Dyrepleieryrket – fra klinikkassistent til eget fagfelt

– Dyrepleie kan sammenlignes med sykepleie innen humanmedisin, og er et ­krevende yrke. At dyrepleier­utdannelsen­­ gir en bachelor­grad, vil kunne gi yrket høyere ­status og ­flere videreutdannings­muligheter inkludert master­grad. Det betyr mye for ­profesjonen, sier Anne Torgersen, seksjonsleder ved ­Studie- og forskning ved Veterinær­høgskolen.

NVH jobbet for å utvikle utdannelsen

Dyrepleieutdannelsen har vært 27 år ved ­Veterinærhøgskolen. Det startet med at ­interesseorganisasjonen Norsk veterinær­assistentforening ble opprettet i 1991. De ønsket en utdanning innen dyrepleie og fikk støtte fra instituttledelsen ved NVH. I 1994 ble det første kullet tatt opp til et ett­årig ­studie. Opptakskrav var minst ett års ­praksis.­­

Da Dyrehelsepersonelloven ble ­revidert i 2001, åpnet det seg en mulighet for en egen autorisasjon for dyrepleiere, og yrket fikk beskyttet tittel i 2002. I 2003 ble ­studiet­ ­utvidet til å bli toårig, og i 2015 kunne de ­første­ studentene begynne på et treårig ­bachelorstudie i dyrepleie.

– Vi jobbet hardt med å utvikle ­studiet til å bli bachelorgrad fra jeg ble ­ansatt i 2004, forteller Anne Torgersen.

Den første bachelorgraden i Norge

Siden studiet var nytt, var det mye ­informasjon som måtte hentes inn. Men i juni 2017 mottok de første 17 ­studentene­ i Norge sin bachelorgrad i dyrepleie ved NMBU ­Veterinærhøgskolen etter å ha fullført et påbygningsår etter tidligere toårig ut­dannelse. Flere av dem som mottok bachelor­grad, var Veterinærhøgskolens egne dyrepleiere.

Umulig å drive uten dyrepleiere

Torgersen forteller at for å drive god ­pasientbehandling innen veterinær­medisin, er dyrepleierne uvurderlige. Ved å ha ut­dannet­ dyre­helsepersonale som har kunnskap om dyrets helsetilstand, pleiebehov, ­ernæringsbehov, smerte­håndtering og mye mer, vil ­veterinær og dyrepleier ­utfylle hverandre til det ­beste for pasienten.

– Slik veterinærmedisin har ­utviklet seg ­innen smådyr- og hestemedisin, samt samfunns­kravene til en smådyrklinikk eller et dyrehospital, er det tilnærmet umulig å ­drive optimalt uten dyrepleiere, sier hun.

Kravene til opptak er blitt høyere

Gjennom årene har søkerne til dyrepleie­utdannelsen endret seg i tråd med ­utviklingen­ av opptakskrav til studiet. Etter innføring av realfagskrav er søkergruppen blitt mer hel­hetlig. Det kan også virke som om de som nå søker har en tydelig ­forståelse­ for det studiet de har søkt på, og hva yrket innebærer. Dette var ikke like fremtredende tidligere når det var et toårig studie.

Knytter tette bånd til dyrene

Pasientbehandling på Veterinærhøg­skolen har utviklet seg i tråd med samfunnet for øvrig, og dyreiere har høyere krav til behand­lingen vi tilbyr.

– Vi er eksperter på å lese og håndtere­ dyrene som er pasienter hos oss. Vi ­knytter­ de sterkeste båndene til dem, og ser ­endringer i helsetilstanden raskt fordi vi er så tett på, forteller dyrepleier ved Dyresykehuset – hest, Erika Wikenstedt.

Hun trekker også frem betydningen av utdannelsen for yrkets forhøyede status.

– Som dyrepleier på Dyresykehuset gjør vi det meste. Vi tar blodprøver, røntgen, ­assisterer ved anestesi og kirurgi, steriliserer utstyr, overvåker pasienter og skifter band­asjer for å nevne noe. Yrket er svært variert, sier Wikenstedt.