– Vi trenger minst en akademisk podkast innen hvert fagområde, sier NMBUs Gaute Einevoll. Selv har han nylig lansert en innen teoretisk nevrovitenskap – i tillegg til sin populære «Vett og Vitenskap», som har en mye bredere målgruppe.
– Jeg mener at det å ha minst én "akademisk podkast" innenfor et fagområde er viktig, på samme måte som det er viktig å ha vitenskapelige journaler hvor forskere på fagområdet kan publisere også "smale" vitenskapelige arbeider (og gode lærebøker), sier Einevoll.
Dette har han også skrevet en kronikk hos Khrono om.
Fra før driver han podkasten «Vett og Vitenskap», som tar mål av seg å bedrive allmenn folkeopplysning om ideer og vitenskap, og når bredt.
Podkasten, som ble lansert i 2019, har mellom 10,000 og 15,000 nedlastninger i måneden. Han forteller at episodene har sånn ca. 6000 nedlastninger i gjennomsnitt, men det er stor variasjon fra episode til episode.
Oppfordrer flere forskere til å lage podkast
– Min nye podkast, «Theoretical Neuroscience», dekker mitt "smale" fagområde teoretisk/matematisk nevrovitenskap, og min oppfordring er at andre forskere bør vurdere å lage en lignende podkast innen sitt fagområde, sier han.
Einevolls nye akademiske podkast er naturlig nok veldig annerledes enn «Vett og Vitenskap».
På sistnevnte inviterer han gjerne aktuelle sakprosaforfattere, forskere eller andre – og tar en populærvitenskapelig tilnærming til temaet.
Gjester har bla. inkludert Hilde Østby om og temaer som kreativitet og ensomhet, en fotballproff - og forskere innen alt fra kjøkkenfysikk til vaksineteknologi - og podkasten har periodevis vært innom forskjellige topplister innen sin nisje.
Viktig for nye faglige impulser
– Når det gjelder teoretisk/matematisk nevrovitenskap så er det bare noe få tusen forskere og forskerstudenter verden over, og bare en håndfull i Norge. Disse er ofte ganske alene på fagfeltet sitt der de jobber, så det å ha en podkast hvor de får nye faglige impulser, kan bety mye, sier han.
Han viser også til at det under pandemien var en del konferanser man skulle ha fysisk som måtte gjøres om til digitale - med det resultatet at de fikk enormt mange flere deltagere.
Et møte han skulle delta på i Australia skulle ha rundt 300 deltagere, men da man ble tvunget til å gjøre det digitalt kom det hele 2000.
– Så det å ha en akademisk podkast, det tror jeg kan være veldig viktig - spesielt for studenter, men egentlig alle som vil holde seg oppdatert og ha et faglig community. Men det finnes ikke mange slike akademiske podkaster, det er flest populærvitenskaplige, påpeker han.
Hjerneinspirasjon
Han fikk ideen til «Theoretical Neuroscience» fordi han hadde erfaring fra «Vett og Vitenskap» og ble inspirert av den amerikanske podkasten «Brain Inspired – where neuroscience and AI converge».
Den podkasten, som lages av en forsker i fagfeltet, hører han på hver episode av.
– Min erfaring er at å lage podkast er veldig lavterskel. For de som liker å snakke med folk er det en fin måte å formidle på, du når veldig mange.
– Konseptet bak akademiske podkaster, med å ha en ekspert som setter seg inn i det andre eksperter har gjort, tror jeg er fornuftig. Å sette seg inn i andre forskeres arbeid er jo noe forskere ofte får gjort for lite av. Selv leser jeg heller ikke så mange populærvitenskapelige bøker, unntatt når jeg forbereder meg til en episode av «Vett og Vitenskap, forteller han.
Viktigst å nå de riktige leserne
– Poenget med disse smale, akademiske podkastene er at de kan være en suksess selv om det bare er 100 lyttere. Det gjelder å få de rette lytterne og lage et miljø. Det er en del av det å lage et community, og en akademisk podkast er nesten som en del av det akademiske virke - en del av det med å holde seg oppdatert, legger han til.
Selv er han heller ikke så opptatt av å følge alle anbefalinger om hva som er de viktigste eller mest trendy suksesskriteriene for en podkast.
– Da jeg begynte med «Vett og Vitenskap» forhørte jeg meg jo litt rundt om hva som fungerte. Mange sa det ikke skal være for langt, det hørte jeg ikke på – målet mitt var å lage en podkast jeg selv liker å høre på og lærer ting selv. Og for å lære ting selv trenger jeg mer enn en halvtime. Dessuten er det morsomt å holde på med podkast: Du får snakke med masse folk, det fint for å holde seg oppdatert og det er ikke veldig vanskelig å lage, avslutter han.
Når Einevoll ikke lager podkast, er han professor i fysikk ved NMBU og UiO. Han underviser kurs, veileder studenter og forsker på hjernen.
Han har lenge vært opptatt av god populærvitenskapelig forskningsformidling, og har stilt opp mye i forskjellige medier – inkludert på TV og radio.
I 2007 gav han ut boken «Hva er fysikk», og i 2005 var han redaktør for boken «Naturens kode» sammen med Eirik Newth.
Innen sitt eget forskningsfelt, som den nye podkasten «Theoretical Neuroscience» retter seg mot, er han også medforfatter i den nyeste versjonen av læreboka "Principles of Computational Modelling in Neuroscience".