En del av Norges beredskap

Av Tiril Evensen-Lie

Martin Örmen på et oppdrettsanlegg under studietiden.
NMBU-alumn i veterinærmedisin-profesjonsstudium, Martin Örmen, på et oppdrettsanlegg under studietiden. Foto: Privat

Martin Örmen ønsket å gjøre en forskjell og valget falt på veterinærmedisin-profesjonsstudium. Nå jobber han i oppdrettsnæringen og er en del av styrkestrukturen til Forsvaret.

Som veterinær innen RAS-produksjon i sjømatselskapet Mowi har Martin helseansvaret for laks fra den er rogn til sjøklar smolt. Arbeidsoppgavene innebærer blant annet helseovervåking, biosikkerhet, overvåking av vannkvalitet og rådgivning.

I tillegg er han fortsatt en del av styrkestrukturen til Forsvaret etter å ha tjenestegjort der som veterinæroffiser og løytnant.

Veterinæryrket er mye mer enn å redde kjæledyr

Martin forteller at valget falt på veterinærstudiet fordi han ønsket å ha en betydningsfull rolle, hvor han også kunne dyrke interessene sine for medisin og biologi.

̶ Jeg valgte å bli veterinær fordi jeg ønsket å gjøre en forskjell. Det er veldig interessant med forholdet mellom dyr og mennesker, men også betydningen av planter og dyr for samfunnet. Dette handler ikke bare om å redde kjæledyr – det handler også om å være en del av Norges beredskap med tanke på mat og vann.

Han legger til at veterinærstudiet virket spennende, noe han i dag kan bekrefte.

̶ Det var et kjempegivende studium selv om det til tider var krevende. Det var faglig veldig interessant, og det var høy kvalitet blant forelesere. I tillegg var det et godt fellesskap med andre interesserte studenter. På NMBU får man også gleden av topp moderne lokaler.

Som student fikk han nyttig jobberfaring ved at han underviste andre studenter i disseksjonskurs og var forskningsassistent for professor Erling Olaf Koppang. Han forteller at det var givende å få et innblikk i den vitenskapelige delen av veterinærmedisinen, og legger til at man som veterinær også har mange akademiske muligheter.

Jobbmulighetene er mange

På sine to år som veterinær har Martin rukket mye. Som vernepliktig akademiker var han en del av Forsvarets sanitet og jobbet med biosikkerhet. Her hadde han blant annet ansvar for biologisk grensekontroll og næringsmiddelhygiene. I tillegg jobbet han mye med dyrevelferd og ledet to veterinærlag som troppsjef.

Martin på jobb i Forsvaret.
Som veterinæroffiser og løytnant utfører Martin mange viktige og spennende funksjoner innen alt fra biosikkerhet, næringsmiddelhygiene, dyrevelferd, strategi og ledelse. Foto: Privat

Utover jobben i Forsvaret og Mowi har han drevet noe egen praksis rettet mot hest og smådyr. Han forteller at man som veterinær er utdannet bredt og at det er viktig å bruke faget aktivt. Praksisen har gitt han glede og nyttig erfaring i det å drive egen bedrift.

̶ Å drive egen bedrift er noe som inngår som veterinær. Det å være veterinær er en naturlig lederrolle fordi du skal gi råd og ta faglige beslutninger på selvstendig grunnlag.

Han forteller at lakseoppdrettnæringen er både spennende og givende.

̶ Det beste med veterinæryrket er å få være med på å gjøre en forandring. Enten det er et sykt dyr, en sykdomsproblematikk eller at man skal oppklare et matforgiftningsutbrudd. Som dyrlege tenker jeg at det viktigste jeg er, er en støttefunksjon for å optimalisere dyrehold og matproduksjon.

Maritn underfører en drektighetsundersøkelse på en hoppe.
Martin har drevet noe egen praksis som selvstendig næringsdrivende veterinær rettet mot hest og smådyr. Her gjennomføres en drektighetsundersøkelse av hoppe med ultralyd. Foto: Privat

Som veterinær må man også se helheten

Martin forteller at det finnes utfordringer i oppdrettsnæringen, men at det produseres veldig mye bra mat i Norge av flinke folk som bryr seg om dyrene sine. Som veterinær er han med på å forbedre næringen og dermed sikre Norges matberedskap. Han understreker at veterinærer ikke bare skal redde enkeltindividet, men også skal kunne trekke seg tilbake og se på helheten.

̶ Jeg tenker at Norge og verden generelt må produsere mat på sine geografiske premisser. Her i Norge har vi de premissene at særlig drøvtyggerproduksjon og havbruk er kjempegunstig fordi vi har landarealer som ikke ellers kan benyttes til noe, men som kan gi næringslivsvekst og mat til både Norge og resten av verden. Jeg har hvert fall det utgangspunktet at vi skal sikre matberedskap, men vi skal også sikre at vi produserer mat etter de naturgitte forholdene som er og med dyrevelferden i fokus.

Stort behov for veterinærer i Norge

Veterinærmedisin er et bredt fag som dekker alt fra næringsmiddelhygiene, mat- og vannberedskap til å hjelpe lille Fido på klinikken. Det er et fag med veldig mange muligheter. Med en stadig globalisert verden og økende behov for matproduksjon, vil den kompetansen bare bli mer etterspurt. Om du er villig til å flytte på deg, finnes det mange jobbmuligheter, forteller Martin.

Selv om man ofte jobber alene som veterinær, opplever han yrket som veldig fagkollegialt. Man har alltid noen man kan ringe og sparre med, og han opplever kolleger som støttende.

̶ Om du er interessert i livet, ønsker å finne ut av ting, utfordre deg selv og være en viktig fagperson bør du søke veterinærstudiet, oppfordrer Martin.

Resirkulerende akvakultur systemer (RAS) er landbaserte oppdrettsanlegg hvor vannet som fisken lever i resirkuleres.

Publisert - Oppdatert

Del på