Marie Bjørnebys doktorgradsarbeid studerer formuesskattens virkninger på sparing, investering og sysselsetting.
Den «særnorske» formuesskatten har fått en fornyet interesse internasjonalt, og debatteres i flere land som et mulig virkemiddel for å dempe økende ulikhet. Samtidig er det uro for at formuesskatten kan ha uheldige virkninger på sparing, investering og økonomisk vekst. Kunnskap om hvordan skattebetalere responderer på ulike former for beskatning, er avgjørende for å utforme et skattesystem som henter inn skatteinntekter rettferdig og effektivt.
Eksisterende forskning gir langt fra noe entydig svar på hvordan formuesskatt påvirker adferd. Effektene avhenger i vesentlig grad av hvordan skatten utformes og håndheves i praksis. I de landene som har eller har hatt skatt på formue, har skatten vært preget av en rekke særordninger, verdsettelsesrabatter og unntak som gjør at skattepliktig formue avviker fra reell formue. Bjørneby viser hvordan betydelige endringer i verdsettelsesreglene og satsstrukturen i den norske formuesskatten har påvirket fordelingen av skattebelastningen over tid, både på tvers av eiendeler og over formuesfordelingen.
Enkelte eiendeler er vanskelig å verdsette. Aksjer i unoterte selskaper er gjennomgående verdsatt langt lavere enn reell verdi. Dette gir insentiver til å omplassere formuen for å spare skatt. Bjørneby og medforfattere studerer virkninger av endringer i den norske formuesskatten og finner at formuesskatten fører til at bedriftseiere allokerer mer kapital til selskapene de kontrollerer og at eierens formuesskatt har en positiv effekt på bedriftens sysselsettingsvekst. Dette er i motsetning til det som ofte hevdes – at formuesskatten hemmer veksten til små og mellomstore bedrifter.
Desto større mulighet skattesystemet gir for å unngå skatt ved å omplassere formuen, desto mindre vil vi forvente at formuesskatten påvirker samlet sparing. Bjørneby og medforfattere belyser hvordan responsene avhenger av den faktiske implementeringen, ved å utnytte rik variasjon skapt av ulike verdsettelsesrabatter i den norske formuesskatten. De finner nettopp dette - at effekten på sparing er svakere jo dårligere samsvar det er mellom skattegrunnlaget og den reelle verdien av formue. Dette gir viktig ny innsikt i de realøkonomiske virkningene av formuesskatt, ettersom tidligere studier i hovedsak har fokusert på hvordan skattegrunnlaget samlet sett påvirkes, noe som omfatter både realeffekter og omgåelse.