Verdens land har forpliktet seg til å verne natur og stanse global oppvarming. Men dette klarer vi ikke dersom vi fortsetter å verdsette natur slik vi gjør nå, viser ny studie i Nature.
I 2022 gikk verden sammen om naturavtalen, og med Parisavtalen ble vi i 2015 enige om å bremse utslipp av klimagasser. Men lite skjer. I beslutninger gjort både av politikere og det private vinner omtrent alltid de økonomiske hensynene – og naturen taper.
– Vi kan løse natur- og klimakrisa. Men vi må tenke helt nytt når vi verdsetter naturen og ressursene den gir oss, sier Arild Vatn, medforfatter i den nye studien og forsker ved NMBU.
Les også: Klar melding fra forskere: Politikerne må tenke annerledes for lykkes i klimakampen (aftenposten.no)
Natur- og klimakrisen er en «verdikrise»
En ensidig verdsetting av naturen er hovedårsaken til naturkrisen, påpeker den nye studien. Forskere fra over 50 land slår fast at kortsiktige økonomiske hensyn fortsatt prioriteres over naturmangfold og miljø.
Natur verdsettes i dag først og fremst gjennom markedet, og hvorvidt noe kan omsettes der. Eksempler er olje, strøm og tømmer.
Resultatet er at vi uforminsket slipper ut klimagasser, og urørt natur blir ødelagt. I Norge ser vi dette blant annet i de store naturinngrepene fra hytte- og veiutbygging.
Forskerne varsler om at vi nå må snu. Andre verdier må synliggjøres og få større betydning i alle beslutninger som berører natur og klima. Men hvilke verdier snakker vi om?
– Dette er verdier som at naturen kan bidra til god vannkvalitet og rensing av luft. Og natur huser også en rekke arter som må overleve dersom naturen fortsatt skal være livsgrunnlag for oss mennesker, forklarer Vatn.
Vatn og forskerne snakker også om at natur har noe de kaller relasjonell verdi: Naturen gir oss opplevelser, identitet og steder å være sammen og slappe av. Den har en videre, kulturell betydning.
– Slike verdier er det vanskelig å sette en pris på, og fanges ikke opp i markedet, sier Vatn.
Dette gjenspeiles med andre ord ikke på prislappen når vi skal handle i butikken.
Nye tanker, stemmer og rammer
Forskerne konkluderer altså at markedsverdi ikke lenger kan være enerådende i vurdering av natur. Vi må endre tilnærming skal vi redde kloden.
Ingen tror at dette er lett å få til. Men i studien har man funnet fremgangsmåter for å få bedre beslutninger. Det handler både om å lage nye rammer for beslutninger, men også om å inkludere befolkningen.
– Forskning har vist at de ikke-økonomiske verdiene i natur har ganske stor betydning for mennesker, kanskje større enn man skulle tro, sier Vatn.
Dermed vil mobilisering av befolkningen føre til at andre naturverdier enn de materielle blir vektlagt. Dette har man sett blant annet i Frankrike, da man inkluderte befolkningen når ny klimapolitikk skulle bestemmes.
Studien viser at det finnes mange metoder for å fange opp hvordan befolkningen verdsetter natur. Såkalte «folkepaneler» er en av dem. Men de benyttes sjeldent av politikere og andre som beslutter.
I omstillingen vi må gjennom, må også selve rammeverket for naturforvaltning endres, sier studien.
– Vi må endre lovene og reglene som setter rammer for beslutninger og rettighetsavveininger. Og vi må redefinere begreper som «utvikling» og «velstand», forklarer Vatn.
Dette må på plass skal vi løse utfordringer med tap av naturmangfold og endring av klima.
Artikkelen i Nature har identifisert en etappevis fremgangsmåte. Denne fremgangsmåten innebærer at øvrige verdier enn de økonomiske må få fanges opp, befolkningen må delta i beslutninger, og det må vurderes institusjonelle endringer.
– Klimatrusselen har vekket oss. Nå håper jeg vi makter å få til de langsiktige endringene som kan redde naturen, sier Vatn.
Les studien på nature.com: Diverse values of nature for sustainability | Nature
Norske forfattere i den internasjonale studien:
- Arild Vatn (forsker ved NMBU)
- Erik Gomez-Baggethun (forsker ved NMBU)
- David N. Barton (forsker ved NINA)
Studien var ledet av professor Unai Pascual, og er basert på Naturpanelets rapport om verdier og verdsetting av natur (2022).