Møt studentene bak Thermal Green. Thermal Green består av to humørfylte karer som, ved bruk av nanoteknologi, har utviklet et passivt kjølesystem. Hva betyr nå dette, tenker kanskje du? Tuntréet fikk en samtale med guttene og ønsket å finne ut av startupens drivkraft og vi ønsket å komme til bunns i hva de egentlig har utviklet. Hvilken nytte og potensial har det?
Gjennom innovasjonsspalta til student-avisa Tuntreet blir vi bedre kjent med Gerios Farah og Nikolai Ersdal.
Gerios går kjemi og Nikolai går bioteknologi, og møttes gjennom et felles fag. Vi møter guttene på Bikuben og samtalen starter før vi rekker å sette oss ned. Når de ikke fullfører hverandres setninger, snakker de i munnen på hverandre både på inn- og utpust og det er derfor tydelig at de har masse vilje og energi rundt prosjektet. De er ingen toppstudenter, i hvert fall ifølge dem selv, og det er klart at det er kombinasjonen av vilje og kunnskap som er drivkraften for guttene. Selve prosjektet startet like før jul da de deltok i en pitchekonkurranse hos StartUpSmia. De takket ja til å delta før de egentlig hadde ferdigstilt idéen om hva de skulle lage, uansett kom de seirende ut av konkurransen og vant premien på 25 000 kroner.
Produktet de har utviklet er et såkalt «coating material»; et slags belegg som kan males på materialer, for eksempel hus. Produktet kan blant annet være aktuelt for å løse problemet man har med varmeforurensning i veldig varme land. Nikolai bruker Barcelona som eksempel for å forklare et bruksområde for produktet. Der skinner solen mot husene hele dagen, og aircondition pumper varm luft ut av husene og videre ut i gatene hvor det da blir enda varmere. Da ser andre seg nødt til å bruke enda mer aircondition. Det får altså en kumulativ effekt. Han drar også en parallell til funksjonen snø kan ha som en reflekterende effekt på solenergien, og sender den tilbake samtidig som snøen holdes kald.
Det produktet konkret gjør er å blokkere en andel av varmekildene som kommer inn. Gerios forteller at dette kan brukes både på hus og utstyr, og produktet har åpenbart et stort bruksområde, for eksempel kan man redusere kostnaden ved avkjøling av en vaksine. Produktet har et stort potensial i særlig varme land, men på spørsmål om de da bor i feil land svarer de avkreftende. «Norge har veldig mye kompetanse» sier Gerios og peker også på muligheten på produktet som en eksportvare.
For Gerios har prosjektet også hatt en personlig betydning. Han kom til Norge som flyktning fra Syria for åtte år siden. Dette prosjektet er for ham en måte å gi noe tilbake til Norge på.
Ved å sette i gang prosjektet møtte de på nye og ukjente aspekter, «jeg tror det var 5% kjemi» sier Gerios. Da de satte i gang ble de nødt til å forholde seg til økonomi, møter og pitching. Ting man ikke vanligvis lærer på et universitet. Nikolai forteller om investorers glødende øyne bare man nevner ordet «bærekraftig». De har allerede vært i mange møter med ulike aktører, og selv om de ikke har noen stor investor i ryggen er de ikke akkurat pessimistiske for potensialet ideen har. De forteller videre at de har en fast uniform for investormøter, nemlig ullgenser, de driver jo tross alt med avkjøling.
Ettersom prosjektet enda er ganske ungt har de ikke ønsket å røpe hele oppskriften bak produktet, de har heller ingen patent på produktet, da det krever både kapital og mengder med undersøkelser og papirarbeid. Foreløpig er Thermal Green kun et enkeltpersonforetak, men på sikt ser de på mulighetene for å stifte et aksjeselskap. Nå er neste mål på lista å søke penger hos Innovasjon Norge.
Tuntreets utsendte fikk også audiens på laben hvor de to guttene har arbeidet. Vi fikk se på produktet og noe av utstyret de har benyttet. Grunnet et begrenset budsjett har guttene måttet ty til en del «do it yourself»-løsninger, noe som igjen vitner om en kreativitet i tillegg til de tekniske kunnskapene. De har blant annet laget egne viskositetsmålere med drill og tomme plastrør, og et tørkekammer av pappeske og hårføner. De har sett muligheter i begrensninger. Med begrensede midler har guttenes kreativitet virkelig fått kjørt seg. Med andre ord – metoden frem til en bærekraftig løsning har også vært bærekraftig.
De ønsker også å fremheve at de ikke har en umiddelbar økonomisk interesse i prosjektet, men først og fremst en interesse for en bærekraftig løsning. De er også interesserte i folk fra ulike fag, dersom noen skulle være engasjerte, dog legger de til at det overhodet ikke finnes noe økonomisk insentiv for å delta. Selv om de er to om prosjektet ønsker de å takke flere nøkkelpersoner fra KBM for hjelpen de har fått; dekan Sigrid Gåseidnes, Dag Ekeberg og Hanne Devle.
Tuntréet ønsker gründerne lykke til videre på ferden.
Tekst skrevet av Henrik Bakken
