Tivoli 1900

Av Kjersti Sørlie Rimer

Tivoli Eastern Part
Tivoli Østre delFoto: Anton Hjeltnes

Tivoli er ein av dei tre skulebygningane som blei bygde til skulestart 1859. Bygningane dannar eit naturleg symetrisk tun rundt tuntreet som blei planta 22. mai 1864.

Økonomibygningen og Tivoli er plassert rett over kvarandre og er like lange. I 1859 var dei omtrent 26 meter lange og 11 meter breie. Dei fantasifulle namna har kome til i ettertid, opphavleg blei bygningane kalt nordre og søre fløy.

Tivoli var den fyrste undervisningsbygningen, den innehaldt undervisningssal, teiknesal og laboratorium. I tillegg var det to familieleilegheiter med innlagt vatn og kloakkleidningar i andre etasje og fire elevrom i øvste etasje.

Tivoli Building, home to Noragric at the Norwegian University of Life Sciences
Tivoli Building, home to Noragric at the Norwegian University of Life Sciences Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Vinduer i trappeoppgang, Tivoli, 2007
Vinduer i trappeoppgang, Tivoli, 2007 Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Utsjåande

Den opphavlege skulebygningen var eit enkelt mursteinshus med enkle buar over vindauga. Det var lagt stor vekt på symmetri. To vertikale takrenner delte bygningen i tre delar, midtre del hadde vindaugsrekkjer av tre vindauge, mens dei to andre hadde rekkjer av to vindauge. Inngangspartia låg på kvar side av midtpartiet. Bygningen hadde tre takluker og fire piper. Teglsteinen var henta frå ein fabrikk ved Årungen. I grunnmuren blei det brukt Grorudgranitt. Etter ombygginga blei bygningen endra i stil og storleik. Den glatte mursteinsfasaden inn mot tunet, blei erstatta med eit inngangsparti som var trukke fram og hadde mykje pynt. Taksteinen blei erstatta med Oppdalskifer.

Baksiden av Tivoli, her ser man tydelig skille på ny og gammel teglstein, 2007
Baksiden av Tivoli, her ser man tydelig skille på ny og gammel teglstein, 2007 Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Økonomibygningen som utvendig er omtrent lik Tivoli har ein "bakfasade" som er meir utsmykka enn "bakfasaden" til Tivoli. Dette kjem av at baksida til Økonomibygningen ligg vend mot tilkomstvegen og blir meir synleg. Den Fredrikhaldske kongevegen som gikk forbi, var lagt ned som tilkomstveg før ombygginga tok til.

Baksiden av Økonomibygningen (avbildet) er mer pyntet enn baksiden på Tivoli, 2007
Baksiden av Økonomibygningen (avbildet) er mer pyntet enn baksiden på Tivoli, 2007 Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Det er lagt stor vekt på symmetri i vindauge og fløyer. I trappeoppgangane er det lagt inn vindauge som går skrått over kvarandre, og følgjer stigninga til trappa på innsida. Inngangspartiene på alle tre tunbygningane har store fellestrekk. Ei smal inngangsdør blir ramma inn av vindauge og murpuss i kvitt. Dette blir lyft opp og avrunda i runde vindauge på toppen.

Vinduene i Tivoli følger trappene, i trappeoppgangen, 2007
Vinduene i Tivoli følger trappene, i trappeoppgangen, 2007 Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Tivolis kortvegg mot Ur, 2007
Tivolis kortvegg mot Ur, 2007 Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Tunbygningane er laga med stor tanke på symetri bygningane i mellom, men overgangen til Urbygningen er også viktig. Fargar, mønster og symetri speilar seg alle vegar. Taklukene blei fjerna i 1900, men er no erstatta med takvindauge på halve loftet. Ei oppussing for å kunne utnytta dette arealet er starta, men ikkje ferdigstilt.

Tunet anno 2007
Tunet anno 2007 Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Informasjonen er henta frå ”Bygninger ved Noreg sin Landbrukshøgskole teikna av Ole Sverre” skriven av Erik Aas jr. i 1996.

Publisert - Oppdatert

Del på