I et nytt prosjekt skal forskerne finne ut hvordan den norske grana responderer på klimaendringer. Dette skal de gjennom et stort nasjonalt nettverk av målere som overvåker granas helse online.
Klimaendringene kan gi store utfordringer for norsk skog. Den boreale sonen varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.
– Vi har lite kunnskap hvordan skogene våre reagerer på disse endringene, sier professor Line Nybakken.
På den ene siden vil økende temperaturer og lenger vekstsesong antakelig stimulere til økt vekst og produktivitet. På den andre siden vil et mer variabelt klima tvinge frem ekstremperioder med tørke, sen vårfrost, hetebølger og patogener.
– Hvordan vil denne likningen ende? Kanskje de nuller hverandre ut. Vi vet ikke, sier hun.
Hva skjer på innsiden?
I ett nytt prosjekt skal NMBUs forskere undersøke hva som skjer inne i trærne etter hvert som vær og klima endrer seg.
Målet er å etablere et moderne, langsiktig skogovervåkings- og forskningsnettverk på granskog i Norge, men også å samarbeide med andre lignende nettverk under oppbygging ellers i Norden og Europa. Et forprosjekt ble starta i 2022, med 20 målepunkter langs en gradient fra Aremark til Rendalen. Det nye, utvida nettverket vil dekke alle de klimatiske gradientene hvor den norske grana vokser.
Dette skal forskerne gjøre ved å feste såkalte dendrometre på trær over hele Norge. Et dendrometer er en måleenhet som er festet rundt treet [LN1] og måler de små endringene i diameteren til trestammen ettersom vanntilgjengeligheten, treets tilstand, været og andre påvirkninger endres gjennom døgn og årstid.
– Vi skal putte dendrometere på trær over hele landet der gran vokser naturlig, sier Nybakken.
Målerne vil produsere store mengder data om trærnes vekst, helse og vanndynamikk, som sendes fra skogen til NMBUs dataservere flere ganger i timen. Over tid vil forskerne få lange og detaljerte tidsserier som vil gi unik informasjon om hvordan trærne responderer på vær, klima og nedbør.
– I tillegg skal vi undersøke jordsmonnene, næringssirkulasjonen og granrøttene i de samme områdene for å få bedre kunnskap om hvordan grana utnytter vannet under ulike forhold i jorda, sier hun.
Nær-sanntids innblikk i klimaendringene
Kunnskapen om det enkelte treets helse vil forskerne flytte over til hele landskap via avansert digitale kartleggingsmetoder. NMBUs forskere har de siste tredve årene jobbet med skoginventering ved hjelp av forskjellige former for kartleggingsteknologi. Denne kunnskapen skal nå kobles sammen med sanntidsdataene fra dendrometerne ute i skogen.
– De store datasettene fra prosjektet vil sammen med kartleggingsdata fra droner og satelitter gjøre oss i stand til å lage verktøy som automatisk tolker endringer i granas helse, sier Nybakken.
– Dette vil gi oss tilnærmet sanntidsinformasjon om hva som skjer i skogen.
– De neste årene skal vi måle økosystemets respons på klimaendringer i hele landet.
Informasjonen vil bli gjort offentlig tilgjengelig og vil til stor nytte for forskere, skogforvaltere og andre beslutningstakere.
– Målet er blant annet å få til ei nettside der du kan sitte hjemme i stua, klikke deg inn på et kart, og følge granas vekst og vannopptak i Trøndelag, «minutt for minutt». På kort sikt kan dette være nyttig for eksempel for å forutse hvor det er fare for barkbilleangrep eller hvor vi bør tynne for å gi mer vann til gjenstående trær.
– På lengre sikt vil det lære oss hvor grana klarer seg godt også i tørre perioder, og hvor vi heller bør satse på treslag som tåler vannmangel bedre, sier Nybakken.
– Over flere tiår har nemlig gran blitt planta på steder der den egentlig ikke hører hjemme, noe vi straffes for i dag. Forskeren i meg gleder seg også stort til å få et bedre innblikk i voksne trærs tilpasning til årstidene, forsetter hun.
– Den kunnskapen vi har i dag stammer i stor grad fra studier på småplanter i veksthus, men med ny teknologi har vi nå muligheten til å virkelig forstå også de store trærne.
Korte fakta:
Tittel: Predicting the impact of drought and increased temperatures on boreal forest ecosystems in Norway
Varighet: 2024-2027
Ramme: 10 MNOK
Finansiering: Norges forskningsråd
Program: Forskerprosjekt for fornyelse (tematisk utlysning)
Koordinator: NMBU
Partnere: NIBIO, Linneuniversitetet (Sverige), Glommen-Mjøsen, Viken Skog, Allskog, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statsforvalteren i Trøndelag, Statsforvalteren i Innlandet, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Miljødirektoratet, University of Tartu (Estland), CzechGlobe, INRAE/Université Clermont Auvergne (Frankrike), WSL Switzerland, IRNAS Sevilla (Spania), Norsk Elektro Optikk AS (NEO)