Miljø og bærekrafthensyn blir stadig viktigere ved mudringsarbeid

I midten av juni deltok representanter fra Kystverket, Borg Havn og NMBU i earthresQue på den årlige konferansen. Arrangementet samler fagfolk med ansvar for havnedrift, mudring, oppmåling og forskningsaktiviteter fra hele Europa.

Temaet for årets arrangement var sirkulæritet. Anders Gunnar Helle fra NMBU presenterte casestudiet fra Borg Havn om muligheter for sirkulæritet i mudringsprosjekter – med kunnskapsinnhenting og forsøk på gjenbruk av sedimenter til våtmarksrestaurering og behandling av sedimenter for gjenbruk i nye produkter, som alternativ til deponi.  

Naturrestaurering i mudringsprosjekter

– At vi fikk vist fram arbeidet vi gjør i earthresQue gjennom casestudiet fra Borg Havn, tror jeg var nyttig og interessant for mange. Vårt arbeid var helt i tråd med årets program og hensikten med samlingen, der det overordnede temaet sirkulæritet ble diskutert, sier miljørådgiver i Kystverket, Henrik Langseth Kristoffersen.

Med utgangspunkt i casestudiet fra mudringen i Borg Havn presenterte Anders noe av arbeidet gjort i earthresQue i forbindelse med den planlagte mudringen.
Fokuset i foredraget var integrering av naturrestaurering i mudringsprosjekter og utfordringer knyttet til naturrestaurering i Norge sammenlignet med Europa.

Han presenterte også hvordan vi, gjennom sanering og fraksjonering av massene på jordvaskeanlegget til AF Decom ved Nes Miljøpark, erstatter jomfruelige masser ved å gjenbruke og utvikle nye produkter fra muddermasser.

Noen naturtyper er mer "sirkulære"

– Vi fortalte om prosessen rundt arbeidet med å integrere våtmarksrestaurering i mudringsprosjektet i Borg Havn, med utgangspunkt i rapporten fra 2023. Det ble løftet frem og understreket betydningen av å se på økosystemenes evne til å restituere seg etter et inngrep og tiden det tar å restaurere disse ved planlegging av naturrestaurering, sier Anders Gunnar Helle.

For noen naturtyper er nemlig mer «sirkulære» enn andre, eller med andre ord: Noen naturtyper går raskere å restaurere.

Anders Gunnar Helle

– Hvor lang tid det tar må styre hva vi tillater oss å forringe og hva vi skal prioritere for naturrestaurering. Dette er sentrale hensyn og vurderinger som er gjort i forarbeidet med planlegging av våtmarksrestaurering i Borg Havn, og som vi fikk delt med forsamlingen.

Økt internasjonalt fokus på miljøaspektet

Også andre prosjekter med erfaringer fra gjenbruk av sedimenter ble delt på konferansen, blant annet med eksempler fra Bremen og Flandern. Bioremidiering, prosessen der mikroorganismer brukes til å fjerne uønskede kjemiske forbindelser fra miljøet, var testet ut av en fransk havn med gode resultater.  

– Miljøspørsmål og bærekraft har blitt en stadig viktigere del av arbeidet med mudring og oppmåling. Det opptar stadig flere som drifter og vedlikeholder samfunnskritiske havner og vannveier, som sjøens farleder og innlandskanaler. Å delta her på denne møteplassen er nyttig, med erfaringsutvekslingen mellom erfarne fagfolk i Europa, sier miljøsjef i Borg Havn, Charlotte Iversen. 

Følg earthresQue på LinkedIn.