Slik kan undervisning gjøre elever til mer aktive medborgere

Av Johanne Høie Kolås

Smilende mann med briller og caps i gråstripete genser

Vi lever i en tid hvor klimaet stadig endrer seg, og hvordan vi lever påvirker både naturen og samfunnet. Øyvind Mathisen har i sitt doktorgradsarbeid sett på hvordan utdanning kan forberede elever til å møte utfordringer knyttet til bærekraft.

Mathisen har forsket på et område som kalles utdanning for bærekraftig utvikling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Ved NMBUs lærerutdanning har de forsket på dette temaet i over 15 år. Utdanning for bærekraftig utvikling skal utvikle elevenes evne til å ta bevisste og bærekraftige valg i hverdagen. Slik skal de kunne håndtere bærekraftsutfordringer både nå og i fremtiden.

Mathisen har undersøkt hvordan undervisning om fornybar energiteknologi kan hjelpe elever til å bli aktive og engasjerte borgere.

– Jeg har jobbet med to kollegaer for å lage og teste et undervisningsopplegg om fornybar energi der elevene får utforske og diskutere. Målet var å forbedre undervisningen om fornybar energi og bærekraft, sier Mathisen.

Tester hvordan undervisning kan gjøre elevene mer engasjerte

Elevene i studien fikk i oppgave å gjøre skolen sin mer bærekraftig ved å undersøke skolens teknologiske energisystemer. Elevene fikk et oppdrag fra fylkeskommunen om å gjøre skolen sin mer bærekraftig og de jobbet derfor med solenergi-teknologier hvor de blant annet deltok i plenumsdiskusjoner om fornybare energi teknologier i bærekraftsperspektiver.

Mathisens forskning viser at selv om elever kan føle at de ikke har kontroll over teknologien, kan de gjennom diskusjoner og praktisk arbeid lære mye om teknologi og bærekraft, og om hvordan man aktivt kan delta i samfunnet.
Han så spesielt nøye på hvordan elever snakker sammen om teknologi og hvordan de lærer om fornybar energi.

– Mine funn viser at elever som diskuterer teknologi i et bærekraftsperspektiv kan øke teknologikompetansen sin og bli mer engasjerte, forklarer Mathisen.
Dette er spesielt viktig når teknologien har både positive og negative sider, og elevene må diskutere moralske og etiske problemstillinger, mener han.

Tett samarbeid mellom lærere og forsker

Mathisen har brukt en forskningsmetode som kalles design-basert forskning. Metoden legger vekt på tett samarbeid mellom forsker og lærere.

– Jeg har jobbet nært med to kollegaer gjennom hele prosessen. I tillegg til undervisningsopplegget, lærte vi også mye om både muligheter og utfordringer ved et slikt samarbeid, sier han.

Øyvind Mathisen forsvarer sitt doktorgradsarbeid "Utvikle og gjennomføre et utforskende elevprosjekt om fornybare energiteknologier i bærekraftsperspektiver i den videregående skolen" tirsdag 10. desember 2024. Se mer informasjon i disputasoppslaget her.

Publisert - Oppdatert

Del på