Gjenvinne sedimenter fra mudring i Glomma til naturrestaurering og nye produkter

Mudringsmasser som ressurs

Det siste året har forskerne i earthresQue vurdert mulighetene for gjenvinning av mudringsmasser som et ledd i mer sirkulær massehåndtering. Arbeidet gjennomføres som en casestudie knyttet til Kystverkets farledsprosjekt i Borg Havn. Formålet med prosjektet er at minst mulig mudringsmasser skal gå tapt som ressurs gjennom deponier i sjø og på land, men heller gjenbrukes i nye produkter eller til å restaurere lokale våtmarksområder.

Mudringsmasser brukes i dag blant annet til naturrestaurering i både USA, Kina og i Europa.

I Province of Groningen i Nederland har de i dag 14 pågående prosjekter som har mål om å utnytte mudringsmasser til restaurering av våtmark, bygging av diker, og til landheving for å sikre jordbruksmark mot oversvømmelser i.

Vi ser at mudringsmasser kan gå fra å være et problem, til å bli en nyttig ressurs. Erfaringene som er gjort internasjonalt tilsier at dette kan være mulige løsninger fremover også i Norge.

Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker i NORSUS

Gjennom Naturavtalen er vi forpliktet til å restaurere betydelige arealer med natur frem til 2030, og forskerne tror bruk av mudringsmasser kan være et godt tiltak.

I høst besøkte earthresQue nederlandske prosjekter som utnytter mudringsmasser til naturrestaurering.

Erstatte tapte våtmarksbiotoper på Øra

I et forprosjekt finansiert av Viken fylkeskommune har senteret vurdert mulighetene for å bruke mudringsmasser til naturrestaurering på Øra.

Et av tiltakene forskerne har sett på er å erstatte viktige biotoper - leveområder for ulike arter - i våtmarkene, som har blitt omdisponert til utbyggingsformål siden 1970-tallet.

Ved å skape nye grunne våtmarksområder innerst i Gansrødbukta, kan det legges bedre til rette for raste- og hekkeområder for våtmarksfugler og spesielt vadefugler.

Det er utført dybdemålinger, bunndyrkartlegging og analyser av miljøgifter i sedimentene for å få et bilde av miljøforholdene i området i dag.

Flyfoto fra 2022 med markering av endringer i viktige naturtyper for sjø- og vadefugl på Øra. Les mer i rapporten om Våtmarksrestaurering i Øra naturreservat.

Se doktorgradsstipendiat Anders Gunnar Helles kortversjon av Øra-rapporten her.

Vi konkluderer med at forholdene ligger til rette for å gjennomføre slike tiltak i Gansrødbukta. Vi foreslår å gå videre med et nasjonalt pilotprosjekt med naturrestaurering i en del av Gansrødbukta som en start, og utvide med nye områder senere, både i Gansrødbukta og eventuelt andre områder på Øra.

Ole Jørgen Hanssen

Vaske forurensning ut av massene

Mudring i havner og farleder kan også innebære at man må håndtere masser som er forurenset og som ikke egner seg for bruk til naturrestaurering. Disse massene håndteres i dag ved godkjente deponier på land. I forskingsprosjektet har man derfor tidligere også sett på mulighetene for gjenbruk av disse massene.

Testene viser at det teknisk sett er mulig å skille ut sand og grovere masser fra de finere massene. Forurensningen følger finstoffet, som blir til kompakte filterkaker. Filterkakene kan deponeres eller brukes som toppdekke på avsluttede deponier, fordi filterkaken forsetter å binde til seg forurensingene samtidig som den hindrer vanngjennomstrømning.

Thomas Jølstad Henriksen, forretningsutvikler i AF Decom

For sanden er det flere relevante anvendelsesområder inn i nye produkter.

Resultatene fra vasking av forurensede mudringsmasser har vært positive og vi tror løsningen har potensial til å bidra til mer sirkulære og bærekraftige løsninger. Om dette kombineres med en løsning der rene mudringsmasser brukes til å restaurere lokale våtmarker så har vi tatt et stort skritt mot en mer bærekraftig mudring.

Ole Jørgen Hanssen, NORSUS

Vasking av muddermasser på AF Decoms vaskeanlegg på Nes. Les mer i rapporten om Bærekraftig mudring i Borg Havn.

Ole Jørgen Hanssen

Seniorforsker, NORSUS

Thomas Jølstad Henriksen

Forretningsutvikler, AF Decom