Resistente gener er utbredt hos farlig parasitt som er vanlig i norske sauebesetninger

Maiken Gravdals doktorgradsarbeid viser at mage- og tarmparasitter er utbredt i norske saueflokker og at gener som kan gjøre den dødelige parasitten Haemonchus contortus resistent mot det mest brukte parasittmiddelet i Norge, er svært vanlig hos sau i Norge.

Mage- og tarmparasitter hos sau kan føre til sykdom og dårlig dyrevelferd. Alvorlige infeksjoner kan i verste fall være dødelige.

– Mange bønder bruker parasittmidler for å forebygge infeksjoner, men hvis man ikke er restriktive med slike midler, kan det føre til at parasittene blir resistente, forklarer stipendiat Maiken Gravdal.

I sin doktorgradsavhandling har hun undersøkt forekomsten av ulike mage- og tarm-parasitter i norske sauebesetninger, og utbredelsen av resistente gener hos den potensielt dødelige parasitten Haemonchus contortus.

Hun har også undersøkt hvordan norske sauebønder håndterer og behandler parasitter.

Smittes når de beiter

Gravdal forklarer at klimaendringer kan bidra til økt forekomst av parasitter. Sauene blir smittet på beitet ved å få i seg parasittlarver. Inni sauen utvikler larvene seg til voksne parasitter. De produserer egg som skilles ut via sauens avføring, og slik fortsetter syklusen.

– Hvis vi får et varmere og våtere klima, fører det til et miljø som parasittene trives bedre i. Fuktighet er viktig for at parasittene skal utvikle seg fra ett larvestadium til det neste, og det er avgjørende for at sauene blir infisert.

Parasittene er utbredt i hele landet

Gravdal har undersøkt forekomsten av fire typer parasitter, og studiene er basert på et tilfeldig utvalg av 169 saueflokker spredt rundt i landet

Parasitten Teladorsagia circumcincta var mest utbredt hos lam, og forekom i 94 prosent av alle saueflokkene, og DNA fra Trichostrongylus-arter ble observert i rundt halvparten. Resultatene viste også en økning av forekomsten av Nematodirus battus hos lam, noe som kan påvirke tilveksten og føre til sykdomsutbrudd.

Den blodsugende parasitten, Haemonchus contortus, var også svært utbredt og forekom i over 60 prosent av besetningene. Det er en løpeorm som kan gi dødelig sykdom, særlig hos lam på høsten og søyer rundt lamming.

Stipendiat Maiken Gravdal tar avføringsprøve av en sau. — Stipendiat Maiken Gravdal har tatt avføringsprøver at lam og sauer i 169 saueflokker over hele landet.Photo: Asbjørn Haga

Resistent gentype er vanlig

Gravdal har videre undersøkt forekomsten av resistens hos Haemonchus contortus.

– Vi har undersøkt for en spesiell gentype i denne parasitten som er forbundet med resistens mot parasittmiddelet benzimidazol, som er det mest brukte parasittmiddelet for sau i Norge.

Resultatene viser at denne genmutasjonen er vanlig i Norge.

– Vi fant de resistente genene hos de fleste saueflokkene som hadde denne parasitten.

Bekymringsverdige funn

Gravdal sier hun ble overrasket over funnene.

– Vi forventet å finne denne mutasjonen i hovedsak på Vestlandet, på grunn av klimaet og at det har blitt påvist resistens der tidligere. Men vi påviste den i alle regioner i landet, selv om forekomsten var lavere enn på Vestlandet, og det synes jeg er bekymringsverdig.

Bruker parasittmiddel forebyggende

Den tredje delen av studien var en spørreundersøkelse blant sauebøndene, der Gravdal spurte om hvordan de forholder seg til mage- og tarmparasitter.

– Det viste seg at det var få som tok avføringsprøver for å sjekke smittepresset i flokken. Det var derimot vanlig å behandle forebyggende med parasittmiddel, uten at man vet om det er nødvendig.

I tillegg svarte kun 10 prosent at de mistenkte at det var resistens mot parasittmidler i deres flokk.

– Våre resultater viser at virkeligheten er en helt annen.

Hun presiserer at selv om den resistente gentypen blir påvist i besetningen, er det ikke nødvendigvis slik at det er resistens i flokken eller at hele parasittpopulasjonen er resistent.

– Det kan for eksempel være at den resistente gentypen utgjør en liten del av den totale parasittpopulasjonen i flokken.

Viktig å være restrikriv

Det store spørsmålet er altså hva man skal gjøre når man først har fått påvist denne gentypen i flokken.

– Det er viktig å være restriktiv med behandlingen. For å vurdere infeksjonsnivået, bør man ta avføringsprøver og sjekke hvor mye parasittegg det er, for å finne ut om det er nødvendig med behandling.

Videre sier Gravdal at man bør endre parasittmiddel og veksle mellom parasittmidler etter et par år for å hindre at parasittene utvikler resistens.

– Det kan være at forekomsten av mutasjonen ikke får noen konsekvenser nå, men hvis man fortsetter å bruke middelet som denne gentypen er resistent mot, slår du ut de gode genene og blir sittende igjen kun med de dårlige, og da får du et problem senere.

Utforingen er at det også finnes parasitter som har utviklet resistens mot flere typer midler. Derfor er det viktig å se på andre tiltak enn medisin også, slik som ulike beitetiltak.

– Animalia har laget en veileder med mange gode råd. Den er fin å bruke som hjelpemiddel både for saueprodusenter og veterinærer

Legg en plan med veterinæren

Gravdal mener det viktigste man kan gjøre er å legge en plan sammen med en veterinær som kjenner flokken, for å redusere smittepresset, finne riktig behandling og evaluere effekten av behandlingen.

– Det er ikke et mål i seg selv at man skal utrydde parasittene. Det er normalt at det er parasitter i naturen og på beite og at sauene får i seg noe, men vi må unngå at vi mister kontroll.

Hun mener det trengs mer forskning på resistente parasitter og effekt av behandling hos norske saueflokker.

– Hvorvidt høy forekomst av den resistente gentypen fører til redusert behandlingseffekt, bør utredes nærmere. Det kan ha stor betydning for saueproduksjonen, dyrehelsa og dyrevelferden.

Maiken gravdal forsvarer sin avhandling "Species and benzimidazole resistance profiles of ovine gastro-intestinal nematodes across Norway" 8. november 2024.

Les mer om disputasen her.