Cow in methane meter
Methane measurement on pastureFoto: NMBU

Forsøk under norske forhold avklarer om metanproduksjonen fra dyr kan reduseres med beiting, om fôrtilsetninger reduserer metan mer ved tidlig enn sent beiting, og dermed gi bedre estimater av metanproduksjonen.

01 nov. 2023 - 31 okt. 2027

Forskingsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA)

Om prosjektet

  • I dag fôres melkekyr i Norge innendørs store deler av året, med en minimumsperiode på 8 uker utendørs, fortrinnsvis på beite (Storfeforskriften 2004, §10). Denne perioden kan forlenges hvis det viser seg å være gunstig for miljøet.

    Energimessig består fôret til melkekyr av ca. 10 % beite, 44 % ensilasje, 1 % høy og resten kraftfôr. Til sammenligning utgjorde beite, ensilasje og høy henholdsvis 32 %, 8 % og 24 % av fôret for 60 år siden (Gjefsen 2016). Et alternativ til beite er å klippe beitegraset og gi det innendørs. Cut-and-carry (0-beiting) er et aktuelt alternativ til beiting i områder der det er for langt til beite fra gården eller beitearealene er for små eller spredt for ordinær beiting.

    Storfekjøttproduksjonen i Norge er mer avhengig av beite og grovfôr enn melkeproduksjonen. I dag består fôret til storfekyr (på tørrstoffbasis) av ca. 30 % beite, 60 % ensilasje, 9 % halm og 1 % kraftfôr (Samsonstuen et al. 2020b).

    Beregningene skal gjøres nasjonalt og på gårdsnivå basert på resultat fra tidlig og seint i beitesesongen. Følgende antakelser skal testes;

    1. i) under sammenlignbare forhold har melkekyr på beite lavere metanutslip per enhet fôr og per enhet melk enn ved fôring med tilkjørt gress og surfôr innendørs,
    2. ii) effekten av metanhemmere i fôret er større hos melkekyr og kjøttfe tidlig enn seint i beitesesongen,
    3. iii) dagens HolosNor- og HolosNorBeef-modeller overestimerer metanutslipp fra mjølkeku og kjøttfe på beite.
  • Hovedformålet med MethanePasture er å forbedre bærekraften i drøvtyggerproduksjonen og de nasjonale beregningene av klimagassutslipp ved å identifisere potensialet for metanreduksjon ved beitebruk og effekten av tilsetningsstoffer som gis til melke- og kjøttkyr tidlig og sent i beitesesongen. Våre spesifikke mål

    1. Å vurdere forskjellen i metanproduksjon fra høytytende melkekyr på beite sammenlignet med innendørs fôring med gras og gressensilasje.
    2. Å kvantifisere reduksjonseffektiviteten til et avbøtende tiltak (fôrtilsetning) hos melkekyr tidlig og sent i beitesesongen.
    3. Å kvantifisere effektiviteten av et avbøtende tiltak (fôrtilsetning) hos kjøttkyr tidlig og sent i beitesesongen.
    4. Forbedre estimatene av enterisk CH4 på beite i HolosNor-modellene og bruke de forbedrede modellene til å estimere effekten av beite og tilsetningsstoffer på netto klimagassutslipp fra beitende melkekyr og kjøttfe.

    Det er forventet at prosjektet gjennom bedre rådgivningsverktøy og seks involverte aktører fra landbruks- og næringsmiddelindustrien vil sikre brukervennlige og målrettede tiltak for næring og samfunn. Dette skal skje gjennom anvendt kunnskap og helhetlige løsninger skapt i prosjektet som verifiserer redusert klimagassutslipp fra mjølkeku og kjøttfe på beite sammenlignet med innefôring.

  • MetanPasture er rettet mot det landbrukspolitiske målet og temaområdet "Bærekraftig landbruk med reduserte klimagassutslipp gjennom hele verdikjeden". MethanePasture vil gi generell innsikt i produksjonen av metan fra melkekyr og storfekyr på beite, og spesifikk innsikt i effektiviteten av tilsetningsstoffer under norske forhold.

    Ved å inkludere en gårdsmodelleringstilnærming og betydelig involvering av seks aktører fra landbruks- og næringsmiddelindustrien, gir MethanePasture anvendt kunnskap for helhetlige løsninger som reduserer klimagassutslipp fra drøvtyggerproduksjon. Ved å fylle kunnskapshullet om hvorvidt beite i seg selv kan redusere metanutslippene, og om metanreduserende fôrtilsetningsstoffer er mer effektive ved tidlig beitebruk, vil det gi betydelige og tidsriktige fordeler for samfunnet og industrien.

    I tillegg bidrar MethanePasture til det tematiske området "Matsikkerhet og beredskap". Melk og kjøtt fra drøvtyggere representerer norsk matproduksjon basert på en nasjonal og fornybar fôrressurs. Bedre utnyttelse av norske fôrressurser styrker matberedskapen.

    Tilgang til beitemarker er dessuten et produksjonssystem som fremmer dyrehelse og dyrevelferd, og ved å inkludere marker og områder som i dag ikke beites eller høstes, vil utnyttelsen av nasjonale fôrressurser øke. Et forventet resultat av MethanePasture er derfor å øke bruken av beiteressurser, inkludert udyrkede områder, som et verktøy for å bidra til effektive, bærekraftige produksjonssystemer, og dermed er MethanePasture også rettet mot temaområdet "Landbruksproduksjon i hele landet".


    Eksterne deltakere:

    • External collaborator: Frigga-Dohme Meier, Agroscope, Switzerland
    • External collaborator: Stephanie Terry, Agriculture and Agri-Food Canada, Canada
    • Industry partners: Animalia, Nortura, TYR, KLF, Tine, Felleskjøpet fôrutvikling