Selv etter 50 år har mange arter ikke hentet seg inn etter flatehogst. Skogene blir mer homogene og man mister elementer som er viktige for artsmangfold, spesielt for utrydningstruede arter, viser ny studie.
— Vi ser er at mange av samfunnene av sopp, insekter, lav og moser ikke har klart å komme seg igjen selv 50 til 80 år etter flatehogst, sier Lisa Fagerli Lunde, førsteforfatter på studien og postdoktor på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Den nye litteraturstudien gir oversikt over hvordan flatehogst påvirker arter som lever på og i jord og trær, og, gjennom det, økosystemene i boreal barskog - den mest vanlige skogen i Norge. Et økosystem er alle de levende organismer som finnes på ett sted, og miljøet de lever i.
Saken fortsetter under bildet
Vi trenger mindre intensive hogstmetoder
— Kunnskapen vi sammenstiller viser at mange grupper av insekter, sopp, lav og moser påvirkes av flatehogst, og effekten varer lenge. Dette er spesielt tydelig for arter som lever i død ved, sier Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi ved NMBU og forfatter av seks bøker om insekter og natur som selges over hele verden.
Hun er en av fem NMBU-forskere som har bidratt til studien, som er initiert av forskningsprosjektet EcoForest.
Hun påpeker at dersom målsetningen er å ta vare på skogens mangfold, peker resultatene mot et behov for en omlegging til mindre intensive hogstmetoder.
Saken fortsetter under bildet
Truer naturmangfoldet
Studien viser at flatehogst har påvirket nordlige skogøkosystemer betydelig, og har forvandlet dem til homogene landskap med isolerte flekker av gammel skog.
Dette har ført til kortsiktige og langsiktige endringer både i antall arter, og i sammensetning av arter.
Funnene tyder på at nåværende rotasjonstider for hogst på opptil 80 år er utilstrekkelige for at skogen får hentet seg inn, og kan skyve økosystemene mot et vippepunkt hvor vi får betydelig tap av naturmangfold.
Utrydningstruede arter sliter mest
— Flatehogst ble vanlig etter andre verdenskrig. Den skogen som ble hogd på 40- og 50-tallet er nå «voksen» og ofte nær ved å bli flatehogd igjen. Men studien viser at det er mange arter som selv etter 50 – 80 år ikke har klart å hente seg inn, sier Lunde.
Studien analyserer kort- og langtidseffekter ved å sammenligne tidligere flatehogd skog med naturskog i samme område. 50 år eller mer regnes som langtidseffekter.
— Skogene er ofte mer homogene etter flatehogst: De har mindre død ved og mister viktige elementer fra naturskog – spesielt gamle trær. Tap av gammel skog og død ved påvirker spesielt mange utrydningstruede arter negativt, forteller Lunde.
Studien finner også negative langtidseffekter på andre arter - inkludert på sopprotsopp, altså sopp som lever i tett samliv med skogstrær og sørger for at trærne får næringen de trenger.
Vi må ta bedre vare på naturskogen
— Sammenhengene vi ser i studien tilsier at tidsintervaller for hogst bør økes. Måten man gjør hogsten på burde også endres – det er viktig at man ikke fjerner viktige levesteder som død ved, at man legger til rette for varierte typer av død ved (som storvokste døde trær), at man beholder flere gamle trær og at man bevarer naturskogsområder, sier Lunde.
Gammel skog og naturskog er helt avgjørende for utrydningstruede planter og dyr.
Gjenværende naturskoger, forstått som den skogen som ennå ikke har vært flatehogd og er uten nyere inngrep (jf. Storaunet og Rolstad 2020), er svært viktig også i et landskapsøkologisk perspektiv.
— Vi vet at vi fortsatt hogger naturskog i Norge, derfor er de nye naturskogkartene veldig viktige. Det er viktig at vi ikke hogger ned mer av den mest verdifulle naturskogen enn vi allerede har gjort, avslutter hun.
Faktaboks
Les hele litteraturstudien: “Towards repeated clear-cutting of boreal forests – a tipping point for biodiversity?” hos Biological Reviews.
Forskningsprosjektet EcoForest skal undersøke de langsiktige effektene av det moderne skogbruket på naturmangfoldet i jord og død ved, og hvordan funksjonene disse små økosystemtjenerne påvirker karbonlagringsprosessene.
Studiene skal utføres ved å sammenligne eldre skoger hvor det tidligere har vært flatehogst, med skoger som aldri har vært flatehogd.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og er et Kompetanse- og samarbeidsprosjekt. Fra NMBU deltar fire professorer, som har ansvar for hver sin arbeidspakke, en postdoktor og tre ph.d-studenter.
UiO er prosjektkoordinator, tillegg er forskere fra NMBU, NIBIOog NINA involvert i prosjektet. Øvrige partnere er Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Oslo Kommuneskoger,SABIMA og WWF.
Ordforklaringer:
Økosystem: «Et økosystem er alle de levende organismer som finnes på ett sted, og miljøet de lever i… De ulike organismene og miljøene i et økosystem er avhengige av hverandre. Hver art har sin rolle som ofte er viktig for helheten.» (Lille norske leksikon).
Naturskog: Brukes vanligvis om skog som ikke har vært flatehogd og ikke har vært utsatt for andre inngrep (gjødsling, tynning, grøfting etc.) i nyere tid.
Om lag 30 prosent av den produktive skogen er slik skog, i følge NIBIO, men prosentandelen reduseres stadig. Det er betydelig variasjon i hvor mye disse skogene fortsatt bærer preg av tidligere tiders plukkhogst.
De nye naturskogskartene er et første forsøk på å vise hvor naturskogen befinner seg. De skiller også mellom skog med ulik grad av naturskogsnærhet.