– Det viser hvor sentralt plassert vi er akvaforskningen i Norge, sier førsteamanuensis Trond M. Kortner.
Konferansen Havbruk 2024 ble holdt i Tromsø 22. – 24. oktober. I år var det hele 15 innlegg fra forskere ved NMBU.
– Dette er den viktigste havbruksplattformen i Norge, og vi var det universitetet med flest foredrag i år. Det er imponerende og viser hvor sentralt plassert vi er i akvaforskningen i Norge, sier førsteamanuensis Trond M. Kortner.
Attraktiv forskning
Havbruk-konferansen arrangeres annethvert år og er et samarbeid mellom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og Norges forskningsråd. Konferansen samler forskere, sjømatnæringa, forvaltningen og politikere.
Målet med konferansen er at den skal bidra til kunnskapsbasert utvikling av en bærekraftig havbruksnæring.
– Det at vi får stille med så mange bidrag viser at vi er veldig aktive og at vi driver med en attraktiv kombinasjon av grunnleggende og anvendt akvaforskning som blir lagt merke til av næringa, sier Kortner.
Bredt publikum
I tillegg til forskningsforedrag var det blant annet debatter om kystsonekonflikter, regelverk og næringas omdømme.
– Konferansen viser fram helheten i havbruksnæringa, og det er en god arena både for å få vist fram forskningen og kompetansen vår til bredt publikum og for å møte nye kontakter og mulige samarbeidspartnere, sier Kortner.
– Skal være best på helse
Han synes det er særlig gledelig at NMBU Veterinærhøgskolen fikk markert seg som sterke på fiskehelse.
– Når du ser titlene på foredragene, ser du hvor mangfoldig forskningen vår er, men helse, velferd og dødelighet går igjen som en rød tråd gjennom de fleste presentasjonene. Det er bra at vi får vist fram både tyngden og bredden vår på dette området, for det skal vi være best på ved Veterinærhøgskolen.
Genetikk er viktig
Genetikken er en viktig nøkkel til å forstå de biologiske problemene i laksenæringen, og Fakultet for biovitenskap ved NMBU bidro med tre genetikkforedrag på Havbruk. Biovit-forskningen som ble lagt fram dekket svært ulike problemstillinger, som for eksempel hvordan vi kan erstatte dyreforsøk med forsøk på lakseceller, og hvordan vi kan bruke molekylære markører til å vite når laksen er klar for sjøvann.
─ Klarer vi å anvende denne forskningen på en god måte vil dette bedre fiskevelferden og øke bærekraften i næringen, sier Simen Rød Sandve, som er professor i genetikk ved NMBU.
Under finner du en oversikt over hvem som deltok fra NMBU. Trykker du på lenkene, kommer du til sammendrag av innleggene.
Foredrag ved NMBU-forskere på Havbruk 2024
Behov for mikronæringsstoffer og motstandsdyktighet mot smittsomme sykdommer hos laks
Trond Kortner, førsteamanuensis, Veterinærhøgskolen, Faggruppe for ernæring og helse
Skinn som løsner fra laksefilet.
Eunice Boahemaa-Kobil, overingeniør, BIOVIT, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Støy som mulig stressfaktor og velferdsutfordring i oppdrettsnæringen.
Marco Vindas, førsteamanuensis, Veterinærhøgskolen, Faggruppe for biokjemi og fysiologi
Gressproteiner til laks i ferskvann: Effekt på fiskevekst, fôrutnyttelse, fiskevelferd og farge
Turid Mørkøre, professor, BIOVIT, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Vil mRNA-LNP vaksiner være effektive i laks.
Lars Ole Sti Dahl, stipendiat, Veterinærhøgskolen, Faggruppe for virologi
Genuttrykk fra 3000 gjellebiopsier i ferskvann gir ny innsikt i markører for vekst og dødelighet i sjø hos Atlantisk laks.
Simen Sandve, professor, BIOVIT, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Randomisert ko-habitant forsøksdesign med kontinuerlige kameraregistreringer for evaluering av tiltak mot sår.
Arnfinn Aunsmo, professor II, Veterinærhøgskolen, Seksjon for dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin
Laksens genetikk påvirker mangfoldet av mikrobielle organismer og metabolske funksjoner i tarmen.
Cathrine Brekke, forsker, BIOVIT, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Molekylære analyser av PMCV infeksjon.
Espen Rimstad, professor, Veterinærhøgskolen, Faggruppe for virologi
Binding av PRV til røde blodceller: En nøkkelfaktor i utvikling av HSMB?
Øystein Wessel, forsker, Veterinærhøgskolen, Faggruppe for virologi
Dødsårsaker hos norsk oppdrettslaks etter mekanisk avlusning.
Nanna Kristine Ringstad, stipendiat, Veterinærhøgskolen, Seksjon for dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin
Karakterisering av «inneklemt tarm» hos oppdrettstorsk.
Guro Løkka, forsker, Veterinærhøgskolen, Faggruppe for ernæring og helse
Effekten av ulike lysregimer i smoltifiseringsprosessen på laksens helse og prestasjon gjennom settefiskfasen og videre ut i sjø.
Alexander Figenschou, stipendiat, Veterinærhøgskolen, Seksjon for dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin
Salmonid alphavirus akkumulerer spesifikke delesjonsvarianter av genomet som kan ha betydning for begrensning av infeksjon.
Fabian Kropp, stipendiat, Veterinærhøgskolen, Faggruppe for akvamedisin
Høyoppløselig struktur av T13-kapsidet til IPNV – den infeksiøse viruspartikkel.
Amr Gamil, forsker, Veterinærhøgskolen, Faggruppe for akvamedisin