Camilla har gått fra studier i matvitenskap til å være med på å bygge opp Rygge Meieri

Av KBM

Camilla har ystet Norges beste brie.
Camilla har ystet Norges beste brie.Foto: NMBU

– Det er utrolig givende å få være med på å bygge opp noe lokalt. På mange måter er jeg tilbake til drømmen jeg hadde på NMBU, sier Camilla Ødegård. Erfaringen og masteren i matvitenskap har gjort henne uunnværlig for det lille, økologiske meieriet i Østfold.

På Rygge Meieri foregår alt for hånd. Osten ystes, røres og skjæres i store hjul, før den legges til lagring. Når osten omsider er modnet til perfeksjon og klar til å inntas på brødskiva eller i en velduftende pai, pakkes hjulene én etter én – også for hånd.

– I en liten bedrift må man kunne bidra på alle fronter. En arbeidsdag inneholder alt fra å snu oster som modnes til å pakke brie, forteller Camilla Ødegård.

Som matentusiast med en glødende lidenskap for lokalmat, kan hun ikke anbefale matvitenskap og ernæring på NMBU nok.

– Matindustrien vokser og er hele tiden avhengig av nye ledere. Det er utrolig mange spennende stillinger der ute, og det trengs alltid folk med matfaglig kompetanse. Nettopp det får du med en master i matvitenskap. 

Camillas kunnskap er gull verdt for Rygge Meieri

Camilla sine arbeidsoppgaver er å jobbe med forretningsutvikling og å legge til rette for at Rygge Meieri skal vokse som bedrift. Utdanningen og erfaringen hennes, gjør likevel at hun er mer enn kvalifisert til å tilby en hånd der det trengs.

Camilla jobber både med forretningsutviklingen av Rygge Meier, og med produksjonen av ost i ysteriet.
Camilla jobber både med forretningsutviklingen av Rygge Meieri, og med produksjonen av ost i ysteriet. Foto: NMBU

– Vi har tre personer som jobber med produksjon, og én som jobber med fakturaer og bestillinger. Alle sammen gjør litt av alt. Sølvi er kjempeflink til å lage ost, men ikke så glad i å prate om hvor god den er – så det tar jeg meg av, ler Camilla. 

Sølvi Gammelsrød er melkebonde og initiativtakeren bak det prisvinnende meieriet i Rygge i Østfold. Meieriet ble opprinnelig etablert i 1879 og var i drift fram til 1947, før Sølvi i 2020 bestemte seg for å gjenoppta de lokale meieritradisjonene i det ærverdige lokalet ved togstasjonen. 

Rundt samme tid flyttet Camilla hjem til Østfold, etter å ha jobbet for TINE i blant annet Oslo og Bergen. Hun fikk raskt spørsmål om å bli med på laget – men det var på ingen måter opplagt at Camilla skulle havne på et lite økologisk meieri i Rygge.

– Tiden på NMBU var noen av de morsomste årene i mitt liv!

Mastergraden i matvitenskap fra NMBU endte nemlig opp med å ta Camillia på en reise i både arbeidslivet og livet ellers. I utgangspunktet hadde hun faktisk ikke noen plan om å studere matvitenskap og ernæring i det hele tatt.

Sammen med Sølvi Gammelsrød har Camilla startet Rygge Meier som også yster Norges beste Brie.
Sammen med Sølvi Gammelsrød har Camilla startet Rygge Meier som også yster Norges beste Brie. Foto: NMBU

– Haha. Nei! Egentlig ville jeg bare gå på NMBU, fordi det virket gøy. En kamerat av meg skrøt veldig av studiemiljøet, så jeg begynte å se på studietilbudet på NMBU. Heldigvis stoppet jeg opp ved matvitenskap, ler Camilla.

– Jeg var med i flere foreninger, var skuespiller på UKA og levde livet fullt ut. Tiden på NMBU var noen av de morsomste årene i mitt liv!

Utviklet Norges nest beste forretningsidé på NMBU

I motsetning til de fleste andre i sitt kull, jobbet ikke Camilla med ost og ysting i masteroppgaven. I stedet valgte hun å utvikle en plantebasert drikk på bygg.

– Jeg fant raskt ut at jeg ville jobbe med innovasjon, og det virket utrolig spennende å utvikle et nytt produkt. Bygg er dessuten en fantastisk råvare vi har mye av i Norge, som også har mange helsefordeler. Men motsetning til i dag, var det ikke noe særlig marked for plantebaserte drikker på den tiden.

I et forsøk på å blåse liv i innovasjonsdrømmen søkte Camilla seg inn på Gründerskolen – et samarbeidsprosjekt mellom norske universiteter og høyskoler, for deg som har en gründer i magen. 

Så da masteroppgaven var ferdigskrevet i 2006, ble de neste tre månedene tilbragt i Singapore med andre NMBU-studenter som også hadde en drøm om å starte egen virksomhet. 

– Underveis lærte vi blant annet å skrive en egen forretningsplan, noe som ga meg mulighet til å utvikle ideen min videre. Det hele endte med at jeg havnet på andreplass i Venture Cup i Norge – verdens største forretningsidékonkurranse.

Rakettkarriere i TINE

Etter oppholdet på Gründerskolen, ble likevel planene om en norsk byggdrikk lagt på is. For selv om drømmen om å utvikle noe eget fortsatt levde, innså Camilla at hun som nyutdannet stod overfor en flere utfordringer. 

Rygge Meieri vant Supergull for Bjølsund Brie.
Rygge Meieri vant Supergull for Bjølsund Brie. Foto: NMBU

– Jeg hadde et produkt som ingen andre i Norge produserte, noe som betydde at jeg måtte starte opp en hel fabrikk på egenhånd. Likevel satt jeg igjen med masse nyttig erfaring, og takket være masteroppgaven ble jeg tilbudt traineeplass hos TINE – så da jeg kom hjem, bar det rett videre til Byrkjelo og TINE Meierier.

Det markerte startskuddet på en karriere, som blant annet gjorde henne til produktutviklingssjef. Passende nok ble den siste produktserien Camilla jobbet med å utvikle for TINE, den plantebaserte havredrikken GRYR.

Skal gjøre Østfold best på lokalmat

Etter hvert ville Camilla satse på noe eget, nærmere hjemme. Forespørselen fra Sølvi kunne med andre ord ikke passet bedre.

I dag spirer og gror det godt på Rygge Meieri, og produktene deres er allerede å finne hos flere dagligvarekjeder. Flaggskipet Bjølsund Brie er tildelt Norsk spesialitetsmerke – og i 2021 ble den også kåret til landets aller beste brie. 

– Selv om vi vokser, er vi likevel små og lokale – vi setter fremdeles pappaen til Sølvi i meieribilen når vi skal ut og levere ost. Det er utrolig gøy å få være med på noe man føler et så stort eierskap til.

Camilla jobber også som rådgiver for mattnettverket Guldkorn, som har som mål å gjøre Østfold til Norges beste matregionen – og å bistå de 70 medlemsbedriftene, som spenner fra Den Sorte Havre og Ek Gårdskjøkken til Nøisom bryggeri i Fredrikstad. 

– Det at jeg kan bruke kompetansen min lokalt er veldig viktig for meg. Ingen av medlemmene her ser på hverandre som konkurrenter. I stedet er vi opptatt av å løfte hverandre fram. Det tror jeg er en viktig årsak til at interessen for lokal mat og nye produkter er så stor, både her og i resten av landet, sier Camilla.

Fakta

Master i Matvitenskap

Hva skal vi spise i fremtiden? Hvordan kan vi lage nok mat til hele verdens befolkning, uten at det går utover helse, klima og miljø? Med en master i matvitenskap får du verdifull og ettertraktet kunnskap om bærekraftig matproduksjon.

Hos oss får du tett oppfølging fra veilederen din og kan delta i spennende forskning underveis i studiet. Du får bruke topp moderne utstyr, som gjør deg godt forberedt når du skal ut i arbeidslivet. Våre studenter har mye tid til praktisk arbeid i laboratoriet og i Matpiloten – Norges eneste forskningsfabrikk for mat. Vi har også et eget innovasjons-laboratorium for studenter, FoodLabs, hvor du selv kan prøve deg fram for å lage nye matprodukter.

Over nitti prosent av studentene våre har fått seg en relevant jobb innen seks måneder etter fullførte studier.

Les mer om hva de tidligere studentene våre jobber med her.

For opptak til femårig masterprogram i matvitenskap, er det krav om realfagskompetanse. 

Les mer om å studere matvitenskap her!

Publisert - Oppdatert

Del på