Team Solve

Team Solve
Elin Kubberød, Solve Sæbø og Erik Trømborg. Foto: Tommy Normann

Bli kjent med Team Solve

  • Rektorkandidat Solve Sæbø
    Rektorkandidat Solve Sæbø
    Rektorkandidat Solve Sæbø Foto: Tommy Normann

    Professor i statistikk ved KBM siden 2012. Har master og doktorgrad fra NMBU. Tidligere prorektor for utdanning (2017–2021), hvor han ledet arbeidet med NMBUs strategi for bærekraft og utviklet tiltak for bedre læringskvalitet og studentvelferd. Har bred forskningsbakgrunn innen læring, kunstig intelligens og statistiske metoder, og har bidratt til utvikling av Norges første MOOC i statistikk. Styremedlem i NORA og leder av NMBUs KI-utvalg. Erfaren leder med et strategisk blikk på hvordan universitetet kan møte komplekse samfunnsutfordringer gjennom kunnskapsutvikling og samarbeid.

    Solve vil være en samlende leder som utvikler NMBU gjennom samarbeid og fremtidsrettet tenkning

  • Prorektorkandidat for utdanning Elin Kubberød

    Sittende prorektor for utdanning. Elin er professor og merittert underviser i entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen NMBU. Elin har en cand. agric. i matvitenskap herfra og en doktorgrad fra Handelshøyskolen BI. Elin har vært primus motor bak masterprogrammet i entreprenørskap og innovasjon på Handelshøyskolen. Hun har variert ledererfaring som faggruppeleder, programleder, teamleder og markedssjef. Elin har bred forskningsbakgrunn innenfor entreprenørskap i mat-, landbruk- og teknologisektor og innen entreprenørskapsutdanning. Erfaring fra instituttsektoren, næringsliv og oppstarts-virksomhet.

    Elin vil være en drivkraft for utvikling og samarbeid på tvers av fag og funksjoner i tett samspill med samfunnets og studentenes behov, nasjonalt og internasjonalt.

  • Prorektorkandidat for forskning Erik Trømborg

    Professor i skogøkonomi og seksjonsleder ved MINA. Har master- og doktorgrad fra NMBU og internasjonal erfaring fra USA og Uganda. Bred forskningserfaring innen fornybar energi, sirkulær trebruk og klimaomstilling, blant annet som medlem av Klimautvalget 2050. Erik var initiativtaker til det suksessfulle fornybarstudiet på MINA. Erik har arbeidet noen år med operativ skogforvaltning og konsulentvirksomhet utenfor NMBU og har vært deleier og daglig leder i konsulentfirma som har rekruttert mange NMBU kandidater.

    Erik vil være en prorektor for forskning som styrker NMBUs forskningskapasitet og relevans i møte med samfunnets behov for å møte de globale utfordringene.

Spørsmål og svar

  • 1. Hvorfor ønsker du å bli rektor ved NMBU? Hva brenner du for?

    Jeg ønsker å gi noe tilbake til NMBU, mitt studiested og arbeidsplass gjennom mer enn 30 år. Jeg ønsker å bidra til at universitetet vårt blir et enda mer attraktivt sted å arbeide og studere, hvor alle kan trives og har mulighet til å utvikle seg og sine kompetanser, både for egen del, men også til det beste for universitetet. Jeg brenner for å støtte og løfte fram all viktig forskning, utdannelse og innovasjon som gjøres her slik at den, om mulig, får enda større samfunnsnytte og kjennskap. Vi har en svært viktig rolle som kunnskapsutvikler- og -bærer i en utfordrende tid, og den vil jeg bidra til å styrke.

  • 2. Hvilke kvaliteter og styrker har dere som team?

    Vi er et team med mye ledererfaring på ulike nivå, fra ulike roller i og utenfor universitetet, god rolleforståelse og vi har en bred samlet kompetanseprofil. Med god innsikt og kjennskap til de prosesser som skjer og nylig har vært gjennomført ved NMBU, vil vi også være raskt operative som rektorat. Vi vil representere både kontinuitet og nødvendig endring med god strategisk støtte fra universitetsstyret og organisasjonen. Og sist, men ikke minst, mener vi (i alle fall selv) at vi er hyggelige, gode folk med mye «drive», humor og selvironi.

  • 3. Hvordan vil ansatte og studenter merke at vi har fått dere som rektorteam?

    Vi ønsker å bli et mer synlig rektorat, som ser viktigheten av å snakke med ansatte og studenter, ha god dialog med tillitsvalgte og mellomledere, som er åpne og innbyr til transparente beslutningsprosesser. Vi mener dette er helt nødvendig for at vi skal kunne ta gode strategiske beslutninger om retningen videre for en så sammensatt og kompleks organisasjon NMBU er. Vi ønsker også å spille mer på de sterke kompetansene som våre ansatte har i arbeidsprosesser.

  • 4. Hva ser dere som de største utfordringene for NMBU i tiden fremover? Og hvordan vil dere jobbe med dem?

    Her må vi nok peke på den økonomiske situasjonen som den største utfordringen, og den må vi se på med alvor og ansvarlighet. Likevel, i stedet for å resignere og godta at «festen er over», så må vi se på dette som en mulighet til å tenke strategisk, nytt og innovativt, og til å utvikle oss til en ny og spennende «normal» for årene framover. Det vil også bli en utfordring å endre oss i passende takt med samfunnet, både for å være en tradisjonsrik kunnskapsbærer, men også for å forbli relevante og i forkant av utviklingen. For å lykkes med dette må vi gjøre kloke og raske prioriteringer med god medvirkning og dialog med ansatte og studenter.

  • 5. Hvorfor er NMBU viktig for samfunnet vårt og i global sammenheng?

    Rapporten «The future is now» (Global sustainable report, 2019) hadde undertittelen “Science for achieving sustainable development” og fremhever den sentrale rollen og viktigheten forskning og utdanning har for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Ved NMBU har vi jobbet med lokalt og globalt viktig forskning innenfor livsvitenskapene/veterinærmedisin siden 1859 (NLH) og 1935 (NVH), og vi har mange unike, tradisjonsrike og framtidsrettede fagfelt som gjør at vi har en spesielt viktig rolle der. Vi har lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid (spesielt siden forløperen til NORAGRIC på 1960-tallet), så NMBU er en både en regional, nasjonal og internasjonal kunnskaps- og kompetanseleverandør med høyaktuell spisskompetanse for en bærekraftig framtid. Det må vi bevare og kjempe for også for framtiden.

  • 6. Hvordan ser NMBU ut om 10 år?

    Jeg håper og tror at NMBU er et livsvitenskapsuniversitet som både står stødig med sine røtter i solide fagtradisjoner, men som også har latt sine greiner vokse i takt med behovene og de raske endringene vi kan forvente i de neste 10 årene. Verden har nok da endret seg mye med rivende utvikling innen teknologier som bioteknologi og KI. NMBU har vært proaktive og utnyttet de muligheter dette har gitt for å forbli en attraktiv arbeidsplass som kan tilby høy kvalitet på forskning, utdanning og innovasjon, og med et internasjonalt nedslagsfelt. Og så trives vi fortsatt på jobben.

  • 7. Hva slags rektor vil du være?

    Jeg vil gjøre mitt beste for å være en synlig og tilgjengelig rektor. En som du ofte kan møte og ta en prat med ute på campus, i kantina eller på treningssenteret. Vi har så mange dyktige og kompetente mennesker på NMBU, og en rektor bør lytte mer enn han/hun snakker. Som vi skriver i vår valgplattform, vil ‘synlighet-dialog-handling’ være et viktig prinsipp for oss i rektoratet. Jeg mener det har vært for stor avstand mellom ledelsen og resten av organisasjonen ved NMBU, og jeg vil jobbe for sterkere medvirkning og dialog, bedre informasjonstilgang, og mer åpne prosesser. Slik kan jeg som rektor være mer sikker på at vi sammen trekker i de prioriterte retningene.

  • 8. Hvorfor bør NMBUs ansatte og studenter stemme på dere som rektorat?

    De bør stemme på oss fordi vi har mye erfaring og kompetanse inne de fleste områder som vil være viktige for NMBU i de kommende årene, og vi har en ledelsesfilosofi som vi mener vil styrke NMBU som organisasjon i en tid preget av endring og usikkerhet.

Spørsmål fra ansatte til rektoratene

  • Spørsmål om forskning

    Hvordan vil dere organisere/styre forskningen slik at vi når målet om innsparinger (200 mill kr)?

    På forskningssiden handler det mye om å øke inntjeningen via forskningsprosjekter.

    • Vi må videreutvikle dialogen med brukerpartnere og bli enda flinkere til å lage gode og relevante prosjektsøknader, slik at vi øker tilgangen på eksterne forskningsmidler.
    • Videre er det helt sentralt at forskningsprosjektene dekker en større andel av lønnskostnadene til de ansatte i faste vitenskapelige stillinger.
    • Vi må også sikre god utnyttelse og drift av forskningsfasilitetene våre.
    • Med ny teknologi (som «KI-agenter») kan vi forbedre kommunikasjon mellom forskermiljøer og bli mer proaktive arbeidsprosesser i forkant av søknadsskrivingen og slik øke kvaliteten på søknadene.
    • (Se mer utfyllende info om tiltak innen forskning i valgplattformen)
  • Spørsmål om utdanning

    Hvordan vil dere organisere/styre undervisningen slik at vi når målet om innsparinger (200 mill kr)?

    For å realisere innsparinger bør vi organisere undervisningen smartere og mer fleksibelt. Dette handler ikke bare om kutt, men om bedre ressursbruk, økt samhandling og nye inntekts-muligheter.

    • EVU bør sidestilles med den ordinære utdanningen og integreres tettere i NMBUs utdanningsmodell. Vi ser et stort, uutnyttet potensial for inntjening på EVU. Dette ser vi fra gode eksempler fra kurs vi allerede har, og fra andre institusjoner som lykkes med dette.
    • Vi bør redusere overlappende emner og samkjøre undervisningen der det gir faglige og økonomiske gevinster.
    • Vi må tenke nytt for å fylle opptaksrammene for masterprogrammene. Ved å gjøre små justeringer kan vi gjøre de mer fleksible og tilgjengelige – for eksempel gjennom deltidsmuligheter, nettbaserte tilbud og modulisering
    • Utvikle årsstudier som kan innpasses i bachelorgrader gir større valgfrihet og bedre ressursutnyttelse.
    • (Se mer utfyllende info om tiltak innen utdanning i valgplattformen)
  • Spørsmål om drift og forvaltning

    Hvilke konkrete tiltak vil dere prioritere for å gjennomføre de nødvendige økonomiske kuttene på NMBU?

    Som selvforvaltende universitet (vi eier vår egen eiendom og våre bygg) følger det både stor frihet til hvordan vi drifter, men også stort ansvar og betydelige økonomiske løft. Det er mange bygg og stort vedlikeholdsbehov mange steder.

    • Mange av de tunge løftene på oppgradering har vi helt eller delvis greid med ekstra bevilgninger fra regjeringens «poster utenfor ramma» i revidert nasjonalbudsjett. Her må vi fortsette å be om midler til oppussing av flere av våre bygg.
    • Et visst økonomisk handlingsrom kan man også få på kort sikt ved å skyve på noen større prosjekter. Vi må se på om det er mulig å prioritere annerledes innenfor Campusplanen.
    • En stor og uforutsigbar utgiftspost er strøm. Vi må sammen med spisskompetanse på NMBU innen strøm og bærekraft se om vi kan komme i dialog med myndighetene om bærekraftige, men mer stabile strømavtaler for bedriftsnorge.
    • Ny teknologi/KI/Smart sensorer kan i regi av Smart Campus-prosjektet kan hjelpe oss å spare penger gjennom GDPR-vennlig overvåking av bruk av byggene våre, lys, varme, vann, mm, og som kan bidra til innsparinger og mer miljøvennlig drift.
    • Vi må se på arealbruken vår. Her ligger store miljø- og økonomiske innsparings-muligheter, for vi kan bli mer effektive og utnytte kontorarealer og undervisningsrom bedre. Vi vil se etter de strukturelle grepene som kan bidra til dette.
  • Spørsmål om internasjonalisering

    Hvordan skal vi sikre at NMBU sine studenter får global kompetanse?

    NMBUs studenter får global kompetanse gjennom en rekke internasjonale muligheter som gir både faglig og kulturell utvikling. Gjennom nettverk som Euroleague for Life Sciences (ELLS) og Association for European Life Science Universities (ICA), kan studenter delta i felles master- og doktorgradsprogrammer, ta kurs på tvers av europeiske universiteter, og dra på utvekslingsopphold som gir verdifull innsikt i ulike akademiske tradisjoner. Sommerskoler innenfor livsvitenskapene gir mulighet for spesialisering og nettverksbygging med studenter fra hele verden. I tillegg åpner felles forskningsprosjekter for samarbeid på tvers av land og disipliner. Gjennom University of the Arctic (UArctic) og samarbeid med The University Centre in Svalbard (UNIS), kan studenter fordype seg i arktiske studier og delta i forskningsprosjekter knyttet til bærekraft og klima. (Se mer om dette i valgplattformen.)

  • Spørsmål om bærekraft

    Hva tenker dere om NMBU som Bærekraftsuniversitet - er det en posisjon vi skal ha? Og i så fall hvordan tenker dere at vi skal jobbe videre med å styrke den posisjonen?

    Det virker som NMBU allerede har denne posisjonen, så vi mener spørsmålet nå handler mer om hvordan vi eventuelt tar denne posisjonen inn i fremtiden. Her er det viktig at vi styrker og bygger opp under fagmiljøene som nettopp ønsker å ta en slik posisjonen fordi det vil konkretisere og gi den mer faglig tyngde og innhold. Her må fagmiljøene gå foran for å utvikle utdanningstilbud og forskningen i tråd med strategien vår og så er det opp til ledelsen og forsterke dette ytterligere. Vi må også bli flinkere til å vurdere vår egen miljøpåvirkning, implementering av miljøledelsessystem og bærekraftsrapportering også for egen virksomhet er noe vi vil vurdere sammen med administrasjonen.

  • Spørsmål om ledelse

    Kan du nevne gode eksempler på hvordan du som leder i din nåværende stilling eller tidligere erfaringer har bidratt til bedre samhandling, medbestemmelse, tillit og gode, transparente prosesser? Hva er ditt prinsipielle svar på valgt rektor, er du for eller mot - og vil du/dere gå inn for å fortsette med valgt rektor også etter 2029?

    Som prorektor for utdanning i 2017-2021 jobbet jeg mye med samhandling på tvers i UH-sektoren. Jeg hadde bl.a.strategisk ansvar på bærekraft, og i den forbindelse arbeidet jeg mye med god samhandling på bærekraft i UH-sektoren. Vi etablerte Nasjonal komite for Agenda 2030 i UH sektoren, og jeg ledet samarbeidet der med å skrive en rapport om bærekraftskvalitet i utdanning i Norge. Jeg arbeidet også med å få til god samhandling i sektoren på digitalisering i utdanning som medlem av et fagutvalg under UNIT (nå del av SIKT), og for tiden jobber jeg tilsvarende med nasjonalt samarbeid på kunstig intelligens som styremedlem i KI-nettverket NORA. På NMBU ledet jeg miljøutvalget i noen år, hvor vi arbeidet for å få mer tiltak og samarbeid på tvers på Campus for mer miljøvennlig drift, og der var samhandling og medvirkning fra ansatte og studenter viktig, på samme måte som i andre utvalg og råd som jeg ledet da, f.eks NMBU-SU og Læringsmiljøutvalget. Jeg har alltid lagt vekt på å lytte aktivt og bruke de kompetanser som finnes i de utvalg og råd som jeg har ledet.

    Jeg er for valgt rektor. Det er utfordringer med begge styringsmodellene, men jeg mener valgt rektor, som også fungerer som styreleder, og som (som regel) har god kjennskap til institusjonen og kjernevirksomheten, har størst forutsetning for å lede NMBU på en måte som tjener vårt samfunnsoppdrag. Jeg ønsker ikke å gå inn for å endre styringsmodell før valget i 2029.