Masterstudent utforsker mulig løsning på plastforurensing

Oppgaven skriver han innenfor forskningsprosjektet Enzyclic, hvor forskere jobber med å utvikle ny teknologi for resirkulering av plast ved hjelp av enzymer fra naturen.  

Mye av den plasten vi mennesker bruker i dag, brytes ikke ned i naturen. Men bakterier og sopp har noen veldig kraftfulle enzymer som bryter ned stoffer som likner på plast. Disse enzymene kalles LPMO-enzymer. NMBU-forskerne i Enzyclic-prosjektet ønsker å kopiere disse enzymene i laboratoriet og lage nye bioteknologiske metoder for å bryte ned plastsøppel.

Og i dette prosjektet skriver Peter masteroppgave.

– Jeg skriver masteroppgave om hvordan vi kan bruke kunnskapen vi har om disse enzymene til å bryte ned plastmaterialer. For å utforske dette bruker vi både biologisk og kjemisk kunnskap om plast, ettersom det finnes fellestrekk mellom cellulosen i planter og trær, som enzymene bryter ned i naturen, og plastmolekylene som vi vil at de skal hjelpe oss med å bryte ned. Håpet er at mekanismen til disse enzymene kan hjelpe oss med å løse den store utfordringen vi har med plastforurensing i verden, sier han.

Her svarer Peter på noen spørsmål om masteroppgaven sin og livet som student på NMBU:

Hvilke samfunnsutfordringer håper du at fagfeltet ditt kan bidra med å løse i tiden fremover?

– Jeg håper at ny forskning skal kunne hjelpe oss med å løse mange utfordringer i samfunnet. Det har skjedd en stor, teknologisk utvikling bare de siste årene. Mye av informasjonen vi har om proteiner og enzymer er forholdsvis ny, og det er mange utfordringer som vi klarer å løse nå som vi ikke klarte for bare noen år siden. Siden plastforbruket i verden er så høyt, så har jeg også tro på at vi kan finne flere og flere naturlige organismer som produserer og utvikler enzymer som kan bryte ned plast i mer eller mindre grad. Derfor hjelper det mye med den kunnskapen vi allerede har om proteiner og enzymer.

Hvorfor begynte du å studere på NMBU?

– Jeg tok først en bachelorgrad i bioteknologi ved NTNU i Ålesund, og så jeg startet her fordi NMBU tilbyr master i bioteknologi. Jeg trivdes veldig godt med faget under bacheloren, men valgte å ta et «jobbeår» i 2021/2022 etter bacheloren, fordi jeg ikke trivdes med å studere under koronapandemien. I mellomtiden var det flere studenter jeg kjente fra bacheloren i Ålesund som gikk videre på master her på NMBU, og de anbefalte det til meg. Da jeg søkte, håpte jeg på at pandemien skulle avta i løpet av 2022, noe den heldigvis gjorde.

Hva liker du best med å studere på NMBU?

– Masteroppgaven min er på 60 studiepoeng, så halvparten av tiden min her på NMBU har gått til denne. Det siste året har utvilsomt vært det beste året jeg har hatt som student, for jeg har hatt mye selvstendig laboratoriearbeid, som man lærer veldig mye av. Masteråret er også et litt annerledes år. De andre årene er mer teorifokuserte, med eksamensperioder som til tider har vært veldig stressende. Jeg har en helt annen trygghet under masteroppgaven, ettersom man får både dybdekunnskap, hjelp og tid til å sette seg inn i temaet man har valgt. Det at man kombinerer teori og praksis gjør at man får en helt annen forståelse enn man gjorde før, og det gjør det mye lettere og bedre å være student.

Ellers er jeg er veldig fornøyd med miljøet generelt, både hos forskningsgruppen jeg er på, og hos mine medstudenter. Selv om man er masterstudent, så har man fortsatt gode muligheter til å være sosial, selv om man får mindre tid til å være det mot slutten av skoleåret.

Vil du anbefale andre å studere her? Hvorfor?

– Ja, det vil jeg gjøre! Jeg synes NMBU har gitt meg sterke, faglige kunnskaper om mange ulike fagfelt og jeg føler at jeg har vokst veldig mye bare på de knappe to årene jeg har vært her. Jeg er spesielt fornøyd med hvordan det har vært å skrive masteroppgave her på NMBU, da jeg har fått den praksisen jeg trenger for å være trygg på meg selv. All kunnskapen jeg har lært tar jeg med meg videre i arbeidslivet, og jeg vet at jeg kommer til å savne å være student når jeg er ferdig. 

Hva er din viktigste lifehack som student?

I begynnelsen av studietiden så jeg ikke poenget med å notere før forelesningene startet, for det synes jeg bare var stressende, og ofte er det dårlig tid til å sette seg ned kvelden før. Men da ble jeg mer opptatt av å notere i forelesningstimene, enn å faktisk følge med på selve forelesningen. Det endret seg da jeg begynte fjerde året her på Ås. Da valgte jeg et fag som jeg synes var så vanskelig at jeg hadde ikke noe valg enn å notere på forhånd. Jeg angret overhodet ikke på dette valget, for jeg lærte så mye av å gjøre nettopp dette! Hvis det var noe jeg ikke skjønte, så fikk jeg stort sett forklaringen jeg trengte i forelesningen etterpå. Da lærte jeg pensumet tidlig, og fikk en helt annen forståelse enn hva jeg gjorde før.

Jeg vil også sterkt anbefale å benytte hjelpelærerne som NMBU tilbyr i mange av emnene her. Siden faglærerne har en større gruppe å forholde seg til, kan forklaringene de gir være vanskelig for de som ikke lærer så fort. Da kan hjelpelærerne være veldig gode å ha! Som oftest er hjelpelærerne andre eller tidligere studenter som har hatt emnet noen år tidligere, og som har opparbeidet seg gode og relativt ferske kunnskaper om emnet man tar. Jeg har selv lært mye av å benytte meg av dem!

Hva ønsker du å jobbe med når du er ferdig med studiene?

– Først og fremst ønsker jeg meg en jobb som er relevant for studiene mine i biologi eller kjemi. Jeg trives godt på laboratoriet og interesser meg for det aller meste innenfor naturvitenskap. Jeg er veldig fleksibel når det kommer til arbeidsoppgaver, men jeg må også prøve meg frem før jeg vet om jeg trives.