Melanin-baserte visuelle signaler hos Atlantisk laks: En tverrfaglig tilnærming

Om prosjektet

Distinkte pigmenteringsmønstre dannet av svarte flekker eller striper er vanlige i en rekke arter i hele dyreriket – fra insekter til pattedyr, fugler og fisk.

Dette prosjektet handler om de karakteristiske svarte flekkene på det ellers sølvblanke skinnet til laks. Disse flekkene består av det svarte pigmentet melanin, det samme molekylet som gir pattedyr som tigre og geparder deres karakteristiske mønster.

• Sammendrag

  Fargetegninger i form av svarte prikker eller striper kan både signalisere dominans og gi kamuflasje i naturen, og er utbredt hos en rekke pattedyr, fugler, og fisk. Dette prosjektet handler om de karakteristiske svarte prikkene i den ellers blanke huden på laks. Prikkene består av fargestoffet melanin, samme pigment som gir pattedyr som sjiraff, tiger og leopard sine kontrastrike fargetegninger. Antallet og størrelsen på prikkene varierer sterkt mellom ulike individer innenfor samme populasjon, og prikkene inneholder overraskende mye informasjon om individet.

  Fisk som er følsomme for endringer i miljøet og mottagelige for stress og parasitter, har som regel få og små prikker. De taper i kamp om territorier og sosial dominans, og har generelt høyere nivåer av «stresshormonet» kortisol. Hos andre dyr er det klare sammenhenger mellom pigmentering og sosial dominans. Den mørke manken hos dominante hannløver og bryststripen hos kjøttmeis er blant de mest kjente eksemplene. Det hører til historien at hos laks er prikkmønsteret arvbart og individuelt, som ett fingeravtrykk. Det er fristende å si at siden laksefiskene ikke har internett, så bærer de sin sosiale media profil med seg på utsiden av kroppen, men strengt tatt vet vi ennå ikke om fiskene selv sjekker hverandres prikker. Om fisk innretter sin atferd etter hvorledes andre individer ser ut er derfor en av de tingene vi ønsker å finne ut. En annen problemstilling er å undersøke om pigmenteringen påvirkes av stress og sykdom, eller sagt på en annen måte: Om dagsformen synes på utsiden av dyret. Til dette formålet utvikles maskinvare og kunstig intelligens som både kan kjenne igjen individer basert på mønstre i prikkenes konstellasjoner, og registrere om styrken i pigmenteringen blir sterkere eller svakere under ulike miljømessige og fysiologiske forhold. Prosjektet innebærer med dette ett høyt nivå av samarbeid mellom grunnleggende atferdsøkologisk forskning, anvendt biomedisin, og innovativ informasjonsteknologi.

Deltakere

Prosjektleder

Eksterne deltakere:

Christian Schellewald
Researcher SINTEF Ocean

Ole Folkedal
Researcher Institute of Marine Research

Dr M.H.A.G. Gorissen
Radboud Univeriteit, Nijmegen