Berit Rønsens doktorgradsforskning kaster lys over aspekter ved hagekunstens utvikling i Norge på 1930- og 40-tallet. Med dette bidrar hun til å styrke kunnskapen på et hittil lite utforsket felt innen hagekunsthistorien.
Kunnskap om hagehistorien er avgjørende for god og bærekraftig forvaltning av historiske grøntanlegg. Rønsens arbeid bidrar derfor både til å fylle et gap i vår forståelse av utviklingen av norsk hagekunst og styrker samtidig kunnskapsgrunnlaget for kulturmiljøforvaltningen.
Rønsen fokuserer spesielt på norske hagearkitekters arbeid med private villa- og bondehager i perioden. Sentrale spørsmål som har ledet forskningen inkluderer hva som kjennetegnet norsk hagekunst på denne tiden, og hvordan fagmiljøet jobbet med utviklingen av hagekunsten med ulike formål og intensjoner.
– Kunnskap om hagehistorien er nødvendig for å sikre god forvalting av historiske hageanlegg, forklarer Rønsen som til daglig jobber hos Riksantikvaren.
Avhandlingens funn avdekker blant annet at profesjonaliseringen av yrket og demokratiseringsprosessen i samfunnet på denne tiden, påvirket hagearkitektenes rolleforståelse og intensjoner. Forskningen viser hvordan hagearkitekter spilte en aktiv rolle i å spre kunnskap om hagekunst til et bredere publikum, med mål om å gjøre gleden og de helsebringende effektene av moderne hagekunst tilgjengelig for flere.
– Forskningen min viser et fagmiljø som på ulike måter drev det vi kan kalle folkeopplysning om hagekunst. Hagearkitekter med en intensjon om å bringe hagekunsten ut til et bredere lag av befolkningen, slik at flere kunne nyte godt av dens gleder og ikke minst helsebringende effekter på kropp og sjel, sier Rønsen.
Metodisk sett har arkivstudier vært en sentral del av forskningen. Ved å undersøke historiske dokumenter har forskningen gitt oss innsikt i hagearkitektenes praksis og intensjoner på den tiden.
Samlet sett gir denne doktorgradsforskningen nye perspektiver på utviklingen av norsk hagekunst og hagearkitektens fagmiljø på 1930- og 40-tallet. Ved å belyse ulike aspekter ved det som skjedde i perioden, bidrar studien til en dypere forståelse av hagekunstens historie og dens rolle i samfunnsutviklingen.
Resultatene av forskningen vil ikke bare være relevant for historieforskningen i faget, men også for praksisfeltet innen landskapsarkitektur og andre forskningsfelt som arkitekturforskning og kvinneforskning. Denne kunnskapen vil også styrke grunnlaget for kulturmiljøforvaltningen og bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling ved å fremheve verdien av historiske hager som kulturminner.
Berit Rønsen forsvarer sin doktorgradsavhandling Norsk hagekunst mot et moderne samfunn – 1930-50. Intensjoner og idealer i en brytningstid 31. mai 2024. Se disputasopplaget.
Kontakt
Berit Rønsen
Stipendiat / Seniorrådgiver ved Kulturminneavdelingen, Riksantikvaren
