VET357 Veterinær mikrobiologi
Studiepoeng:16.5
Ansvarlig fakultet:Veterinærhøgskolen
Emneansvarlig:Øystein Wessel
Campus / nettbasert:Undervises campus Ås
Undervisningens språk:Norsk
Antall plasser:90
Frekvens:Årlig
Forventet arbeidsmengde:412,5 timer
Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet undervises og evalueres i vårsemesteret
Om dette emnet
Emnet omfatter en grundig innføring i mikrobiologi og dets prinsipper, samt en oversikt over og detaljert informasjon om en rekke veterinærmedisinsk relevante agens som er gir sykdom hos dyr og agens som kan smitte til mennesker via mat og vann.
Emnet er organisert rundt følgende tre fagområder:
- Bakteriologi/mykologi
- Parasittologi
- Virologi
Undervisningen i hvert fagområde er delt inn i en generell og en spesiell del. I den generelle delen gis en grunnleggende innføring i viktige prinsipper innen fagfeltet inkludert egenskaper ved agens (oppbygning, formering/replikasjon/livssyklus) epidemiologi (utbredelse, vert/reservoar, smittevei), sykdomsutvikling (patogenese, virulens) samt prøvetaking, diagnostikk og forebygging/kontroll. Dette danner grunnlaget for den spesielle delen der spesifikke agens undervises i mer detalj. I den spesielle delen fokuseres det på veterinærmedisinsk relevante agens som er gir sykdom hos dyr og agens som kan smitte til mennesker via mat og vann.
Det overordnede målet med emnet er å forstå viktige prinsipper innen mikrobiologi og kunne bruke dette til å forstå hvordan egenskaper hos ulike agens er sentrale for smitte og sykdom, og hvordan dette kan anvendes i diagnostisk og forebyggende arbeid. Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger, praktisk laboratoriearbeid, caseoppgaver/gruppeoppgaver, spørretimer og selvstudium.
Emnet danner grunnlaget for forståelsen av mikrobiologi og er en forutsetning for videre studier i organbasert undervisning i Nivå 2, emnet mattrygghet, forvaltning, profesjonslære-tråden og klinisk undervisning i Nivå 3.
Dette lærer du
Etter emnet skal studenten inneha følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
KUNNSKAP
Studenten skal etter emnet kunne
- kjenne til taksonomi som benyttes for gruppering av mikroorganismer og parasitter
- gjøre rede for oppbygning og formering / replikasjon / livssyklus for mikroorganismer og parasitter, både på generell basis og for utvalgte agens
- gjøre rede for epidemiologi inkludert utbredelse, verter/reservoar og smitteveier for mikroorganismer og parasitter, både på generell basis og for utvalgte agens
- gjøre rede for patogenese og virulens for mikroorganismer og parasitter, både på generell basis og for utvalgte agens
- gjøre rede for valg av prøvemateriale og diagnostiske metoder for mikroorganismer og parasitter, både på generell basis og for utvalgte agens
- gjøre rede for prinsipper for forebygging og kontroll av mikroorganismer og parasitter, både på generell basis og for utvalgte agens
- kjenne til viktige zoonotiske mikroorganismer og parasitter
FERDIGHETER
Studenten skal etter emnet kunne
- håndtere potensielt smittsomt materiale på en forsvarlig måte
- anvende mikroskop som et arbeidsverktøy
- utføre utvalgte diagnostiske metoder og tolke analysesvar
GENERELL KOMPENTANSE
Studenten skal ha generell kompetanse til å kunne
- reflektere over sammenhenger mellom egenskaper ved mikroorganismer og parasitter, epidemiologi (utbredelse, smittevei, verter) og sykdom (patogenese, virulens)
- anvende kunnskap om mikroorganismer og parasitter til å velge egnet prøvemateriale og diagnostisk metode
- anvende kunnskap om mikroorganismer og parasitter til å bryte smitteveier
Læringsaktiviteter
Læringsstøtte
Pensum
Forutsatte forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen
Sensorordning
Obligatorisk aktivitet
Merknader
Undervisningstider
Fortrinnsrett
Overlapp
Opptakskrav