– Innsatsen for Oslofjorden må styrkes kraftig

To statusrapporter om tilstanden i Oslofjorden ble lagt frem under Klima- og miljødepartementets pressekonferanse den 20. januar 2025.

Miljødirektoratets rapport om status på gjennomføringen av tiltaksplanen for Oslofjordenviser en fullstendig kollaps i torskebestanden siden 1990. Utbygging i strandsonen er fortsatt et stort problem. 91% av kommunene gir dispensasjoner for utbygging i strandsonen, også når Statsforvalteren har frarådet utbygging.

I NIVAs tilstandsrapport har NMBU og flere forskningsinstitusjoner bidratt. Den viser at økosystemet utvikler seg i feil retning, med noen få unntak. Anbefalingene fra rapporten er at vi må redusere tilførsel fra land, ha strengere fiskeriforvaltning, redusere utbygging i strandsonen, ha mer marint vern, restaurere ødelagt natur og redusere klimaendringer.

Under pressekonferansen la regjeringen også frem forslag til nye  tiltak for å få opp fiskebestanden j Oslofjorden. 

Behov for kunnskap og løsninger

– Rapportene er en tydelig marsjordre til ansvarlige myndigheter på både lokalt og nasjonalt nivå om at innsatsen for Oslofjorden må styrkes kraftig om vi skal ha håp om å snu utviklingen, sier Finn A. Weltzien, prorektor for forskning ved NMBU.

Vi trenger mer kunnskap om presisjonslandbruk og avrenning, og vi trenger bedre forståelse av fiskeriforbudssoner, habitatrestaurering og fiskens økologi. Vi trenger også bredt samarbeid for å implementere løsninger for å hindre nedbyggingen av strandsonen, og for restaurering av habitater og kantsoner, for å nevne noen områder, fortsetter Weltzien. 

Fire NMBU-forskere kommenterer

Ikke la fiskeforbudet bli en sovepute

Jeg er positivt overrasket over at regjeringen går inn for nullfiskesoner. Framover vil det bli viktig å få på plass regelverk som hindrer at vi på ny kommer i dette uføret etter at vi kan åpne for fiske igjen. Det er viktig at ikke en slik fiskeforskrift blir en sovepute for andre nødvendige tiltak i handlingsplanen som også må på plass.

Det er mye å hente på fjordinterne tiltak også – av typen tare- og sjøpungoppdrett og andre tekniske løsninger som fjerner næringsstoffer fra vannet. Her ligger potensiale for private aktører og det skjer mye på denne fronten for tida.

Thrond Oddvar Haugen, professor i økologi

Vi trenger bredere kantsoner

Kantskog fungerer som Oslofjordens naturlige renseanlegg og har en viktig økologisk funksjon, men kravet om 2 meter kantsone langs vassdrag blir ikke prioritert eller kontrollert av miljø- og landbruksmyndigheter. For naturens sin del burde kantsoner gjerne være opp til 10 meter brede. Kantskogen reduserer jordbruksavrenning, gir skjul og mat til fisk, og spesielt for sjøørreten som vokser opp og gyter i bekker.

Sjøørreten er viktig nå som de mange tusen sportsfiskere i Oslofjorden ikke lenger kan fiske torsk. Dykkere og fiskere har lagt om sin aktivitet, sluttet helt eller drar oftere til andre steder. Mange føler på økosorg fordi de frykter at barn og barnebarn ikke vil få oppleve den rike, levende fjorden de selv gjorde, og sinne over at myndighetene ikke gjør nok.

Stian Stensland, professor i naturbasert reiseliv

Må kunne forvente raskere effekt av tiltak

Jeg synes det er skuffende at planen ikke i større grad tar hensyn til mikrobiologi og kjemi, og jeg savner også faktagrunnlaget fra Oslofjorden for forklaringsmodellene som presenteres.

Det er også forunderlig at det nå argumenteres med at det vil ta lang tid før effektene av tiltakene kommer, da effekten av Ren Oslofjord-prosjektet, som ble avsluttet for litt over 10 år siden, var umiddelbar. Den gangen var fjorden renere enn på 100 år, og deponiområdet ved Malmøykalv-deponiet så ut som oaser av liv, med en økologisk tilstand som var bedre enn i de omkringliggende områdene.

Knut Rudi, professor i mikrobiologi

For vage føringer og dårlig oppfølging av utbygging i strandsonen

Jeg savner fokus på oppfølging av lovverk og føringer om annen byggegrense i kommunal plan av strandsonen langs sjø. Bestemmelsene i lov og statlige planretningslinjer gir vage føringer og vi har etterlyst sterkere statlige signaler. Her kan det være verdt å lære av Vestfold fylkeskommune sin regionale kystsoneplan fra 2014 og tilhørende veileder, som ble studert av NMBU gjennom forskningsprosjektet PlanCoast.

Kommunene må ta et økende ansvar for en bærekraftig besøksforvaltning også utenfor verneområdene, for å sikre at økende friluftsliv og ferdsel langs sjøen ikke legger ytterligere press på sårbare naturområder. Kommunale planer gjelder også sjøområder. Planene bør i større grad brukes for å ivareta viktige marine naturområder som ålegras.

Knut Bjørn Stokke, førsteamanuensis i by- og regionplanlegging