Sauesanking på agendaen under Oslo Innovation Week

Av Eva Helene Nagelhus

Hyrden, Stein Oskar Hinderakter og Sigurd Flø Gaustad. Foto av Ingunn Reimers
Stein Oskar Hinderakter og Sigurd Flø Gaustad i Hyrden. Foto: Ingunn Reimers

På under et år, har Hyrden gått fra ide til å pitche på Oslo Innovation week. Møt Stein Oskar Hinderakter og Sigurd Flø Gustad.

For et år siden snakket Stein Oskar Hinderaker og kompisen Sigurd Flø Gustad med ei i kollektivet som hadde vært på sauesanking og fortalte hvordan det fungerte. Da fikk de vite at det er dyrt og tungvint å ha GPS på sauene på beite.

Gjennom innovasjonsspalta til student-avisa Tuntreet blir vi bedre kjent med Stein Oskar og Sigurd.

Treg start


Det var derimot ikke før på nyåret prosjektet kom ordentlig i
gang. Da tok det bare en liten uke før de hadde en fungerende
prototype på et GPS-halsbånd.

Det unike med dette halsbåndet er at det går på radiosignaler
rett fra halsbåndet til sporingstjenesten. I motsetning til andre
produkter på markedet som bruker master eller satellitter.


Lettere sagt enn gjort

Det er ikke en enkel affære å starte et eget StartUp, det fikk guttene raskt erfare. Det kom flere overraskelser langs veien. Det var mye mer komplekst enn vi først trodde. Vi hadde aldri opprettet et AS før, forteller de.


Lange kvelder med søknadstekster til forskjellige fond, endringer på prototypen og noen negative tilbakemeldinger må man regne med som gründer. Alt er ikke bare negativt derimot. Guttene har fått mye hjelp og kontakter gjennom NMBU Startup og EIK i løpet av prosessen.

Folk er veldig ivrige til å hjelpe oss og være med på prosessen når vi forteller om ideen.


Etter et halvt år med arbeid på prosjektet har de møtt på flere utfordringer.

Det har vært flere som mente at produktet var en dårlig idé. Vi skjønte ofte at de ikke hadde forstått idéen, sier Gustad. Hvorfor kan man ikke bare sette en airtag på alle sauene?

En airtag og andre sporere er avhengig av at den får snakket med andre mobiler for å sende et ping, forklarer Hinderaker.

Det er ikke mange iPhoner på heiene, legger Gustad til. Nå er andre prototypen klar. Målet er å gjøre neste prototypen enda mindre. De har estimert at sporeren vil ha en levetid på 6 år, spesielt med en ekstra solcelle på sporeren. De ønsker å
gjennomføre den første testen på hundre sauer neste sesong.

Vi har et mål om at sporeren skal bli så liten at den kan festes til øret som et vanlig øremerke.


Det er et stort mål, men i første omgang holder de seg til et halsbånd. Nå har sporeren et helt vanlig batteri som lett kan byttes. I tillegg vil de ikke ha et abonnement som mange andre selskaper har.

Det er ingen grunn til at folk er avhengige av oss. Så om selskapet går under så vil sporeren fortsatt fungere, sier Gustad.

Målet vårt er ikke å bli mangemillionærer, men å løse et problem og lære mye gjennom dette prosjektet.

God hjelp fra NMBU

Hvordan kan dette gå da begge to er på skolebenken hver dag for masteren sin? Den største utfordringen for prosjektet er livet og studiene forteller guttene. Da er det fint med god hjelp fra universitetet.

Vi har fått veldig god hjelp av NMBU for å få det til å gå opp. Det er vi veldig takknemlige for. Foreleserne våre har vært helt supre.


Nå blir prosjektet en del av hverdagen. Istedenfor å bare bruke lange netter på prosjektet skal det nå implementeres i studiet. Da får vi kunnskapen fra fagene også, mens vi får god hjelp av foreleserne. Hinderaker fikk anbefalt å gjøre prosjektet om til masteroppgaven sin, noe han raskt gjorde. Vi har fått masse gode tips, også hvordan denne sporeren kan brukes til mye mer enn bare dyr.

Bare gjør det!

Vi spurte gutta fra Hyrden hva deres beste tips er for de som selv har en idé de vil få i gang. Svarene var klare. Start med AliExpress. Få tak i noen billige deler og lag en prototype. Det nytter ikke bare å sitte på sofaen, sier Hinderaker.

Ikke hold idéen for deg selv. Snakk med forelesere og studenter. Folk er oftest veldig positive og ivrige med å hjelpe, mener Gustad. Det er også viktig å akseptere at det man begynner med mest sannsynlig er feil, mener guttene. Det beste de har gjort var å ta kontakt med professorer og andre ingeniører. Det er nok nettverket de har skapt som er det beste så langt fra prosjektet. Selv tok det et helt semester før de selv laget prototypen. Etter mange sene kvelder og mye prat om idéen så tok det dem kort tid å få laget prototypen når de først kom i gang. Til sist ville de spørre om en ting fra Tuntréets lesere.

- Ta kontakt om dere har noen sauer dere vil spore.

Skrevet av Kristoffer Hedman

Publisert - Oppdatert

Del på