Storeplenen avsluttes i sør med Viftebedene. Området er utformet av Olav L. Moen og Viftebedene som ble opparbeidet i senere tid er i dag en populær del av parken med løker og sommerblomster som planteres ut hvert år.
Historien bak Viftebedene
Området ble opparbeidet i 1920- og 30-årene etter dosent Olav L. Moens ledelse. Denne delen av parken er formet som et halvsirkelformet rom og markerer avslutningen av Storeplenen mot sør. Parken ble i Moens tid kalt Halvmånen på grunn av den halvsirkelformede plenen, men har i dag fått navnet viftebedene etter bedene som ble anlagt på plenen i 1990-årene da Thor Johansen var parksjef. Halvsirkelen markeres med hekker og tette vegetasjonsmasser av trær og busker. I hovedaksen er en åpning med sikt ut i jordbrukslandskapet.
Moen hadde i 1924-planen lagt opp til et mer ambisiøst anlegg med flere bed, gangveier og en sentral fontene, men disse planene ble aldri realisert. Viftebedene er en fri fornyelse basert på disse ideene, opparbeidet som ledd i å revitalisere parken. Tiltaket har vært en publikumsmagnet siden starten. Her blir det hvert år plantet ut sommerblomster og løk med skiftende tema og utforming. I kanten av plenen er et bed fra Moens tid med pioner og søyleagnbøk (opprinnelig søylealm). Pionene er plantet for å gi et falskt perspektiv sett fra Urbygningen, med sorter i graderte fargesjatteringer fra rødt til lyst rosa fra sidene og inn mot midten av halvsirkelen.