EDS203 Introduksjon til Internasjonale Relasjoner
Studiepoeng:5
Ansvarlig fakultet:Fakultet for landskap og samfunn
Emneansvarlig:Kirsti Stuvøy
Campus / nettbasert:Undervises campus Ås
Undervisningens språk:Engelsk
Frekvens:Årlig
Forventet arbeidsmengde:125 timer.
Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i augustblokka. Emnet har undervisning/vurdering i augustblokka.
Om dette emnet
Emnet gir studentene en introduksjon til fagfeltet Internasjonale Relasjoner, med vekt på betydningen av begreper og teorier som analytiske verktøy. Teorier legger til rette for empirisk analyse av ulike tema og synliggjør et mangfold av perspektiv på internasjonale relasjoner. Mens noen teorier er fokusert på staten som sentral aktør, er andre teorier fokusert på en rekke aktører, inkludert sivilsamfunnet, bedrifter, kriminelle gjenger, terrororganisasjoner og individer. Mens tradisjonelle sikkerhetsperspektiv framhever statlige interesser og handlinger som avskrekking og alliansebygging, er konstruktivistisk teori opptatt av at interesser formes gjennom interaksjon og identitet skapes historisk, noe som ofte fører til ulike oppfatninger om sikkerhet.
For å navigere i det teoretiske mangfoldet i internasjonale relasjoner, gir emnet en introduksjon til grunnleggende spørsmål om samspillet mellom struktur og subjekt, stabilitet og fleksibilitet i interesser og identitet, samt hvordan ulike teoretiske perspektiv gir mening til internasjonale relasjoner. Emnet har fokus på framveksten av teorier for å forklare moderne krigføring og geopolitisk usikkerhet.
Emnet belyser disse spørsmålene ved å gi en innføring i sentrale fagbegrep i studiet av internasjonale relasjoner, derunder global orden, institusjoner, identitet, krig og væpnet konflikt, sikkerhet, diplomati og global styring/governance. Emnet gjør studentene kjent med realisme, liberalisme, konstruktivisme og kritisk teori, inkludert en innføring i feministiske og dekoloniale perspektiv. En sentral problemstilling er sammenhengen mellom globale forhold og lokale erfaringer, og emnet understreker betydningen av dette forholdet for forståelsen av global politisk, økonomisk og sosial transformasjon.
Emnet gir studentene en innføring i grunnleggende ferdigheter for studiet av internasjonale relasjoner på masternivå, inkludert hvordan man søker etter relevante kilder, vurderer disse, siterer akademisk litteratur riktig og utvikling av akademiske skriveferdigheter.
Dette lærer du
Etter å ha fullført dette introduksjonsemnet, kan studentene beskrive internasjonale relasjoner som et mangfoldig fagfelt, som omfatter en rekke aktører, praksiser, og prosesser. Studentene kan forklare hvorfor det er et mangfold av teoretiske perspektiv.
Studentene er i stand til å forklare utvalgte begreper i internasjonale relasjoner og kan relatere dem til teorier som realisme, liberal-institusjonalisme, konstruktivisme, og kritisk teori. Studentene anerkjenner at fagbegrep ofte er omdiskutert og utvikles gjennom å kontinuerlig vurdere begrepenes relevans for å forklare og forstå verden. Studentene er kjent med dette som et typisk trekk ved internasjonale relasjoner og samfunnsvitenskap.
Studentene kan anvende fagbegreb og teorier i empirisk analyse av utviklingen i internasjonale relasjoner. For å legge til rette for dette, har studentene tilegnet seg grunnleggende forståelse av relevante forskningsteknikker, kan identifisere relevante kilder, utøver god referanseskikk, og kan benytte seg av ulike teoretiske perspektiv i sine analyser.
Studentene kan formidle sine forventinger om samarbeid og støtte fra medstudenter og deltar aktivt som lagspillere i klassediskusjoner og viser sin faglige forståelse muntlig og skriftlig.
Ulike læringsaktiviteter brukes i emnet, for eksempel forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, muntlige presentasjoner, og veiledning. Studentene forventes å forberede seg ved å lese pensum. I klasseromsundervisningen gis det rom for å diskutere, reflektere og utvide forståelsen av fagbegrep og teori om internasjonale relasjoner. Gruppearbeid brukes for at studentene skal bli kjent med hverandre og lære å samarbeide med medstudenter. Dette bidrar til en bedre forståelse og fremmer samarbeid, noe som er en verdsatt ferdighet hos arbeidstakere. I gruppearbeid kan studentene prosessere mer informasjon enn i individuelt arbeid, noe som stimulerer kreativitet. Gruppearbeid hjelper ofte studenter med å huske bedre og finne løsninger på praktiske problemer. I gruppearbeid samarbeider studentene om en felles målsetning om å utvikle sin forståelse for fagbegrep og teorier i internasjonale relasjoner og hvordan dette anvendes i empirisk analyse.
Oppmøte: Generelt sett, og på tvers av akademiske disipliner, er det en sterk sammenheng mellom deltakelse på forelesning og studentens endelige karakter i et emne. Dårlig oppmøte fører vanligvis til dårlige sluttkarakteren, selv om det finnes unntak. Dette er fordi deltakelse gir læring gjennom å delta i og lytte til diskusjon av sentrale fagbegreper og bruken av disse. Det anbefales derfor sterkt at du deltar på alle forelesninger. Studentene oppfordres til å organisere såkalte kollokvier - diskusjonsgrupper hvor de utforsker ideer knyttet til begreper, teorier og empirisk utvikling i internasjonale relasjoner.
Deltidsstudenter og tilstedeværelse: For å tilrettelegge for deltidsstudenter, tas forelesninger opp og det legges ut seminarspørsmål for individuelle studier og for samarbeid i kollokvier. Forelesninger er 45 minutter og vanligvis en gang daglig i løpet av dette introduksjonsemnet.
Selvstendig studier er avgjørende. Studentene anbefales å lese bredt, og bruke omtrent to timer per dag til selvstudium på dette emnet. Gode forberedelser og aktiv deltakelse i timene vil forberede deg godt til skriftlig skoleeksamen.
Videre inkluderer emnet økter der studentene utvikler viktige akademiske ferdigheter. Studentene introduseres til NMBU Læringssenter, NMBU-biblioteket, samt universitetsforskriften om plagiat og andre studiespesifikke spørsmål vedrørende studier ved NMBU.
En detaljert emneoversikt ("course outline"/Syllabus) publiseres i den digitale læringsplattformer Canvas ved semesterstart. For nye studenter er Canvas tilgjengelig så snart du er registrert som student ved NMBU, vanligvis i starten/midten av august. Informasjon om tid og sted for undervisning i dette emnet blir gjort kjent i NMBUs digitale timeplan, Time Edit (søk på kurskode EDS203).
Emneansvarlig er tilgjengelig for veiledning i klasserommet og for individuell avtale om veiledning. Informasjon om tilgjengelighet blir gjort kjent ved semesterstart.
Neumann, Iver B. (2019): Concepts of International Relations, for Students and Other Smartes. Ann Arbor: University of Michigan Press.
Boka kan kjøpes på Boksmia on campus.
Annen pensumlitteratur, det vil si, utvalgte akademiske artikler samt evt. aktuelle rapporter og mediabidrag, blir gjort tilgjengelig i Canvas.
- Bachelor grad
Evalueringen har to deler og begge vurderes bestått/ikke-bestått:
1. Gruppearbeid: Studentene jobber i grupper med et emne og forbereder en leveranse (for eksempel, muntlig presentasjon, podcast, etc.). Gruppefordelingen velges av emneansvarlig og gruppen er selv ansvarlig for å organisere samarbeidet, når de skal møtes, og hvordan de skal jobbe.
2. Skriftlig skoleeksamen: En 3,5 timer skoleeksamen om konsepter, teorier og empiriske tema i Internasjonale relasjoner som er dekket i emnet.
Eksamen bare på engelsk.
- Ekstern sensor benyttes til å vurdere eksamensopplegget.
1. Obligatorisk oppmøte i workshop om akademisk referanseteknikk
2. Levere signert plagiaterklæring (på Canvas).
- Utvekslingsstudenter/Erasmusstudenter er velkommen.
- Emnet har undervisning daglig i august-blokka (formiddag eller ettermiddag), og har en dag utflukt (dvs. lenger dag).
- M-IR
- Studenter som er tatt opp på masterprogrammet i Internasjonale Relasjoner har adgang til emnet. Utvekslingsstudenter, for eksempel Erasmus-studenter, har også adgang til emnet. Er du Erasmus-student, ta kontakt med emneansvarlig via e-post for å avtale deltakelse i emnet.