Hvordan kan vi bedre ta vare på viktig naturskog og naturmangfoldet som lever der? NMBU-forskere har spilt en sentral rolle i utforming av nye naturskogkart.
I fjor hørte Regjeringen på forskernes varsku om manglende kartlegging av viktig naturskog. Nå foreligger de første kartene over gammel naturskog - en naturtype vi vet er avgjørende for utrydningstruede planter og dyr.
Kartene kan derfor bli viktige verktøy når skog skal vernes, eller i andre beslutninger som gjelder arealprioriteringer i skog.
— De nye naturskogskartene vi har utviklet er et langt skritt mot bedre oversikt over de viktige naturskogsarealene. Samtidig er det et stort behov for videre arbeid, sier Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi ved NMBU og en av forskerne bak de nye kartene.
Våren 2024 fikk Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å etablere en første versjon av et offentlig tilgjengelig kart over eksisterende naturskog. Oppdraget ble gitt som et forsknings- og utviklingsprosjekt til de ledende forskningsmiljøene på feltet. NIBIO ledet prosjektet i samarbeid med NMBU, NINA og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO).
Kontrakten for oppdraget ble signert 31. oktober 2024, med leveringsfrist 1. desember.I oppdraget ble naturskog definert som skog som ikke har vært flatehogd etter cirka 1940.
Arbeidet resulterte i tre landsdekkende kart med ulike tilnærminger til kartlegging av naturskog:
1. Et binært naturskogkart som viser skog med estimert alder >84 år, fratrukket hogstflater og andre former for inngrep (kraftgater o.l.)
2. Et kart med predikert sannsynlighet for naturskog
3. Et kart som viser predikert grad av naturskogsnærhet
Grunnen til at det er tre kart er at selv om det finnes en økologisk definisjon av naturskog som det er enighet om, er det mange måter å operasjonalisere den på.
Fra NMBU er det fire forskere ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) som har bidratt med fjernmålings- og økologisk kompetanse inn i arbeidet med de nye naturskogkartene.
MINA har også jobbet mye med kartlegging av naturskog tidligere.
— Vi publiserte den første artikkelen på kartlegging av naturskog og fjernmåling allerede i 2016 og har etter det hatt en rekke prosjekter for Miljødirektoratet i perioden 2018 - 2021 for å etablere et skogøkologisk grunnkart som blant annet hadde egne kartlag for naturskogsannsynlighet og hogstflatedeteksjon. At vi har god kunnskap om dette fra før, gjorde at vi ganske raskt kunne presentere oppdaterte kart, forteller førsteamanuensis Hans Ole Ørka.
— Jeg ser at det er mange positive tilbakemeldinger på kartene, men at det selvfølgelig forekommer enkelte feil. Dette er et viktig punkt for videreutvikling: Å redusere feil i kartene, men også beskrive usikkerheten som finnes bedre, konkluderer han.