SITRAP-bloggen er endelig lansert! Evalueringen av 2024 viser sterk ekstern påvirkning og engasjerte studenter, men behov for bedre intern relevans. Mer om oppfølgingen senere i år.
Ideen om jevnlig rapportering i form av en blogg ble tenkt ut for et halvt år siden, men er endelig publisert nå. 2024 var et aktivt år for SITRAP, hvor vi også fikk en ekstern evaluering av hvordan vi følger opp senterplanen som ligger til grunn for SFU-finansieringen. Kortversjonen av evalueringen er at vi får til mye: Vi har nådd ut til et eksternt nettverk i praksisfeltet og har en svært engasjert studentgruppe, men sliter litt med å gjøre oss relevante internt. Rådene vi fikk gjennom den eksterne evalueringen skal vi nå bearbeide for en revisjon av senterplanen. Det kommer jeg tilbake til senere i år.
Januar 2025 startet med to aktive uker, så jeg vil skrive litt om delprosjektet vårt, «Tverrfaglig masterprosjekt». Dette er et prosjekt vi har jobbet med lenge, men som nå begynner å ta form.
Tverrfaglig masterprosjekt handler om en ny måte å gjennomføre den avsluttende masteroppgaven på. Ideen bak er tredelt:
- Vi ønsker å løfte frem den viktige kunnskapsproduksjonen som skjer i masteroppgavene. I dag blir mange oppgaver kun synlige gjennom et søk i Brage.
- Vi tror at studentene lærer bedre i et større fagfellesskap, hvor de kan kontekstualisere sin masteroppgave og sitt problem i lys av andre fag og faglige tilnærminger, enn ved å jobbe alene.
- Med dette som utgangspunkt stiller vi spørsmål ved masteroppgaven som sjanger. Er den en test på oppnådd kompetanse, der kravet er dokumentasjon av et selvstendig forskningsarbeid? Eller er den en mer studieprogram-tilpasset dokumentasjon av evnen til kunnskapsutvikling og profesjonalitet innenfor et læringsfellesskap?
For tredje år på rad har vi en gruppe studenter som skal arbeide med Oslofjorden som felles case. Jeg trenger ikke bruke plass på å forklare hvorfor dette er relevant, eller at Oslofjordens problemer trenger en tverrfaglig tilnærming. Oslofjorden er også et viktig forskningsfelt for NMBU. Dette gir masterstudenter fra mange av våre studieprogrammer en anledning til å jobbe med noen av landets fremste forskere. Primus motor for tverrfaglig masterprosjekt for Oslofjorden er førsteamanuensis Knut Bjørn Stokke.
Den andre casen er ny i år: Hovinbyen i Oslo. Hovinbyen er et stort byutviklingsområde (på størrelse med hele Oslo indre by) som vil endres over de neste femti årene. Området skal utvikles fra et bilbasert næringsområde til en by som ligner mer på Skøyen eller Torshov. Det spesielle med Hovinbyen er at man her ønsker å bygge en ny by rundt de store gjenbruksstasjonene på Haraldrud og byggenæringen på Ulven. Oslo kommune har utpekt området som et innovasjonsområde med sirkulær økonomi i sentrum. For å få til dette mener aktørene at det må bygges en «ny by i byen», hvor nye boligområder, kulturtilbud og handel kombineres med bærekraftig industrivirksomhet.
Dette er problemstillinger studentene må få bryne seg på, da det er de som skal forme byen de neste 50 årene.
Til årets kull har vi hele 20 masteroppgaver fordelt på 26 studenter som skal forske på, utforske, teste ut og undersøke ulike tema og problemstillinger innenfor dette området og denne politikken. De kommer fra syv ulike studieprogrammer på NMBU. Tematisk grupperer de seg langs fem linjer: forutsetning for natur i Hovinbyen, det sosiale livet mens området utvikler seg , boligkvalitet og bomiljø, samhandling og samordning av planprosessene, og de visuelle kvalitetene nå og som følge av planene.
Studentene startet semesteret med en 2-ukers samling, hvor de fikk faglig input om områdets historie og status med hensyn til form, demografi og planer. Tidligere har de fått møte de viktigste aktørene og de har arbeidet sammen for å identifisere reelle problemer og behov som utgangspunkt for de ulike problemstillingene. I begynnelsen av mars vil alle møtes igjen for å presentere og diskutere sine funn underveis og se hvordan de ulike oppgavene kan styrke eller utfylle hverandre.
Alle oppgavene behandles og sensureres innenfor sine respektive studieprogrammer i mai og juni. Som samlet kunnskap vil vi lete på tvers av oppgavene etter interessante funn, analyser og nye oppdagelser og hypoteser om hvordan Hovinbyens midlertidighet kan håndteres. Hvordan er det å leve, bo og virke i et område som skal være under utvikling i de neste 50 årene? Om samhandling og samarbeid for gjennomføring av planene. Er det noe å lære av hvordan planleggingen skjer, eller ikke? Og vi kan forhåpentligvis presentere noen nye ideer for hvordan dette området kan utvikle seg og bli enda mer bærekraftig.
Vil du lese mer om tverrfaglig masterprosjekt, finner du informasjon her. Neste blogginnlegg kommer i februar og vil handle om hvordan vi har arbeidet med forskning på praksisfeltet og innhenting av data fra praksisfeltet.