I mai 2024 forsvarte Berit Rønsen sin avhandling med tittelen "Norsk hagekunst mot et moderne samfunn – 1930-50. Intensjoner og idealer i en brytningstid." Dette er en PhD avhandling som har basert seg på de unike samlingene i arkivet.
Gjennom sitt PhD-prosjekt har Rønsen benyttet seg av arkivstudier som en sentral metode, og hun har grundig utforsket historiske dokumenter fra samlingene for å avdekke hagearkitektenes praksis og intensjoner i denne perioden.
Hagekunstens utvikling i Norge på 1930- og 40-tallet er et felt som hittil har vært lite utforsket. Denne epoken markerer begynnelsen på en profesjonalisering av utdannelsen og den faglige organiseringen av hagearkitektene, samtidig som det er en tid hvor kvinner begynte å gjøre sitt inntog i profesjonen.
Med tilgang til rik arkivdokumentasjon har Rønsen valgt å fokusere på tre hovedtemaer, som kort vil bli presentert her.
Gode bondehager: fra elitekultur til folkekultur
Historien og dokumentasjonen fra en av de første konkurransene arrangert av Norsk Hagearkitekt og Anleggsgartnerlag, i samarbeid med Selskapet Havedyrkningens Venner, i perioden 1936-39 gir et unikt innblikk i fagmiljøets arbeid på den tiden. Konkurransens mål var å finne design og utforming for den «gode bondehagen».
Arkivmaterialet plasseres i en historisk og ideologisk kontekst, som en del av prosesser som bidro til å gjøre hagekunsten tilgjengelig for et bredere lag av befolkningen - «fra elitekultur til folkekultur» - i første halvdel av 1900-tallet.
Bondehagekonkurransen og andre konkurranser i det nyetablerte norske hagearkitektmiljøet har tidligere vært lite studert av forskere.
Resultatene, som er samlet i en egen artikkel, gir innsikt i organisasjoner, enkeltpersoner og posisjoner i den tidlige fasen av det organiserte fagmiljøet.
Faggruppen betraktet sitt arbeid som et felles samfunnsoppdrag, med vekt på ideer om modernisering og sosial utjevning.
Berit Rønsens forskning gir en dypere forståelse av de faglige arbeids- og beslutningsprosessene på den tiden. Tegningene og juryens bedømmelser, som fungerer som verdifulle primærkilder, gir innsikt i de gjeldende idealene for bondehager på 1930-tallet.
De første kvinnelige hagearkitektene
Mens hagekunsten ble stadig mer tilgjengelig og tilpasset vanlige folk, begynte også kvinner å etablere seg som profesjonelle hagearkitekter.
Den neste delen av PhD-prosjektet og en tilhørende artikkel fokuserer på en av de første kvinnelige hagearkitektene i Norge: Torborg Zimmer. Hun etablerte sitt kontor i Bergen i 1936 og spilte en betydelig rolle i norsk hagekunst og landskapsarkitektur gjennom store deler av 1900-tallet.
Som en av de første kvinnene i faget var Zimmer en viktig banebryter, aktiv i den faglige diskursen og en formidler av internasjonale ideer og stiler til Norge. Til tross for hennes betydning i fagets historie, er hun fortsatt relativt lite kjent.
Utsnitt fra Bergens Aftenblad (1936)
Kvinner i landskapsarkitekturen har fått begrenset oppmerksomhet sammenlignet med menn, både i Norge og andre nordiske land.
Artikkelen bidrar til å utvide forståelsen av fagets utvikling ved å fremheve historien til en av de kvinnelige aktørene. Kvinners deltakelse har hatt en betydelig innvirkning på utviklingen av landskapsarkitektur som fagdisiplin.
Rønsen presenterer ny forskning basert på arkivmateriale fra Torborg Zimmers tegnestue i perioden 1935-1948.
Fra denne perioden består Zimmers samling av 110 oppdrag, hovedsakelig private hageprosjekter i og rundt Bergen og Stavanger. Torborg Zimmer Frölich gjorde betydelige bidrag til norsk hagekunst på 1900-tallet gjennom sine private hageprosjekter.
Hun huskes som en pioner både som kvinne i faget og for sin modernistiske visjon, som brakte nye ideer til landet og bidro til utviklingen av hagekunsten.
Funksjonalismen i hagekunsten?
Det er forsket mye på funksjonalismen i norsk arkitektur, men perioden er nesten helt utelatt når det gjelder hagekunst.
I sin siste artikkel stiller Berit Rønsen spørsmålet: Hvordan kom funksjonalismen til uttrykk i hagekunsten? Og hvordan oversatte norske hagearkitekter de internasjonale ideene til sin egen kontekst?
Svaret ligger i prinsipper som forenklet utforming, privatliv og sunn livsførsel, som utgjorde grunnlaget for hagearkitektenes anbefalinger på 1930-tallet.
Hagearkitektene var preget av sin tid, og modernismens gjennombrudd sammen med den funksjonalistiske tankegangen påvirket deres fagmiljø like mye som arkitektenes.
I et funksjonalistisk perspektiv var den estetiske utformingen like viktig som den praktiske. En forståelse av naturen og idealet om hagen som et rekreasjonsområde i hjemmet var også en vesentlig del av funksjonalismen i hagekunsten – med vekt på naturens rolle i menneskets liv.
Denne tankegangen speiler idealene om lys og luft i funkisarkitekturen, men innen hagekunsten fikk disse funksjonalistiske ideene naturlig nok mer plass, ettersom hagekunst alltid relaterer seg til uterommet og naturen på forskjellige måter.
Hagekunsten ble dermed et konkret verktøy for å fremme både mental og fysisk folkehelse i denne perioden.
At det profesjonelle fagmiljøet begynte å interessere seg for småhager og at hagekunst også skulle tilrettelegge for arbeiderfamiliens privatliv, representerte et klart brudd med lange tradisjoner i faget. Dette skiftet markerer en bevegelse av hagekunsten fra en elitekultur til en bredere folkekultur, slik vi kjenner den i dag.
Nye perspektiver på norsk hagekunst
PhD-avhandlingen gir nye perspektiver på utviklingen av norsk hagekunst og hagearkitektenes fagmiljø på 1930- og 40-tallet, samt deres rolle i samfunnsutviklingen.
Forskningen er relevant ikke bare for historieforskning innen hagekunst, men også for praksisfeltet innen landskapsarkitektur og andre forskningsfelt som arkitekturforskning og kvinneforskning.
Den gir norske landskapsarkitekter en dypere forståelse av deres faglige historiske forankring og utvikling, helt fra det første kullet av hagearkitekter ble uteksaminert i 1921 og etter at NLA ble grunnlagt i 1929.
Arbeidet er også svært relevant i dagens diskusjon om landskapsarkitekturens bidrag til samfunnet, bærekraftig samfunnsutvikling og håndteringen av de globale utfordringene vi står overfor.
Gjennom en grundig utforskning av en sentral periode i norsk hagekunsthistorie, gir avhandlingen verdifulle innsikter som kan informere både dagens og fremtidens faglige praksis og forskning.
Mer informasjon:
PhD avhandlingen til Berit Rønsen i Brage
Artikkelen her laget i samarbeid med PhD Berit Rønsen.