Veterinærhøgskolens gamle bygninger på Adamstuen er tømt. Møbler, utstyr og annet gods har heldigvis fått videre liv hos både veterinærer, bruktbutikker, filmselskaper, privatpersoner, skoler og til og med en hjerteklinikk i Gambia.
De gamle bygningene står tomme på Adamstuen. Oslo kommune har kjøpt store deler av tomta for at det flotte området skal komme Oslofolk til gode. Men hvor har det blitt av alt av utstyr, møbler, ting og tang som høgskolebygningene har vært fylt med helt siden oppstarten i 1935?
Grønt fotavtrykk
– Veterinærhøgskolen var tydelige på at de ønsket et grønt fotavtrykk, sier prosjektleder Ingunn Soot i Relokator (nå First Mover Group AS), som er selskapet som har stått for flyttingen. De har også stått for den såkalte avhendingen, altså prosjektet med å skaffe nye eiere til alt det Veterinærhøgskolen ikke kunne ta med seg til Ås.
– Vi hadde NRKs program Sløsesjokket friskt i minne, og sammen med fakultetsledelsen bestemte vi oss for å jobbe hardt for å at mye av restgodset kunne gjenbrukes.
Donasjoner til veldedige organisasjoner
Alle institutter ved NMBU fikk først tilbud om å overta det de hadde behov for.
Så etterfulgte en stor ekstern salgsprosess. Det ble annonsert i både media og sosiale medier rundt om i hele landet.
– Men vi skjønte jo at vi ikke ville få solgt alt, så vi så raskt etter muligheter for å donere noe, sier Soot.
De begynte å undersøke om det var veldedige organisasjoner som kunne være interesserte, og til slutt landet de på to prosjekter i Gambia.
– Dr. Einar Gude ved Rikshospitalet har lenge vært engasjert i Universitetssykehuset i Gambia som en bidragsyter på frivillig basis. Her fikk han ideen om å starte en hjerteavdeling. Han ble svært glad da vi kunne tilby ham blant annet en CT-maskin. I tillegg samarbeider han med veldedighetsorganisasjonen Kali Ku som bygger skoler og driver undervisning i Gambia. Disse ble også gitt muligheten til å komme til Adamstuen for å se hva de kunne ha bruk for, forteller Soot.
Sammen fylte de en stor skipscontainer med blant annet møbler, mikroskoper, klasseromspulter, PC-utstyr, prosjektorer og skjermer, i tillegg til CT-maskinen.
– Både sykehus og skoler i Gambia har fått et stort løft og en ny og bedre hverdag med utstyr fra NMBU.
Glad for at utstyret får videre liv
– Vi er svært glade for at mye av det gamle utstyret vårt kan gjenbrukes, og det er særlig hyggelig at mye er i så god stand at vi har kunnet donere det til skoler og et sykehus, sier Anne Storset, dekan ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Hun forklarer at Veterinærhøgskolens klinikker ikke kunne ta med seg alt fra Adamstuen fordi utviklingen innen medisinsk utstyr, og særlig innen bildediagnostikk, går svært raskt.
– Skal vi hevde oss som et at de beste og mest avansert dyresykehusene i Europa, er vi nødt til å følge med i tiden og oppgradere klinikkene våre med topp moderne utstyr. Men utstyret vi ikke tok med oss, slik som CT-maskinen, er fullt brukbart, og derfor er det så flott at noe av det kan få videre liv i Gambia, slik at det fortsatt kan gagne mange.
Fra operasjonsbord til gardiner
I tillegg til interne og eksterne donasjoner har Veterinærhøgskolen solgt gods for nærmere en million kroner.
– Noen har Vippset en femmer eller tier for noe småtteri, andre har kjøpt inn diverse til bruktbutikken sin, og vi har hatt selskaper som har kjøpt store gjenstander, forteller Ingunn Soot.
De har fått solgt alt fra brakker til operasjonsbord for hest, mikroskoper, lamper og gardiner. Og de har sendt det rundt omkring i nesten hele landet. Sjansen er også stor for at vi kommer til å få se gamle Adamstuen-artefakter både på TV-skjermen og det store lerretet etter hvert.
– NRK TV, TV2 og Nordisk film var her flere ganger og tok med seg ting som vi var sikre på at vi aldri kom til å bli kvitt. De kjøpte ting som ser ut som de er fra 70-tallet eller eldre, slik som gardiner, gamle stoler og søppelbøtter. Det var også teatergrupper innom på rekvisittjakt, sier Sandra Eggen i Relokator.
Sandra Eggen var flytteleder i hele prosessen. Hun trodde hun etter hvert var lommekjent på den gamle Veterinærhøgskoletomta. Men området er på rundt 40 000 kvadratmeter, og det er mange skjulte rom, kriker og kroker som ble oppdaget helt frem til siste dag.
– Helt fram til siste dagen oppdaget jeg steder jeg ikke visste om, slik som skjulte loftsrom og andre små gamle lagerplasser. Så da fant vi jo enda mer gods som vi måtte prøve å bli kvitt, ler hun.
Måtte kaste 400 tonn
Da de så at de ikke fikk solgt mer, arrangerte de åpen dag for alle ansatte ved NMBU. Da var det bare å troppe opp og ta med seg det man hadde lyst på. Førstemann til mølla. Særlig de siste mikroskopene fikk bein å gå på.
På tross av iherdig salg og donering, var det mye som måtte kastes.
– Vi måtte kaste nesten 400 tonn. Det kan man selvfølgelig rynke på nesa over, men det er bare å innse at når det er snakk om et så stort område, samt at noen av byggene har stått her i rundt 100 år, så blir man nødt til å kaste en del, sier Soot.
– Vi har snudd hver stein for å få til gjenbruk, og mye av godset fra Adamstuen lever videre på de mest utenkelig steder rundt omkring i Norges land, smiler hun fornøyd.