I oppveksten så hun ødeleggelsen av natur på nært hold. Nå håper hun jobben hennes kan bidra til å motvirke ødeleggelsene.
Anne-Marie Austad (29) har alltid vært tett på naturen. Gjennom en oppvekst på Malta, så hun ødeleggelse av natur på nært hold. Nå jobber hun i Dokkadeltaet Nasjonalt Våtmarkssenter med blant annet kartlegging av fuglearter.
̶ Jeg og broren min så veldig tidlig ødeleggelsene av natur og uregulert jakt på fugl. Det var veldig sårt. Det gikk ganske inn på oss. Foreldrene våre tok oss ut i naturen så ofte de kunne. Vi vokste opp med åkere. Bestefar var bonde og prøvde alltid å spille på lage med naturen. Det var derfor interessen for fugl og natur tidlig ble vekket.
Det ledet henne til å utdanne seg innen økologi ved NMBU, og videre til jobben hun har nå.
En praktisk jobb med mange prosjekter
Anne-Marie ønsker å være stemmen til naturen som blir satt i et unødvendig press av oss mennesker. Men mest av alt, er det viktig for henne å spre kunnskap om naturen vi har rundt oss.
En stor motivator for meg er å formidle naturglede og bidra til en bedre fremtid for naturen.
Hun startet i jobben som ornitologisk rådgiver ved Dokkadeltaet Nasjonalt Våtmarkssenter, en naturinformasjonssenter og konsulentfirma høsten 2022.
Det er Anne-Maries oppgave å være konsulent for ulike oppdragsgivere med rådgiving på fugl. Hun er ansatt som en av fire ornitologer i firmaet, men alle driver med mer enn bare fugl. Det kan være alt fra utredninger, med kartlegginger for ulike prosjekter, til bistand og risikoanalyser der fugl kommer inn.
̶ Det er en veldig variert arbeidshverdag, så blir det også en del naturveiledning, som er veldig spennende. Selv om jeg er ansatt som ornitolog, så bidrar jeg i andres prosjekter. Det kan også hende jeg blir med på skjøtselsarbeid i forbindelse med restaurering av f.eks. slåttemarker, og opprydningsprosjekter. Det er en veldig variert og praktisk jobb, som er helt fantastisk og givende.
I feltperioden, som er da de er ute i Norge og kartlegger fugl, er det mer travelt. Da kan den være fylt med kartlegginger, skjøtsel, opprydding og diverse annet.
̶ Da kan det gjerne være flere prosjekter på en gang, så det er en kabal som må gå opp.
Kartlegging av svartandtrekk
Prosjektet Anne-Marie jobber med nå, går ut på å kartlegge trekket til svartand.
̶ Svartand er ikke en art mange kjenner til og ser. Den hekker på fjellvann og i fjellbjørkskogen i vann der, og i den alpine sonen. Vi er ikke så kjent med hvor de norske svartendene trekker, men fra lokal kunnskap her og graving i artsobservasjoner, så kan vi se at svartand samler seg langs Randsfjorden på høsttrekket før de flyr videre til kysten. Prosjektet går derfor ut på å kartlegge hvor mange svartender samler seg på Randsfjorden i høstperioden.
Videre, forklarer Anne-Marie at endene pleier å ankomme rundt oktober-november. De har kartlagt endene siden starten av oktober, og kommer til å kartlegge til slutten av november, én gang i uka. De har faste tellepunkter fra Dokkadeltaet ned til Gran.
̶ Da teller vi svartand. Så langt har vi ikke sett så mange, så det blir spennende å se hvor mange vi ender opp med å telle. Det er mulig vi startet litt tidlig, men det er vanskelig å vite nøyaktig når en skal starte. Da er det bedre å være litt tidlig ute, enn å plutselig oppdage at man er for sent ute.
Prosjektet med å kartlegge svartand er for å bidra til overvåkning og for å få bedre kunnskap om bestandene i Norge. Forskere er usikre på akkurat hvor svartendene kommer fra. Anne-Marie forklarer at de antar at de som trekker gjennom Randsfjorden er ender som hekker i fjellområdene rundt.
En rødlistet art i Norge
Svartanden er i dag en av mange fuglearter som er vurdert som sårbar på rødlisten i Norge. Å være på rødlisten vil si at arten er har en risiko for å dø ut i Norge om man ikke finner måter å bevare den på.
̶ Det er vurdert at bestanden har blitt redusert med mer enn 10% over tre generasjoner. For å komme inn på rødlista, så ser man på bestandsutvikling over tre generasjoner. Tre generasjoner varierer i forhold til art. For svartendene så er én generasjon fem år, sånn gjennomsnittlig. Så over 15 år har det blitt vurdert til en 10 % nedgang. Men det er mye kunnskapsmangel om arten, som er en av grunnene til at Miljødirektoratet har utlyst et behov for en totaltelling. Det er der dette prosjektet bidrar.
Naturlige Hverdager
Vi spør Anne-Marie om det er noen andre prosjekter hun jobber med. Da forklarer hun at på formidlingsområdet har de et prosjekt som heter Naturlige Hverdager. Det er et samarbeidsprosjekt med Mental Helse, hvor målet med prosjektet er å være en sosial plattform hvor folk kan knytte seg til naturen, og spre naturglede.
̶ Det å være ute i naturen bringer bedre mental helse. Vi formidler om naturen i en sosial setting, som kan være med å bidra til en lysere og naturlig hverdag for flere, spesielt da ensomme unge og eldre, men selvfølgelig er alle velkomne til å bli med på arrangementene!
NMBU utfordrer kunnskapen din
Anne-Marie tenker tilbake til tiden sin på NMBU med gode minner.
̶ Det var noen fantastiske år, også er det et veldig fint og sosialt miljø der. Jeg kom fra Malta og flyttet til Norge, og hadde ikke det nettverket i Norge, men da jeg flyttet til Ås opplevde jeg at alle hadde lyst til å bli venner.
Med tanke på det akademiske, forklarer hun at man blir utfordret på kunnskapen sin og blir oppfordret til å lære mer. Hun oppfordrer også til enda mer tverrfaglighet.
̶ Jeg synes det er utrolig kult at man bare kan stikke opp i professorenes korridorer og slå av en prat med de som hadde tid. Man blir sett på som en person som har kunnskap fra de man ser opp til. Man kunne ha samtaler om mange ulike temaer med professorene sine, så det savner jeg jo.
̶ Et av de beste fagene vi hadde var i restaureringsøkologi, for da var vi i en gruppe med studenter som studerte økologi, og studenter fra landskapsarkitektur. Da ble det et samarbeid på tvers av ulike fagområder. Det å få de ulike perspektivene inn var utrolig interessant. Det er noe man kunne hatt enda mer av.
Er du interessert i å studere økologi? Da kan du lese mer om NMBUs studieprogram innen økologi og naturforvaltning.