Mange er skuffet over avtalen fra klimatoppmøtet COP29 om finansiering av klimatiltak. Ledende klimaforskere sier det ikke bare er utslippsreduksjon som haster, de advarer om at også muligheter for klimatilpasninger er i ferd med å glippe.
– Om vi ikke legger den nødvendige finansieringen på bordet nå, vil det bli langt dyrere å håndtere effekter av klimaendringer i fremtiden, sier Siri Eriksen, klima- og utviklingsforsker ved NMBU.
Hun og 20 andre forskere kom nylig med en artikkel i prestisjetidsskriftet Nature Climate Change, hvor de understreker behovet for omfattende og rask handling.
De årlige økonomiske tapene fra klimaendringer øker, og forventes å være oppe i 38 billioner dollar årlig innen 2049. Dette er seks ganger høyere enn prisen for å holde global oppvarming til under 2 °C.
– Jo lenger vi venter med tiltak, både for å redusere utslipp og tilpasse oss uunngåelige klimaeffekter, jo mindre blir handlingsrommet, forteller Eriksen.
Les også: Foreslår 250 milliarder i klimafinansiering: - Katastrofe (E24.no)
Får mindre effekt
– Vi trenger en ny klimapolitikk, hvor klimatiltakene innpasses med en rettferdig utvikling, sier Eriksen.
Eriksen har i flere år bidratt inn i de årlige rapportene fra FNs Klimapanel (IPCC), og har blant annet skrevet om klimarobust utvikling – Climate Resilient Development. Et viktig poeng for klimarobust utvikling er at klimatiltak setter sosial rettferdighet i sentrum.
Se artikkelen: "Pathways for urgent action towards climate resilient development".
Forfatterteamet består av 20 fremtredende forfattere av FNs klimapanels siste hovedrapport, deriblant Siri Eriksen og Frode Degvold fra NMBU. Artikkelen er basert på et stort arbeid over flere år for å samle kunnskap om hvordan verdenssamfunnet må møte klimaendringer.
– Med stadig økende oppvarming vil klimatiltak bli mindre og mindre effektive, og samtidig reduseres mulighetene for en bærekraftig og rettferdig samfunnsutvikling, advarer Eriksen.
Kriser tar søkelyset
I artikkelen tar Eriksen og medforfatterne opp at arbeidet med utslippsreduksjon har blitt mye vanskeligere ettersom kriser og krig har tatt fokuset vekk fra klimakampen.
– Politisk har mulighetene på klimaområdet blitt svekket, i en tid hvor vi har svært liten tid på å få til endring. Politisk engasjement og vilje har måttet konkurrere med kriser som konfliktene i Ukraina, Sudan og Midtøsten, og pandemi, sier hun.
Dette mener flere også er årsaken til at forhandlingene under COP29 nå i november har gått trått. På overtid kom en avtale på plass, der rike land innen 2035 skal bidra med 300 milliarder årlig til utslippsreduksjon og klimatilpasning.
Eriksen, og mange flere med henne, er klare på at dette er langt fra nok. Men det er tydelig at klimasaken har fått lavere prioritet, og politikere fokuserer mer på sikkerhet og forsvar, inflasjon, energitilgang og strømpriser.
– Problemet er at vi trenger handling og omfattende tiltak i løpet av dette tiåret. Men vinduet er der fortsatt, selv om det lukkes raskt. Forskningen viser at vi kan styrke livskvalitet og bærekraftig utvikling hvis vi koordinerer utslippstiltak og tilpasningstiltak på tvers av sektorer. Teknologien og kunnskapen finnes. Men både myndigheter, sivilsamfunn og privat sektor må bidra, forklarer Eriksen.
Hun viser til at fremdeles får forurensende industri mer penger enn fornybar energi.
– Det er derfor utrolig viktig å snu de klimanegative finansstrømmene, sier hun.
Lyspunkter
Heldigvis finnes det eksempler hvor utviklingen går riktig vei, og artikkelen løfter frem Cape Town i Sør-Afrika som et godt eksempel.
Apartheidtiden etterlot dype spor, og på tross av at demokratiet kom hit i 1994, har byen vært prega av dyp splittelse, ekstrem arbeidsledighet og stor fattigdom, i kontrast til velstanden i forstedene. Men her er det nå tatt store steg mot en mer rettferdig klimapolitikk.
Byplanleggingsstrategien for 2022-2027 er basert på prinsipper man kjenner igjen fra klimarobust utvikling: like muligheter for alle, inkludering, bruk av lokal kunnskap, bærekraftig forvaltningen av lokale økosystemer og bygging av motstandsdyktighet mot miljøendringer.
I planen er dermed sårbare gruppers behov prioritert. Eksempler på tiltak er å bedre bolig- og sanitærforhold, sørge for stabil energitilgang, gi lik tilgang på offentlige tjenester og tiltak for bedre sosial mobilitet, og minske konsekvensene etter ekstremvær og tørke.
– Bypolitikken i Cape Town tar utgangspunkt i noe vi nå må erkjenne: Effektiv håndtering av klimaendringene er kun mulig om vi samtidig håndterer urettferdighet og ulikhet, både lokalt og globalt. Det er godt dokumentert at tiltak kan møte klimaendringene og samtidig dekke viktige samfunnsbehov.
Også NMBU er aktivt inne i praktisk arbeid for å skape klimarobust utvikling: Senter for klimarobust endring er et samarbeid med Folloregionen, politikere, næringsliv og sivilsamfunn i Oslofjordområdet. Målet er å skape lokale løsninger på klimautfordringer.