Hestens hjertefunksjon

Av Constanze Fintl

Hester på galoppbanen.
Hester trenger god hjerte- og lungekapasitet for å prestere på toppnivå.Foto: Constanze Fintl




God hjerte- og lungekapasitet er en forutsetning for at en hest skal kunne prestere godt. Ved Dyresykehuset – hest har vi svært god kompetanse på hjertelidelser hos hest, og kan tilby nødvendige undersøkelser for utredning av disse.

Fra den nye hesteklinikken på NMBU

FAkta:

Hestens hjerte

  • Hestens hjerte har gjennom målrettet avl utviklet en stor kapasitet som muliggjør høy atletisk kapasitet.
  • Både bilyder og rytmevariasjoner på hjertet er vanlig hos hester, men utfordringen ligger i å skille de som er av betydning.
  • Hjertesykdom kan påvirke hesten prestasjonsevne, og utgjøre en sikkerhetsrisiko for både hest og rytter.
  • Undersøkelse med både EKG, ultralyd, og blodprøver er viktige redskaper i utredning av hjerteproblemer hos hest.
  • Dyresykehuset – hest kan utføre alle disse undersøkelsene, og gjør mange hjerteutredinger hvert år.
  • Hvis mistanke om hjertesykdom, ta kontakt med oss for råd og videre utredning
Mer om våre fagfolk ved Dyresykehuset – hest

Konkurransehester er toppatleter på lik linje med andre idrettsutøvere. En forutsetning for å kunne prestere er å ha god hjerte- og lungekapasitet. Målrettet avl har over tid fremskaffet individer som har nettopp dette.  

Det kan man se når man måler hestens evne til å ta opp oksygen. Noen av de høyeste målinger av maksimalt oksygenopptak som er gjort hos mennesker var av skikongen Bjørn Dæhlie og syklisten Oskar Svendsen. Disse hadde målinger på henholdsvis 93 og 97,5 ml/kg/min, og så langt er det få utøvere som har vært i nærheten av dette.  

Til sammenligning har en «vanlig» fullblodshest et oksygenopptak på ca. 180 ml/kg/min. Dette er selvfølgelig bare én indikasjon på atletisk kapasitet og utholdenhet, men for å få til dette kreves gode lunger og en effektiv hjertepumpe. 

Normalt hjerte for en hest 

Hjertet til en hest veier omtrent 1 prosent av hestens kroppsvekt. Det vil si ca. 5 kilogram hos en 500 kilos hest. Enkelte elitehester har blitt undersøkt etter deres død, og hjertet har vist seg å være betydelig større enn gjennomsnittet. For eksempel var det estimert at galopphesten Secretariat (amerikansk Triple Crown vinner i 1973) sitt hjerte veide over 8 kilo da han døde i 1989. 

Hos en normalt frisk hest pumper hjertet ut ca. 1 liter blod per hjerteslag, og dermed ca. 30-40 liter per minutt i hvile. Under maksimal belastning øker dette til ca. 1,5 liter per hjerteslag, og kombinert med en høy hjertefrekvens vil hjertet da pumpe ut opp mot 350 liter blod i minuttet. For å klare dette behøver hesten et friskt og sterkt hjerte. Heldigvis er det ikke ofte at hjertet svikter hos en hest, men når det gjør det kan det være dramatisk. 

Hjerteklaffer som lekker 

Det er hovedsakelig to ting som kan resultere i at hjertet ikke fungerer så effektivt som det skal. Det ene er at hjerteklaffene kan lekke, og det andre er at hjerterytmen er uregelmessig under belastning 

Hjerteklaffene fungerer som enveisventiler, og sørger for at alt blodet går i én retning. Først opp til lungene for å få oksygen, og deretter ut i kroppen for å levere blodet. Hvis klaffene lekker, går ikke alt blodet i én retning, og dermed er ikke hjertet lenger så effektivt.  

Fordi hesten har en enorm hjertekapasitet, må en slik lekkasje være relativt stor før det begynner å påvirke hestens prestasjonsevne. Hvis prestasjonsevnen skulle bli påvirket, merker man først og fremst at hesten ikke orker like mye som før. Det er ekstremt sjeldent at hester kollapser under anstrengelse på grunn av at en hjerteklaff lekker.  

Ved undersøkelse vil veterinæren først lytte nøye på hjertet for å høre etter en suselyd på hjertet forårsaket av en slik lekkasje. Hvis veterinæren oppdager dette, og tror at det kan ha betydning for hestens prestasjonsevne, må det undersøkes videre med ultralyd. Bruk av ultralyd vil kunne påvise at en hjerteklaff lekker, hvilken klaff som lekker, hvor stor lekkasjen er, og om hjertet klarer å kompensere for lekkasjen. 

Det er vanlig at hjerteklaffer lekker litt. I de fleste tilfeller betyr det ingen ting for hestens prestasjonsevne. Ved større lekkasjer kan det derimot være av betydning. Det er dessverre ingen behandling for hjerteklaffer som har en betydelig lekkasje, og anbefalingen vil i de fleste tilfeller være at hesten blir pensjonert fra konkurranseaktivitet, og med nøye oppfølging etterpå. 

Unormal hjerterytme 

Det andre hovedproblemet som kan oppstå er en unormal hjerterytme. Dette kan være betydelig mer dramatisk, og i verste fall føre til kollaps og død.  

Heldigvis er det som regel ikke så dramatisk, og det er ganske vanlig at hester har en litt uregelmessig hjerterytme ikke bare i hvile, men også under og rett etter anstrengelse. De som har det i hvile bryr vi oss sjelden om, forutsatt at det forsvinner under anstrengelse. 

Noen hester har derimot tilsynelatende normal hjerterytme i hvile, men har en uregelmessig hjerterytme under anstrengelse. En belastnings EKG er derfor ofte svært nyttig. 

EKG-undersøkelsen vil kunne bekrefte at hesten har en uregelmessig hjerterytme, men også omfanget av uregelmessigheten og ikke minst hvor i hjertet den oppstår. Det sistnevnte er veldig viktig å vite fordi dette i stor grad avgjør hva man gjør videre med hesten. Hvis hjerterytmeforstyrrelsen kommer fra forkamrene er vi mindre bekymret for at hesten skal kollapse under anstrengelse, men det kan likevel være alvorlig nok til å påvirke hestens prestasjonsevne. Den kanskje vanligste hjerterytmeforstyrrelsen som påvirker hestens prestasjonsevne er forkammerflimmer (atrieflimmer). Dette må behandles for at hesten skal kunne prestere på et aktivt konkurransenivå. 

De hjerterytmeforstyrrelsene som bekymrer mest, er likevel de som starter i de store hjertekamrene (ventriklene). Det er disse som i verste fall kan føre til at en hest kollapser og dør under anstrengelse. Her er det igjen utrolig viktig med en belastnings EKG for å prøve å fange opp hester med denne type rytmeforstyrrelse.  

Dette kan oppstå i forbindelse med annen sykdom, som for eksempel infeksjoner hesten har i kroppen. Når slike hjerterytmeforstyrrelser blir oppdaget, prøver veterinærene alltid å utelukke mulige underliggende årsaker.  

Hvis ikke noen åpenbar grunn blir funnet, vil veterinæren oftest anbefale en periode med hvile, og kanskje også generell betennelsesdempende behandling før hesten settes i gang igjen. Årsaken er at hvile kan forebygge permanente skader i hjertet. Slike permanente skader gjør at hjerterytmeforstyrrelser blir et vedvarende problem, og risiko for hesten. Det kan i noen tilfeller være best å pensjonere hesten fra løpskarrieren. 

I sammendrag har hesten en formidabel hjertekapasitet, og det er heldigvis ikke ofte at det er hjertet som er årsaken til at hesten ikke presterer. Likevel, noen ganger svikter det også her, og da er det viktig å finne ut hva den underliggende årsaken er, fordi konsekvensene kan være svært alvorlige. Vi på Dyresykehuset –hest undersøker mange hjertepasienter hvert år, og kan tilby EKG i hvile og under belastning, samt full ultralydundersøkelse av hjertet, og nødvendige blodprøver. 

Ta kontakt hvis du har en hest som trenger hjerteutredning.

Publisert - Oppdatert

Del på