitenskapelige gruppeprosjektet.
- Muntlig presentasjon av gruppeprosjekt.
- Emnet vil bli gitt for første gang i 2024.
- Det vil være to dobbeltimer i uken, hvorav det ene vil være en forelesning og det andre vil bli brukt til enten kollokvier, prosjektarbeid, seminarer eller repetisjon.
- Realfag