Master 2 år (på heltid)

Heltid

Urbant landbruk

Verden står overfor store utfordringer, som endret klima, overforbruk av ressurser, artstap, arealutnyttelse og urbanisering, med komplekse problemstillinger som krever multidisiplinær fagkunnskap. I verdens voksende byer er det en økende interesse og samtidig en bekymring hos innbyggerne for matproduksjon, selvforsyning og matsikkerhet, kretsløp og bærekraftig utvikling, og utfordrer samfunnet å finne innovative løsninger. Nå bor omtrent halvparten av jordens befolkning i urbane strøk, og forventes å stige til 70% innen 2050. Dette vil øke presset til å skaffe nok, sunn og ernæringsriktig mat til den urbane befolkningen. Presset på jordens arealressurser er stor, for å unngå å ta i bruk landarealer som huser rikt biologisk mangfold. Å ta i bruk ulike typer arealer som egner seg til både små- og storskala matproduksjon er derfor en mulig vei å gå. Dette krever bred tverrfaglig kompetanse i samspill med private og offentlige aktører – i en transfaglig samhandling.

Mastergraden bygger på NMBUs læringsfilosofi som gir grunnlag for en utdanningsfaglig transformasjon med økende vekt på studentaktiv læring. Fagmiljø fra alle NMBUs fakulteter er med og bidrar inn i denne masteren.

Kandidatene fra dette studieprogrammet vil være aktuelle for arbeidsmarkedet i offentlig og privat forvaltning og næringsliv, der samarbeidsevner og tverrfaglighet blir stadig viktigere. Masterkandidater i urbant landbruk skal kunne jobbe med tverrfaglig kompetanse og utvikle evnen til praktisk, tverrfaglig samhandling innen urbant landbruk og sirkulær økonomi. Studentene vil i tillegg tilegne seg en arbeidsmetode som kan brukes innen alle transfaglige prosjekter på tvers av disipliner.

Emnene i masterprogrammet bygges opp rundt forskningsbaserte læringsmetoder, og baseres på pedagogiske prinsipper som benyttes ved flere prisbelønte læringsmiljøer ved NMBU. Dette vil gjøre at studentene i tillegg til tradisjonelle forelesninger, øvinger, semesteroppgaver, feltkurs og laboratoriearbeid vil møte nye læringsaktiviteter i form av:

‘Transfaglige samhandlingsgrupper’ (TSG): Emnene innen urbant landbruk vil basere seg på denne metoden for samhandlingslæring, der reelle problemstillinger fra offentlig og private aktører i næringsliv og forvaltning, skal løses i tverrfaglige studentgrupper i samarbeid med «problemeieren». Underviseren vil her påta seg rollen som ‘fasilitator for læring’, og hjelpe studentene med å utvikle evnen til å identifisere problemstillinger og utfordringer, og å lære ny fagkunnskap både sammen og av hverandre. Dette er en viktig arbeidsmetode, som ligner mye på det studentene vil møte i arbeidslivet etter fullført studieløp. Metoden baserer seg på det som i dag tilbys ved LANDSAM (‘selvprogrammering’) og i faggruppen Agroøkologi ved BIOVIT (‘aksjonslæring’). Målet er at studentene skal utvikle gode samarbeidsegenskaper både innad og mellom ulike fagdisipliner, å forstå hverandres faguttrykk/-språk, og å kunne kommunisere med både akademia og samfunnet utenfor. Studentene vil også lære å bruke sin egen fagkunnskap inn mot gruppesamarbeid og se nytten/behovet for alle fagdisipliner

Mentorordning: studentene vil være en viktig læringsressurs, og delta aktivt i undervisningen og vurderingen av hverandre. Dette vil bygges på ‘peer mentoring’ og ‘peer assessment’, som er en pedagogisk støttemodell. Målet her er å maksimere læringspotensialet hos studentene under problem- og prosjekt-baserte læringsaktiviteter. Studentene skal være mer bevisst sin egen læringsprosess mens de lærer (og ikke etterpå), og å få eierskap til den. Underveisvurderingen er uformell og tillitsbasert gjennom mentor-mentee relasjoner, arrangert av faglig ansvarlig. Oppfølging (gjennom aktiv bruk av milepæler og refleksjon), motivering (gjennom aktiv bruk av utfordringer og støtte), og meningsfull tilbakemelding (basert på involvering og erfaring), er viktige elementer.

Digital undervisning, -gruppearbeid og -seminarer: Noe digital undervisning vil tilbys i varierende grad i emnene innen urbant landbruk. Det er viktig at bruken av nettbaserte løsninger støtter studentaktiv læring på en god måte, derfor vil det digitale tilbudet innen emnene være under konstant utvikling, og endringer mellom år vil forekomme. Det digitale tilbudet i studentenes andre, valgfrie emner vil variere med den enkelte emneansvarliges avgjørelser, basert på undervisningsmulighetene i emnet.

Studentaktiv læring: studentene vil møte mer dynamiske læringsformer, der deres egen læring står i fokus og fagkunnskapen tilpasses den enkeltes behov innenfor gitte problemstillinger (siden de vil ha ulik bakgrunn, vil de ha ulike behov for faglig påfyll). De vil være svært viktige bidragsytere inn mot læringsmiljøet i fellesskap, og vil kunne påvirke de læringsaktivitetene som benyttes. Læringsmiljøet utvikles i fellesskap innen studentgruppen og med underviserne/fasilitatorene, og studentenes tilbakemeldinger vil være med på å forme studieprogrammet, aktiviteter og læringsformer over tid.

Fasilitering av læring: studentene vil oppleve at underviserens rolle vil være mer i retning av en ‘fasilitator for læring’, som vil legge til rette for, og hjelpe studentene med, å søke ny kunnskap rettet mot den enkeltes interesseområde, eller rettet mot behovet innen den aktuelle problemstillingen som det jobbes med. Fasilitatoren vil «tilrettelegge, veilede og støtte studentene i deres læringsprosess» (NMBUs læringsfilosofi). Dette kan foregå via tradisjonelle forelesninger innenfor eget fagområde, ved å invitere inn eksterne fagpersoner, hjelp og veiledning til å finne kilder, opprette kontakt med andre fagpersoner/-miljøer, osv. Det er viktig at studentene ‘lærer å lære’, lærer å søke kunnskap, klarer å reflektere over hvilken kunnskap som kreves ved ulike problemstillinger, og forstår hvordan dette kan anvendes

Refleksjon: Studentene skal bli bevisst sin egen læring. Dette oppnås ved å legge stor vekt på refleksjon både av læring, og som metode for læring. Over tid vil dette kunne gi studentene en dypere forståelse av prosessene som skjer under læring og i et gruppesamarbeid. Som en konsekvens av refleksjonen ønsker vi også å oppnå individuell ansvarlighet inn i et gruppesamarbeid. Målet er en god, felles læringsprosess der alle er likeverdige partnere, som jobber mot et felles mål. Studentene vil derfor bli bedt om å skrive sin egen refleksjonsdagbok, som over tid vil dokumentere læringen og utviklingen i prosessen.

Gjennom studiet er vurderingsformer som refleksjon (refleksjonsdagbok), gruppeevaluering, selvevaluering og ‘mentorordning’, underveisevalueringer og mappevurdering viktig. Faglig tilbakemeldinger gjennom semesteret og erfaringsutvekslinger er viktige verktøy i både undervisningen og vurderingen. I tillegg vil studentene møte de tradisjonelle vurderingsformene, som muntlig- og skriftlig eksamen, obligatoriske aktiviteter og øvelser, semesteroppgaver og rapporter.

Masteroppgaven forsvares og diskuteres med student og sensorer før en endelig karakter fastsettes.